Ungdom som dropper ut av videregående...

[smilo]

Man går da sannelig studiespesialisering hvis man ikke vet hva man vil bli...

En elev som er møkk lei teori og ikke eier motivasjon for dette men allikevel ikke vet hva han skal bli har INGENTING på teoriretninger som studiespes. Da er det bedre de tester andre retninger, selv om de ikke finner akkurat det de vil. Sjansen for at de finner noe de interesserer seg for er større på yrkesretningene.

[Avalon]

Jeg droppet selv ut pga. mobbing, utfrysning, baksnakking. Ble også mobbet videre via telefoner, sms og internett. Denne mobbingen resulterte i kronisk søvnproblemer og dyp depresjon. Da fungerte jeg rett og slett ikke i skolen lenger.

[AnonymBruker]

Man går da sannelig studiespesialisering hvis man ikke vet hva man vil bli...

Ehm, nei

Anonymous poster hash: 9e948...9fb

[miramis]

Jeg droppet selv ut pga. mobbing, utfrysning, baksnakking. Ble også mobbet videre via telefoner, sms og internett. Denne mobbingen resulterte i kronisk søvnproblemer og dyp depresjon. Da fungerte jeg rett og slett ikke i skolen lenger.

Kunne du ikke byttet skole da?

En venn av meg hadde det lignende, byttet til skole i et annet fylket og bodde på hybel med noen han fikk svært god kontakt med (han har nå vært sammen i tre år og venter barn med en jente han møtte på nye skolen ^^).

[Gjest Badebuksa]

Jeg synes det er trist at ungdommer dropper ut av videregående skole dersom det er pga mobbing eller sykdom.. Det er nok ikke alltid foreldrenes feil. Det er ikke bare bare å være mor eller far og vite alt om hva man skal gjøre med barna. Men allikevel er jeg sikker på at dersom enkelte foreldre hadde vært mer støttende og ikke dømmende med for mange krav, så kunne saken vært løst for mange ungdommers skyld...

Noen ungdommer er såklart bortskjemte, men jeg tror det er en liten andel av de som dropper ut som er det altså. Og vi har ikke rett til å dømme noen, verken barn eller foreldre. Det kan være gode grunner til at ungdommen droppet ut.

Jeg synes det siste spørsmålet var ganske retorisk

[Alice123]

Det er nok mange fordommer ute og går... Når noen som kjenner meg sånn halvveis (type kollegaer o.l) får vite at jeg ikke har fullført (det er ikke noe jeg sakker så jævlig høyt om, for å si det slik), så utbryter de ALLTID "Hæ?! Men du er jo SMART!"

[AnonymBruker]

Jeg droppet ut av videregående pga mobbing, ekstremt dårlig klassemiljø og depresjon.. Var en kjerring på skolen jeg pratet med, helsesøsteraktig, og hun lovte og lovte, men holdt aldri det hun lovte.

Foreldrene mine viste null forståelse, de truet meg med å kaste meg ut som 16-17-åring. Det gjorde ikke saken bedre? De skammet seg over meg... Når jeg tenker tilbake, burde jeg kanskje egentlog bare stukket av. Det var en gang jeg holdt på å gjøre det. Da de banket meg.

Jeg har visst ikke kommet over det enda, 7 år etter heh.. Det henger igjen..

Anonymous poster hash: e145e...2fd

[AnonymBruker]

Jeg tenker bare en ting egentlig, og det er at jeg har lest maaange CV'er fra folk som søker jobb med sånne tydelige tendenser til at de har droppet ut av den ene utdanningen etter den andre.<br /><br />Det er ikke noe positivt i forhold til å kvalifisere seg for en jobb, i forhold til å vise evne til at man er en arbeidstaker som tar det man starter på alvorlig og gir generelt et rotete inntrykk av søker.<br /><br />Hvis man ikke som foreldre klarer å formidle til ungdommene at disse valgene har betydning og vil følge deg gjennom fremtiden din så gjør man i bunn og grunn ungene en bjørnetjeneste.

