AnonymBruker Skrevet 23. september 2013 #1 Skrevet 23. september 2013 Har nettopp flyttet inn i en meget fin leilighet ikke langt ifra familien min - altså ikke mer enn 2 min unna. Jeg er 21 år fra vestlandet. Har ikke flyttet før, men har bodd hos kjæresten i en leilighet i Oslo i omtrent to år. Det har ikke vært noe problem, og det har vært kjempedeilig å "bo for meg selv". Men... nå som jeg faktisk har flyttet alle tingene mine, alt jeg eier, så vil jeg ikke. Jeg føler ikke at det er hjemmet mitt. Jeg bor sammen med kjæresten min og han trives, men jeg gjør ikke det. Jeg savner jenterommet hjemme hos mamma og pappa - jeg føler meg helt knust. Gråter for meg selv men skjønner egentlig ikke hvorfor. Det var ikke sånn det skulle føles. Jeg har til og med lånt sofaen og bordet til foreldrene mine som jeg bruker til jeg har fått sofaen jeg har bestilt, men det hjelper ikke. Hva skal jeg gjøre? Anonymous poster hash: b934a...bca
AnonymBruker Skrevet 23. september 2013 #2 Skrevet 23. september 2013 Det går over! Jeg syntes også det var tøft å flytte hjemmefra "permanent", men det gikk seg til etter hvert. Det ble mye koseligere og mer "stas" å komme hjem til foreldrene mine på besøk etter jeg hadde flyttet. Jeg hadde allerede et godt forhold til foreldrene mine før jeg flyttet (og det høres det ut som du også har), men etterpå har det faktisk blitt enda bedre. Vi er liksom mer likeverdige, også har vi jo mer å snakke om når vi ikke møtes hver dag. Alle overganger i livet kan være litt tøffe, men det er jo slik man kommer seg framover. Det går nok bedre etter hvert! Anonymous poster hash: 719d4...6fe 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå