Hva skal jeg gjøre?

[AnonymBruker]

Jeg er alene med 2 barn, jobber egentlig i barnehage, har vært sykmeldt siden februar pga depresjoner og det er ankselig å komme tilbake den jobben. pga ryggen bør jeg heller ikke jobbe med småbarn, og jeg liker ikke snakke i stor samlinger ol. Så hva i alle dager skal jeg bytte jobb til? Skal i møte med nav neste uke. Men trenger noen ideer på jobber som jeg kan gjøre uten at det blir for mye psykologi, jeg har nok med meg selv og som har arbeidstid på dagen. Skal sjekke om jeg kan gå på skole, men har ikke mulighet til å ta lån da jeg har gamle studielånet hos innkreving og jeg har ikek råd til 80000 som det er for å løse det fra statens innkreving. Føler jeg har skikkeilg satt meg selv i det...

Anonymous poster hash: a39ae...133

[Antique]

Hva med å tenke ut hva du liker å gjøre? Er du glad i å lage mat, vaske/rydde, drive med noe kreativt etc? Når du har kartlagt hva du liker å gjøre osv, kan du jo starte med å se hva du faktisk har kapasitet til å jobbe med i forhold til erfaring/utdanning/helse/rygg osv

[AnonymBruker]

Det var det, jeg har alltid jobber i barnehage ol. Så er så låst til å se andre ting, og tenke at jeg kan gjøre annet. Et alternativ er å jobbe som assistent med et barn eller noe i den duren. Jeg er barne og ungdomsarbeider, jobbe i kantine kan være et alternativ,er glad i lage mat og dandere og slikt eller som kjøkkenassistent eller hva det heter... Har også tenkt på telefonselger el, siden det går bra å snakke i telefon og syns ikke det er skummelt a en eller annen merkelig grunn... men alle slike stillingsannonser står det jo at man må være utadvent og det er jo ikke jeg. Liker å være kreativ, og annet hos meg er jeg flink til å organisere og ordne. Men hjemme er det rot i papirer da det minner meg om vonde tider.... Min psykolog kom med kommentaren da jeg sa at jeg liker faktisk å organisere og ordne oppe i slikt, så tenkte på kontorarbeider el. men fikk da kjapt tilbakemelding men da må du ordne opp for deg selv først... Hun vil skal sitte i kassa på rimi el. noe jeg ikke har lyst til... føler den sosiale angsten biter meg i ræva bare av tanken.... ble litt satt ut, og har ikke gått tilbake dit pga det. Når jeg først sier noe tenker kan være greit, så sier hun sånn. følte meg så dum som nevnte det. For er vel mange som er sånn, lettere å ordne hos andre enn seg selv? (ble litt utenfor her, men måtte bare lufte det)

Anonymous poster hash: a39ae...133

[AnonymBruker]

Ser er veldig var på tilbakemeldinger, leste om å være høysensitiv, alltid vist at jeg er veldig følsom, men ah, det gjør livet så jævlig vanskelig. Kan jeg ikke bare fortsette videre som andre, og drite i ting folk sier og ikke analysere alt de sier ?

Anonymous poster hash: a39ae...133