Hva er dere savner av deres barndom?

[jessica90]

Hvis dere syns det skal være en annen sted,si i fra.

Ingen bekymring eller ansvar friheten som barn savner jeg.

Det som jeg savner med barndommen min er å leke ute så mye jeg kunne ingen problemer. Ake ute i snø, syklet når solen skinte og syklet mot vinen og ingen bekymring.

bare friheten.

Tegne i mens min mor lagde matt. Min mor leste bok før jeg la meg til seng, og ikke mins spile fotball og danse.

Endret 26. september 2013 av jessica90

[Gjest BettyBoop]

Hvis dere syns det skal være en annen sted,si i fra.

Ingen bekymring eller ansvar friheten som barn savner jeg.

Det som jeg savner med barndommen min er å leke ute så mye jeg kunne ingen problemer. Ake ute i snø, syklet når solen skinte mot vinen og ingen bekymring.

bare friheten.

Tegne i mens min mor lagde matt. Leste bok før jeg la meg til seng, og ikke mins spile fotball og danse.

at man ikke trengte å bekymre seg over alle voksenting og det var en tid da sex ikke kompliserte noe. Var nok å holde hender så var man kjærester.

[Meridian]

Jeg savner tiden da vi ikke hadde mobil eller internett, og vi ringte med hustelefon, eller vi gikk og ringte på døra og flere og flere ble med for å leke.

Vi avtalte fredag på skolen at vi skulle møtes kl.12 på lørdag på et visst sted i byen for å kjøpe smågodt og å henge litt rundt.

Det var mindre mas og man hadde mer fred og fritid.

Savner at jeg ikke hadde de begrensingene som jeg har idag som voksen.

Savner å sitte i kjelleren til bestemor og se på mens hun lagde lefser på en sånn takke, og kjellerdøra stod åpen og høstsola skinte inn ...

Savner tømmerhuset til bestefar og bestemor, der jeg lå på gulvet på saueskinn med katten, og vi koste oss i påskesola som skinte inne av vinduet... mrrrrrrr....

Og jo, så savner jeg når faren min spilte gitar og sang, eller når moren min satt og malte.

Tiden gikk så sakte før, og alt var så stille og fint...

Endret 26. september 2013 av Bølle

[Gjest BettyBoop]

Jeg savner tiden da vi ikke hadde mobil eller internett, og vi ringte med hustelefon, eller vi gikk og ringte på døra og flere og flere ble med for å leke.

Vi avtalte fredag på skolen at vi skulle møtes kl.12 på lørdag på et visst sted i byen for å kjøpe smågodt og å henge litt rundt.

Det var mindre mas og man hadde mer fred og fritid.

Savner at jeg ikke hadde de begrensingene som jeg har idag som voksen.

Ja det men at vi ringte på døra savner jeg og. At man slapp å hele tiden ringe for å høre om det passet først liksom.

[Meridian]

Ja det men at vi ringte på døra savner jeg og. At man slapp å hele tiden ringe for å høre om det passet først liksom.

Da kunne man bare si nei, eller "jeg må spise middag nå, men jeg kommer etter"

[Meridian]

at man ikke trengte å bekymre seg over alle voksenting og det var en tid da sex ikke kompliserte noe. Var nok å holde hender så var man kjærester.

Det holdt massevis å bare være avstandsforelsket, og man var mer opptatt av å leke med venninner.

[AnonymBruker]

Ingenting. Hvorfor skal jeg savne mobbingen, venneløsheten og at voksne styrte hver millimeter av livet mitt? Jeg elsker å være voksen!

Anonymous poster hash: 3202f...54a

[Meridian]

Ingenting. Hvorfor skal jeg savne mobbingen, venneløsheten og at voksne styrte hver millimeter av livet mitt? Jeg elsker å være voksen!

Anonymous poster hash: 3202f...54a

Når det går den veien, kan jeg forstå det. Selv hater jeg å være voksen, og savner barndommen før jeg ble 10-12 år.

[AnonymBruker]

Jeg savner at det er greit å være sårbar og ha en dårlig periode, uten å stemples som taper.

Anonymous poster hash: 4df0b...17a

[Pinto2013]

Jeg savner mest at tida gikk så sakte!

[Meridian]

Jeg savner at det er greit å være sårbar og ha en dårlig periode, uten å stemples som taper.

Anonymous poster hash: 4df0b...17a

Man er da ikke taper om man er sårbar eller har en dårlig periode om man er voksen?