Anonymous poster hash: ce731...863

[AnonymBruker]

Har ikke falt noen inn at de som dropper ut, at faget er for vanskelig? Skolen blir for vanskelig. For mange prøver, for mye teori, for mye krav og for mye å huske på, for mye å pugge. Hvorfor skal man måtte pugge og pugge når alle svar finnes på internett, kalkulator osv?? Hvorfor ikke la de får bruke pc fra 2.klasse og ta prøvene med tilgang til internett og la dem få hjelpemilder. Ikke sikkert alle svarene blir rette for det, for det er ikke alle som vet hva de skal søke på og etter for å finne svarene, men da har de faktisk en mulighet til å få bedre karakterer. Ikke sikkert jeg ville fått 6 i matte selv MED tilgang til google og internett

Mindre teori, mer praksis, mer hjelpemilder. VOILA; ungdommen føler de kan noe, og får til noe = de dropper ikke ut av skolen og blir navere!!

Anonymous poster hash: 23fb4...58d

[Avalon]

Kunne du ikke byttet skole da?

En venn av meg hadde det lignende, byttet til skole i et annet fylket og bodde på hybel med noen han fikk svært god kontakt med (han har nå vært sammen i tre år og venter barn med en jente han møtte på nye skolen ^^).

Jeg slet med dyp depresjon fra jeg da var 17-24 år. Søvnproblemene har jeg enda.

Jeg prøvde å jobbe i et år. Så flyttet jeg og begynte på skole igjen, mobbingen fortsatte via internett. Og skolegangen gikk ikke. Jeg var for syk.

Vanlig skole fungerte ikke for meg, så jeg tok utdannelse via NKI og et annet kurs på kvelden for voksne.

Så siden man ikke vet hva folk gjorde istedet da de sluttet, så synes jeg ikke man skal anta at personen fremdeles er ungdom og ikke enda har utdannelse.

Jeg har utdannelse, samboer og nærmer meg 30 år.

[miramis]

Jeg droppet ut av videregående pga mobbing, ekstremt dårlig klassemiljø og depresjon.. Var en kjerring på skolen jeg pratet med, helsesøsteraktig, og hun lovte og lovte, men holdt aldri det hun lovte.

Foreldrene mine viste null forståelse, de truet meg med å kaste meg ut som 16-17-åring. Det gjorde ikke saken bedre? De skammet seg over meg... Når jeg tenker tilbake, burde jeg kanskje egentlog bare stukket av. Det var en gang jeg holdt på å gjøre det. Da de banket meg.

Jeg har visst ikke kommet over det enda, 7 år etter heh.. Det henger igjen..

Anonymous poster hash: e145e...2fd

Så det er 7 år siden? Har du fullført noe utdanning nå, hvis ikke, hva jobber du som?

Har aldri fått helt med meg hva som skjer med de som dropper ut, føles nesten som om de bare har forsvunnet noen ganger.

[Gjest Ciegus]

Jeg mener at det ofte er skolesystemet sin feil. Det er uendelig trist at vi har en skole som ikke har rom for de teorisvake, og som på den måten skaper flere "tapere" enn nødvendig. Noen mennesker er rene genier praktisk sett, men sliter enormt med det teoretiske. Ser virkelig ingen god grunn til at det ikke burde tilbys et godt alternativ til disse også. To dager i uka med teori er kjempemye for en dom sliter på det området.

De jeg kjenner som har droppet ut er utrolig dyktige i det de jobber med, men de har jo lært det på egenhånd, ikke av skolen. Så viljen til å lære er det ikke noe galt med.

Og joda, noen late ungdommer er det også, men dem er det nok av blant de som fullfører også...

[AnonymBruker]

Da jeg startet på videregående flyttet jeg endelig hjemmefra, etter et helt liv med fysisk, psykisk og seksuelt misbruk. Så ble jeg voldtatt 6 mnd etterpå. Holdt faktisk ut til slutten av 2. året. Men da sa ene læreren at han ville ikke gi meg karakter i noen av de 3 fagene, og jeg fikk da ikke starte på 3. året. Jeg hadde ikke hatt for stort fravær, og lå godt an i fagene. Men hadde en del fravær, så han si at siden det ikke lå langt unna grensen så ville han ikke gi karakter. Jeg følte meg rettsløs som barnevernsbarn. Prøvde å prate med rådgiver og rektor på skolen, kom ingen vei.

Alle ville at jeg da skulle starte på helse og sosial året etter, selv om jeg ikke ønsket det. Men jeg prøvde, og det gikk ikke.

