Jeg har kostet Norge masse penger...

[AnonymBruker]

I tillegg til velferdsgoder alle i Norge får, som gratis skolegang og stipend mens jeg var under utdanning, har det offentlige måttet betale mye pga meg. Jeg fikk barn som tenåring og fikk derfor støtte til utdanning. Da jeg var 17-23 fikk jeg leie leilighet ganske billig gjennom et kommunalt prosjekt. På slutten av studiet mitt fikk jeg store psykiske problemer og ble lagt inn på psykiatrisk sykehus. Der var jeg i 6 måneder. Etter noen måneder med jobb ble jeg sykmeldt og har siden det vært på midlertidige ordninger hos NAV. Jeg er i perioder storforbruker av helsetjenester. Dette betaler jeg bare ca 2000 kr i året for selv. Medisinene mine er rådyre egentlig, men jeg får alt på blå resept. Nå har jeg vært på arbeidsavklaring i et par måneder der de konkluderte med at jeg ikke kan jobbe. Ergo blir jeg antakelig varig uføretrygdet.

Jeg har merket at det råder en veldig negativ stemning mot uføretrygdede i det siste. Det jeg lurer på er egentlig om hva folk synes. Er det rimelig at det offentlige skal betale alt for meg hele livet? Synes dere velferdsordningene er for generøse? Er det noe på listen over jeg ikke burde fått? Familien min har god økonomi og jeg er gift med en mann som er i full jobb. Burde ytelsene vært behovsprøvet?

P.S. Jeg glemte at studielånet mitt blir slettet hvis jeg får innvilget uføretrygd i listen over.

Anonymous poster hash: 2da7f...f0c

[Gjest Lincoln]

Det eneste som er "galt" med deg er altså at du har en eller annen diffus psykisk lidelse. Det er vel også tilfellet med de fleste andre uføretrygdede, spesielt på kvinnesiden.

Merkelig nok er det ingen som lider av slike diffuse psykologiske lidelser i fattige land. Der må man jobbe eller så får man sulte.

Jeg føler meg rimelig trygg på at dette gjelder deg også. Hvis du måtte jobbet så hadde du fint greid det. Men du må ikke, derfor gjør du det ikke.

Endret 22. september 2013 av Lincoln

[AnonymBruker]

Det eneste som er "galt" med deg er altså at du har en eller annen diffus psykisk lidelse. Det er vel også tilfellet med de fleste andre uføretrygdede, spesielt på kvinnesiden.

Jeg har schizoaffektiv lidelse

Anonymous poster hash: 2da7f...f0c

[AnonymBruker]

- Ved utgangen av juni i år er det 9700 unge uførepensjonister i alderen 18 til 29 år. Omkring tre prosent av alle uføre er yngre enn 30 år, og bare i løpet av det siste året har denne gruppen økt med 840 personer. Menn er i flertall.

http://www.bt.no/jobb/Enda-flere-unge-ufore-2756724.html#.Uj73T-caySM

Det er ganske at interessant!

Til TS: vær takknemlig for hjelpen du får. Det hjelper ikke å trykke seg selv ned ved å tenke slik som du gjør her.

Anonymous poster hash: f0b08...2e2

[AnonymBruker]

Til TS: vær takknemlig for hjelpen du får. Det hjelper ikke å trykke seg selv ned ved å tenke slik som du gjør her.

Anonymous poster hash: f0b08...2e2

Jeg trykker meg ikke ned. Jeg lurer bare på hva andre tenker om dette.

Anonymous poster hash: 2da7f...f0c

[AnonymBruker]

For dem som trenger dem synes jeg de er slik de burde være. Dessverre tar ikke den økonomiske virkeligheten hensyn til hva folk synes er riktig. På sikt kommer vi ikke til å ha råd til å bruke så mye penger på velferd som vi gjør nå, og dette kommer til å ramme bl.a. nivået på pensjon, uføretrygd og andre støtteordninger. Dette begynner å bli tydelig i mange andre europeiske land som ikke har oljepenger, og med mindre avkastningen til oljefondet blir mye større enn den har vært til nå vil det skje gradvis i Norge også når de direkte og indirekte oljeinntektene faller.

Anonymous poster hash: 53419...282

[AnonymBruker]

Jeg koster Norge flesk jeg også, men vi bor tross alt i verdens rikeste land, så jeg orker ikke bruke energi på å ha dårlig samvittighet for det.

Anonymous poster hash: a8b54...cdc

[Gjest åffårno]

Jeg har, og kommer alltid til å betale skatt med glede slik at mennesker i vanskelige livssituasjoner kan ha et verdig liv selv når vanskelige situasjoner oppstår.

"Kravet mitt" er at man gjør det man kan med de evnene man har, og alltid er åpen for å forsøke nye muligheter når helsen tillater det. Det krever hardt arbeid og innsats, men de aller fleste ønsker jo å ha et normalt liv og slippe vanskeligheter og stigmaet det er å stå utenfor samfunnet.

Man kan kanskje si at det kunne vært behovsprøvd, men man kan jo ikke være avhengig av å ha en velbemidlet familie og ektefelle heller.

Det er en type avhengighet jeg ikke ønsker bidra til, og man kan jo spørre seg rent prinsipielt om ikke det ville kunne ført til økt grad av menneskehandel for de som virkelig var i knipen.

"Gift deg med en mann/kvinne med penger eller bo på gata".

Men på sikt vil jo ting som andre her nevner endre seg, fordi inntektene våre synker mens utgiftene øker(eldrebølgen) - så det blir nok ikke slik for alltid dessverre.

