Jeg er så lei av angst!

[AnonymBruker]

Jeg er så ufattelig lei av å slite med angst! I mitt tilfelle er det panikkangst som dominerer, men jeg har også hatt generalisert angst siden jeg var ei lita jente - men det takler jeg veldig mye bedre enn panikkanfallene... Akkurat nå er jeg i en periode hvor jeg føler at jeg holder på å bli gal, og det skremmer meg.

Jeg har gått på Cipralex (nå: Escitalopram) siden 2006, og hadde i grunnen ekstremt god nytte av medisinen frem til for ca. et halvt år siden. Det henger nok sammen med at jeg har begynt å studere hjemmefra, og ikke lenger har noe "konkret"/"fysisk" å gå til på dagtid.

Nå vurderer jeg både akupunktur og hypnoterapi, og jeg vet at trening må til - jeg tilbringer nå det meste av døgnet foran PCen... Jeg ble henvist til psykolog i 2006, men han fastslo at han nok ikke kunne hjelpe meg fordi jeg ifølge ham slet med kjærlighetssorg og hadde så god peiling på hva som feilte meg. Han sa stort sett ja og ha uansett, så ikke mye hjelp å få der.

Jeg har søkt på mange ledige stillinger i løpet av de siste månedene for å få noe fornuftig å gjøre (slik at jeg kan studere på deltid), men det er ikke mange jeg er kvalifisert for med tanke på at jeg ikke enda har en fullverdig utdannelse, ei heller har jeg mye arbeidserfaring. Ergo har jeg ikke fått noe napp enda. Søker for øvrig på omtrent alt av stillinger (renholder, nattevakt, sekretær, butikkmedarbeider etc), men det er jo mange om beinet.

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men det hadde vært fint å høre fra andre som har erfaring med for eksempel hypnoterapi, akupunkter o.l. mot psykiske lidelser.

Anonymous poster hash: a2509...1cf

[AnonymBruker]

Jeg tror også det at du nå studerer hjemmefra er grunnen til at du plutselig har begynt å slite igjen. Når man er deprimert så hjelper det veldig å ha noe "fysisk" å gå til hver dag. Å bli sittende hjemme med tankene sine som du nå gjør fordi du studerer hjemmefra er ikke bra.

Anonymous poster hash: 5863f...575

[AnonymBruker]

Gå til fastlegen din og be om en ny henvisning til spesialisthelsetjenesten. Jeg har forsøkt å håndtere panikkangst (del av PTSD) på egenhånd, det gikk IKKE bra. Du trenger hjelp!

Anonymous poster hash: 9059a...aaf

[kareen]

Jeg hadde det litt slik som deg, og jeg ble etter mange år heldigvis hjelp etter å ha brutt sammen hos fastlegen. Han sendte meg til DPS og til en psykiater (ikke psykolog). Det tok en stund før jeg merket noen forskjell, men i dag ser jeg at det gjorde all verdens forskjell. Psykiateren hadde et mer biologisk innblikk i angsten, og hjalp meg med å ufarliggjøre den fullstendig. Hun var mer en lærer og samtalepartner enn kun en lyttende terapeut. Jeg gikk aldri på noen medisiner, det nektet jeg. I dag er jeg mye bedre og er så glad for at jeg gjorde noe med det.

Så gå til fastlegen (skriv gjerne et brev på forhånd som beskriver situasjonen din), krev henvisning og finn en psykolog/psykiater som fungerer for deg. Du trenger hjelp.

I tillegg anbefaler jeg virkelig ikke å studere hjemmefra i den tilstanden du er i. Jeg gjorde også det, og ble mye verre det året.

Jeg har dessverre ikke noe erfaring med akupunktur eller hypnoterapi, men jeg vet at det hjelper for noen.

[Gjest abcdefgh]

Synd å si det men det er ingen quick fix for angst. Det eneste som duger mot panikkangst er undervisning og målrettet eksponeringsterapi over tid. Som AB1 påpeker så er nok studere hjemmefra det verste du kan gjøre i en slik situasjon (utenom å sitte hjemme og gjøre ingenting). Ellers er det godt å se at du er lei av å ha det slik. Det er et bra steg på veg mot motivasjon til forbedring. Hva lever du av nå ? Hva med arbeidspraksis eller annet frivillig arbeid for å komme deg ut om du ikke er avhengig av inntekt?

[AnonymBruker]

Jeg tror også det at du nå studerer hjemmefra er grunnen til at du plutselig har begynt å slite igjen. Når man er deprimert så hjelper det veldig å ha noe "fysisk" å gå til hver dag. Å bli sittende hjemme med tankene sine som du nå gjør fordi du studerer hjemmefra er ikke bra.

Anonymous poster hash: 5863f...575

Takk for svar, jeg er helt enig

Gå til fastlegen din og be om en ny henvisning til spesialisthelsetjenesten. Jeg har forsøkt å håndtere panikkangst (del av PTSD) på egenhånd, det gikk IKKE bra. Du trenger hjelp!

Anonymous poster hash: 9059a...aaf

Jeg skal bestille legetime så snart legekontoret åpner på mandag, er virkelig møkklei nå! Har også kontaktet både akupunktører og psykologer (privatpraktiserende - alle har visst enormt lang ventetid) for å høre om de har ledige timer i nærmeste fremtid; føler at jeg må gjøre ett eller annet for å unngå å gå på veggen.