Etter dette jobbet jeg i flere år, ble så syk, og var det i mange år. Nå har jeg tatt videregående og tar høyere utdannelse. Jeg var helt på gråten første skoledag på høyskolen. For endelig klarte jeg det som jeg ønsket hele tiden. Selv om det skjedde sent, så skjedde det faktisk. Og jeg vet jeg klarer det, er jo mer motivert enn noensinne.

Anonymous poster hash: 26acf...fc8

[Kassiopeia]

Jeg sluttet når jeg var på mitt andre år, da jeg var helt psykisk utbrent av depresjon, angst, mobbing i form av utestenging og lærere som var totalt inkompetente. Jeg brukte så mye krefter på å tvinge meg i gjennom det første året, at med en gang andre året begynte var det ingenting igjen å hente av krefter.

Men jeg har aldri vært bortskjemt, så jeg forventet ikke å flytte hjem til mamma å leve på henne. Etter at jeg hadde jobbet i butikk et halv år for å spare opp litt penger, flyttet jeg til England for å arbeide der. Det er helt ærlig det beste valget jeg noen sinne kunne tatt. De to årene jeg ble boende der fikk jeg virkelig blomstret som person på alle mulige måter. Jeg gikk fra å være en stille, sjenert og usynlig jente, med null selvinnsikt, selvbilde, personlighet og egne meninger på grunn av fysisk og psykisk vold i 13 år, mobbing osv - til en sprudlende, positiv humørspreder med mange interesser og en stor venneflokk. Jeg begynte å tro på meg selv!

Selv om utdanning er veldig viktig i dagens samfunn, så er det faktisk andre ting som er viktigere! Når jeg ser andre på min alder som nesten er ferdig med høyskoleutdanning og har kommet seg virkelig langt innen karriere, så er det klart jeg blir misunnelig. Men jeg ville aldri valgt annerledes enn det jeg gjorde, for jeg tørr ikke tenke på hvordan jeg hadde vært den dag i dag hvis jeg hadde slitt meg gjennom skolen den gang da. Men nå er jeg enda ung, så en utdannelse har jeg veldig lyst å få meg! Årene siden jeg sluttet har absolutt ikke blitt brukt på latskap, for har jeg ikke jobbet så har jeg gått i full behandling.

Så det er absolutt ikke alle som slutter av latskap, selv om det selvfølgelig er noen som gjør det også. Lillebroren min er et perfekt eksempel på sistnevnte. Foreldrene hans er som to slaver, og han er så bortskjemt at han har mentaliteten til en tre åring virker det som mange ganger. Gutten er myndig, men kan enda ikke skrelle poteter eller gå utenfor husets fire vegger, han må nemlig kjøres overalt. Så jeg skjønner jo godt at sånne som han slutter på skolen gang på gang!

Endret 22. september 2013 av Suvana

[AnonymBruker]

Utifra svarene her er det som jeg trodde. Det ligger grunner bak som gjør at ungdom dropper ut. Er enig med den som svarte at skolesystemet nok har mye av "skylden". Det er ikke lagt opp til å passe for alle, noe man skulle tro var en selvfølge idag.

Ser også at noen har droppet ut pga mobbing. Jeg blir lei meg når jeg leser at det har gått så langt. Utdannelse som er så viktig, også skal andre mennesker ødelegge for noen.

Har ikke droppet ut selv, å mitt barn har heller ikke droppet ut, men begynte å tenke over dette da jeg fikk inntrykk av at en vanlig oppfatning til "dropperne" var latskap og sløve foreldre. Jeg tenkte at så enkelt kan det ikke være.

Godt å lese om dere som tross alt har klart dere bra - selv om forutsetningene kanskje ikke var så lyse. Dere har bevist at dere kan, at dere er minst like mye verdt som andre.

Ts

Anonymous poster hash: 52aff...336

[AnonymBruker]

Jeg tror grunnen til at forfallet i vgs er på 30% ikke er én enkelt grunn, men heller ganske mange forskjellige grunner.

-Sykdom. En i klassen min på vg1 fikk en aggresiv form for kreft først året på vgs, og var til intensiv behandling i 2,5 år. Han gikk ikke på skole i denne tiden. Har møtt på han i ettertid og han har tatt fullført vgs som privatist.