[Gjest]

Jeg savner fotball på løkka, det å våkne en lørdagsmorgen å omtrent ikke få av seg pysjen før det bar ut for å bygge hytte eller å ake. Lukten av varme trær i solsteika, nystekte boller med brunost og kakao etter en lang dag i snøen. At om jeg hadde fem kroner var jeg rik og kunne springe til kiosken og kjøpe godteri.

Hvordan man brukte beina eller sykkel, og ikke telefoner og bil.

Å gå på slang etter epler og bære på sensommeren, og å bruke regnværsdagene til å spille nintendo eller space invaders.

Følelsen av å være bra nok akkurat som du er og prestasjon var et fremmedord.

Edit: Og mammas eventyr!

Endret 26. september 2013 av Konekon

[Gjest BettyBoop]

Når det går den veien, kan jeg forstå det. Selv hater jeg å være voksen, og savner barndommen før jeg ble 10-12 år.

jeg savner barndommen før jeg begynte på skolen.

[AnonymBruker]

savner å bare være liten, og ikke ha noe som helst ansvar.

Anonymous poster hash: e4d0d...142

[Gjest BettyBoop]

Jeg savner mest at tida gikk så sakte!

Ja man hadde all verdens tid og jeg husker jeg ikke kunne fatte hva voksne mente med å si at tiden gikk så fort.

Endret 26. september 2013 av BettyBoop

[AnonymBruker]

Det jeg savner fra min barndom er folk som har gått bort nå, ellers så syns jeg at jeg har det ganske likt nå, som i min barndom.

Anonymous poster hash: a0432...45c

[Ciara]

Jeg savner

- følelsen av å ligge i sengen min og høre tven fra stua eller mamma og pappa snakke og vite at jeg var fullstendig trygg (det er vondt å tenke på at ikke alle har opplevd dette!)

- Da pappa og jeg kjørte hjem fra barnehagen. Det var 80-tallet, pappa hadde alltid en pakke Toy i bilen, det var sommer og det blåste inn gjennom åpent bilvindu

- Å krype opp i senga til mamma og pappa om morgenen i helgene. Så varmt og trygt det var mellom dem.

- Når pappa og jeg spilte spill. Husker jeg fikk Nintendo og pappa syntes Super Mario 1 var like gøy som jeg. Og skadefro i spill som vi kan være, lo vi godt hver gang den andre døde

Generelt er det følelsen av trygghet og ansvarsløshet jeg er glad for å ha hatt. Vissheten om at mamma og pappa alltid ville ordne opp

[AnonymBruker]

Jeg savner ikke mye. Jeg var et utrygt og bekymret barn som ikke hadde det greit verken i familien eller på skolen. De negative opplevelsene overskygger de positive for min del. Når jeg en gang la meg i foreldrene mine sin seng husker jeg bare hvordan de begge bare vendte seg bort fra meg og hvordan jeg lå der "alene" og hørte på hvordan de pustet og snorket. Jeg husker alle gangene jeg ikke ble inkludert på skolen, og at jeg var mye ensom, osv.

Jeg har det mye bedre nå som voksen Nå har jeg et vanlig a4 liv, og senvirkningene av barndommen min har begynt å gi seg.

Anonymous poster hash: ed6ae...ed0

[Ivana]

savner mye (/alt) av barndommen, ser tilbake på den som en fantastisk tid. Skulle gjerne vært barn bare for en dag igjen, uten bry og bekymringer, hjemme hos mamma og pappa, i gode game dager..

[AnonymBruker]

Savner besteforeldre som er gått bort, som vi feiret jul med. Slike kjempekoselige juler med snø, juleevangeliet og nissen som kom. De forventningene, spenningen og suget i magen av frydefull kveld med masse gaver. Som jeg lengter etter den skikkelige og gode barndomsjulestemningen. Jul i skomakergata på tv, de røde nissene mamma pyntet med osv. Juletreet kom opp lille julaften. Dette savner jeg mest. Den ordentlige glede og spenningen. Jo eldre jeg ble så fløt det litt ut, vi ble større, fikk bare klær og utstyr til hjem.

Prøver nå å lage magisk jul til mine barn, men er ikke det samme som da vi var barn. De er spente og glade de også, men det er noe med den gammeldagse julen. Nå starter jo julen i slutten på september og magien blir litt borte.

Ellers savner jeg friheten og 0 bekymringer.

Anonymous poster hash: 0aac3...fee