[Gjest Arbeider]

Merkelig nok er det ingen som lider av slike diffuse psykologiske lidelser i fattige land. Der må man jobbe eller så får man sulte.

JA TS kunne jo alltids satt seg på et gatehjørne med en kaffekopp eller solgt kroppen sin.

Vært i India og sett selv menn uten armer og ben klare å forsørge seg selv uten hjelp fra staten. Man kan om man vil, eller i hvert fall noen jeg så jo ikke de som ikke klarte seg.

Eller kanskje vi ønsker et bedre samfunn enn de har i fattige land.

TS er du syk så unner jeg deg selvsagt alt du får av hjelp og om jeg ønsker å endre på trygdereglene så er det ikke for å ta de syke, men vi har begrenset med ressurser og mange gode formål, samtidig så er det også slik at økt velferd fører med økt misbruk.

Endret 22. september 2013 av Arbeider

[AnonymBruker]

Det eneste som er "galt" med deg er altså at du har en eller annen diffus psykisk lidelse. Det er vel også tilfellet med de fleste andre uføretrygdede, spesielt på kvinnesiden.

Merkelig nok er det ingen som lider av slike diffuse psykologiske lidelser i fattige land. Der må man jobbe eller så får man sulte.

Jeg føler meg rimelig trygg på at dette gjelder deg også. Hvis du måtte jobbet så hadde du fint greid det. Men du må ikke, derfor gjør du det ikke.

Her har vi en som ønsker å gjøre Norge om til et u-land dere!

Godt du ikke sitter i regjering. (Eller gjør du det?)

Anonymous poster hash: aaa75...fd8

[Gjest made4u]

Ikke alle med psykiske lidelser er i stand til å fungere i arbeidslivet, når det er sagt så er det nok mange uføretrygdede som nok kunne jobbet og fungert greit i en jobb.

[ssecret]

Tenk at vi bor i et land hvor alle bidrar med skatt for å hjelpe til. Det er slik det skal være! Det gir i hvert fall meg trygghet å vite at ting ikke trenger å gå helt på trynet.

[AnonymBruker]

Min mann har ødelagt ryggen og nakken, han har kjempe vondt 24 timer i døgnet, 7 dager i uka. NAV ville uføretrygde han, så han slapp å jobbe. Det sa han plent nei til og han skaffet seg en jobb han kan gjøre hjemme og kan ta smerte pauser etter behov.

Jeg er så stolt av han at det gjør nesten gjør vondt i hjertet. At han kunne fått alt dekket av staten, men han mener så lenge man kan skaffe inntekt selv, så tar man seg sammen og gjør nettopp det.

Jeg mener det finnes en jobb for de fleste der ute. Til og med den guttungen som var i avisa en stund tilbake, som måtte ligge i sykehus seng og ikke kunne røre seg klarte jo å skaffe seg jobb.

Tror mange i Norge sliter med arbeidsviljen.

Anonymous poster hash: fd0e9...adc

[AnonymBruker]

Problemet er vel at folk ikke akkurat "bidrar". De blir tvunget til å dele av sine inntekter for mennesker det er ingen garanti for at de trenger...

Det er sikkert kjempeflott at TS får den støtten hun trenger, men det er noe med innlegget som lukter rart.

Er du stolt av å være en belastning for samfunnet?

Anonymous poster hash: d7f3c...362

[AnonymBruker]

Hvis dere fikk 1 år i Afrika uten penge så ville dere grått for å komme tilbake til Norge og HVILKEN som helst jobb. Det ER for lett å bare FÅ penher her i landet, uansett sykdom eller ei. Er for LETT å kalle seg psykisk syk. Hvorfor er folk så mye mer PSYKISK syke nå enn før?? Jeg mener det er for lett, vi får psykiske lidelser pga vi har det for godt!!

Anonymous poster hash: 5eb75...9e2

[Gjest Lincoln]

Jeg har schizoaffektiv lidelse

Anonymous poster hash: 2da7f...f0c

Jaha. Jeg kan love deg at i Norge for 100 år siden var det ikke en eneste sjel som hadde "schizoaffektiv lidelse". Da hadde de noe som het "ta deg sammen".

[Apis]

Jaha. Jeg kan love deg at i Norge for 100 år siden var det ikke en eneste sjel som hadde "schizoaffektiv lidelse". Da hadde de noe som het "ta deg sammen".

Du tar, nær sagt som vanlig, feil

[ssecret]

Jaha. Jeg kan love deg at i Norge for 100 år siden var det ikke en eneste sjel som hadde "schizoaffektiv lidelse". Da hadde de noe som het "ta deg sammen".

En så trangsynt og uforstående person som deg er det alt for mange av

[AnonymBruker]

Jaha. Jeg kan love deg at i Norge for 100 år siden var det ikke en eneste sjel som hadde "schizoaffektiv lidelse". Da hadde de noe som het "ta deg sammen".

Men så har medisin og psykiatri utviklet seg litt siden da? Helst burde vi vel late ut noen liter blod fra kroppen eller bore et lite hull inn i hodet hvis vi føler oss dårlig. Det de gjorde før må vel funke nå?

Anonymous poster hash: cfe5f...1c3

[AnonymBruker]

Er det ikke morsomt hvordan det alltid er de med åpenbare hull og mangler i kunnskap og forståelse innen et eller flere tema som uttaler seg mest høylytt? Dunning-Kruger.

Anonymous poster hash: 94840...e8d