Jeg hadde det litt slik som deg, og jeg ble etter mange år heldigvis hjelp etter å ha brutt sammen hos fastlegen. Han sendte meg til DPS og til en psykiater (ikke psykolog). Det tok en stund før jeg merket noen forskjell, men i dag ser jeg at det gjorde all verdens forskjell. Psykiateren hadde et mer biologisk innblikk i angsten, og hjalp meg med å ufarliggjøre den fullstendig. Hun var mer en lærer og samtalepartner enn kun en lyttende terapeut. Jeg gikk aldri på noen medisiner, det nektet jeg. I dag er jeg mye bedre og er så glad for at jeg gjorde noe med det.

Så gå til fastlegen (skriv gjerne et brev på forhånd som beskriver situasjonen din), krev henvisning og finn en psykolog/psykiater som fungerer for deg. Du trenger hjelp.

I tillegg anbefaler jeg virkelig ikke å studere hjemmefra i den tilstanden du er i. Jeg gjorde også det, og ble mye verre det året.

Jeg har dessverre ikke noe erfaring med akupunktur eller hypnoterapi, men jeg vet at det hjelper for noen.

Takk for langt og fint svar. Jeg har lest litt rundt omkring på nettet, og der har jeg jo lagt merke til at mange nevner DPS. Det høres så "skummelt" ut, har ikke lyst til å "institusjonalisere" angsten min, om du forstår hva jeg mener. Men jeg er villig til å forsøke alt, og håper at det offentlige kan hjelpe meg - enten det er via DPS eller ved å bli henvist til en privatpraktiserende. Jeg er også åpen for å gå til psykiater, tror nok det kan være fint.

Synd å si det men det er ingen quick fix for angst. Det eneste som duger mot panikkangst er undervisning og målrettet eksponeringsterapi over tid. Som AB1 påpeker så er nok studere hjemmefra det verste du kan gjøre i en slik situasjon (utenom å sitte hjemme og gjøre ingenting). Ellers er det godt å se at du er lei av å ha det slik. Det er et bra steg på veg mot motivasjon til forbedring. Hva lever du av nå ? Hva med arbeidspraksis eller annet frivillig arbeid for å komme deg ut om du ikke er avhengig av inntekt?

Huff, ja, jeg er smertelig klar over at det ikke er enkelt å jobbe seg gjennom angsten, jeg har nok lent meg for mye på at medisinen fungerte veldig godt.

Jeg lever av studielån (har studert i litt over to år) samt oppsparte midler fra tidligere jobb og fra sparing som tenåring. Jeg har meldt meg som frivillig i Dyrebeskyttelsen, og gleder meg til å bidra på det området. Har vurdert andre områder også, men vet ikke helt hvor? Da jeg var 19 hadde jeg arbeidspraksis i regi av NAV, og trivdes veldig godt med det, så det er ikke utenkelig at jeg ber på mine knær om en ny slik periode.

Anonymous poster hash: a2509...1cf

[AnonymBruker]

Jeg har selv hatt angst/panikk angst. Er mye bedre nå etter å ha lest en bok av en aom heter Wilhelmsen (husker ikke fornavn) mn boka heter "sjef i ditt eget liv" kan anbefales husk at angst er ikke noe man kan eller bør fortrenge, ta heller å "møt" den og kjenn på den.. på den måten lærer hjernen seg at det ikke er farlig og det vil sakte mn sikkert avta. Det siste du må gjøre er å unngå situasjoner som gir deg angst, da forsterkes den betydelig. Det eneste du oppnår med å unngå er at hjernen tror at det gikk bra fordi du unngikk situasjonen, hjernen må lære seg at det går bra å være i disse situasjonene.

Anonymous poster hash: 39438...fd5

[AnonymBruker]

Jeg har selv hatt angst/panikk angst. Er mye bedre nå etter å ha lest en bok av en aom heter Wilhelmsen (husker ikke fornavn) mn boka heter "sjef i ditt eget liv" kan anbefales husk at angst er ikke noe man kan eller bør fortrenge, ta heller å "møt" den og kjenn på den.. på den måten lærer hjernen seg at det ikke er farlig og det vil sakte mn sikkert avta. Det siste du må gjøre er å unngå situasjoner som gir deg angst, da forsterkes den betydelig. Det eneste du oppnår med å unngå er at hjernen tror at det gikk bra fordi du unngikk situasjonen, hjernen må lære seg at det går bra å være i disse situasjonene.

Anonymous poster hash: 39438...fd5

Ingvard Wilhelmsen http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=148066&rom=MP

Anonymous poster hash: 9059a...aaf

[AnonymBruker]

Jeg har selv hatt angst/panikk angst. Er mye bedre nå etter å ha lest en bok av en aom heter Wilhelmsen (husker ikke fornavn) mn boka heter "sjef i ditt eget liv" kan anbefales husk at angst er ikke noe man kan eller bør fortrenge, ta heller å "møt" den og kjenn på den.. på den måten lærer hjernen seg at det ikke er farlig og det vil sakte mn sikkert avta. Det siste du må gjøre er å unngå situasjoner som gir deg angst, da forsterkes den betydelig. Det eneste du oppnår med å unngå er at hjernen tror at det gikk bra fordi du unngikk situasjonen, hjernen må lære seg at det går bra å være i disse situasjonene.

Anonymous poster hash: 39438...fd5

Takk for tipset, skal sjekke ut den boka

Jeg forsøker å "ta imot" angsten, og føler egentlig at jeg har prøvd ulike måter å "ta imot" den på. Med galgenhumor, med sinne, med fortvilelse, med frustrasjon, med "tøffhet" (la det bare komme...), men ingenting har fungert noe særlig. Har lest masse om angst; om symptomer, hvorfor man opplever det og det, hvordan man kan takle anfallene osv. Har dog ikke lest noen typiske selvhjelpsbøker, men skal gjøre det også

Anonymous poster hash: a2509...1cf