-Svært vanskelige hjemmeforhold. Å bo i samme hus med foreldre som er narkomane, alkoholikere eller har tung pskiatrisk diagnose er veldig tøft. Av de som fullførte var ofte karakterene dårlige og fraværet høyt. En jeg kjenner som hadde en mor med en svært tung psykiatrisk diagnose, gikk fra 2 på vgs som tenåring til bare 5 og 6 i tjueårene. Miljøet i hjemmet har enorm påvirkning på hvordan folk klarer seg på vgs. Som det gikk for kompisen min som gikk fra bunnkarakter til øverste sikt etter han kom i tjueårene og var fri fra å leve med noen med tung psykiatrisk diagnose, så kan mange av de som ikke fullfører skolen pga vanskelige hjemmeforhold, klare seg ganske bra på skolen når de slipper unna å leve i et konstant mareritt.

-Undervisningen har lite relevans til virkeligheten. Når var sist gang du brukte nynorsk dikatanalyse på jobb?! For en person som i utgangspunktet skolelei, er det drepen å måtte bruke time på time på noe som aldri vil være relevant for andre enn den 0,1% delen av befolkningen som er norsklærere.

-Mobbing. Å hver eneste dag dra til et sted man blir mobbet får faktisk noen til å ta selvmord. Mens andre "bare" dropper ut av stedet de blir utsatt for daglig tortur. Hadde det vært et arbeidssted og en ansatt oppført seg sånn mot en annen ansatt, ville det blitt oppsigelse og rettsak med erstatningskrav for tort og svie. Barn er totalt uten rettigheter når det gjelder mobbingen, det er alltid offeret som må bytte skole, aldri mobberen.

Anonymous poster hash: ec5a2...a1b

[AmandaVI]

1. Det er individuelle grunner til at ungdommer dropper ut. Jeg droppet ut etter VK1 og har aldri sett meg tilbake. Jeg anbefaler selvsagt ikke alle å gjøre dette. Jeg gikk på skolen for å lære meg kokkefaget. Men undervisningen var lagt opp slik at det også var medelevenes ansvar å undervise de som var svakstilte og motivere de som ikke gadd å gjøre noe, passe på at de overholdt pausene (peer tutoring). Vi var delt opp i grupper på fire; to sterke og to svake karaktermessig. Og med karaktermessig kan en hel del ting menes. Det fordoblet arbeidsmengden til den delen av klassen som sto sterkest. Jeg hadde gode karakterer, men jeg har alltid vært en streber. Og det er slitsomt nok når man bare har seg selv å tenke på. Der ble jeg ikke hørt, gitt. Frusterende? Hmm... Skolen skulle nemlig kutte ut klasserommene og innføre "skolelandskap" fra VK2 neste år. Det gjorde de gradvis med de jævla gruppene. Det hadde kanskje fungert med en allmennfaglig skole, men ikke en yrkesskole. Yrkesskole er brutalt og som jeg opplevde det, spis eller bli spist. Det er fint for alle ungdommer å involvere seg i andre, men ikke når læreren og rektor fraskriver seg alt ansvar.

2. Det er sju år siden jeg gikk på ungdomsskolen. Jeg bodde på barnevernsinstitusjon, så jeg vet ikke hvordan andres foreldre var. Personalet på hjemmet var stort sett fornøyde bare de fikk tilbakemelding på at jeg hadde møtt opp til timene. Men jeg satte høye krav til meg selv, fordi jeg ville vekk fra det stedet. Det ble ganske slitsomt i lengden. Jeg var så deprimert til slutt at jeg be lagt inn på psykiatrisk avdeling, ironisk nok et av de stedene jeg hadde hatt praksis som institusjonskokk på. Jeg orket ikke mer skole etter det, til tross for press fra alle kanter. Heldigvis ble jeg atten på sykehuset og det ble min avgjørelse. Tror det viktigste jeg tok med meg fra videregående var evnen til å overhøre maset til folk.

3. Rynker litt på nesa når enkelte er litt for kjappe til å si at utdropping skyldes latskap. Min egen utdropping skyldtes flere faktorer og enkelte av disse var ikke skolerelaterte, men de hadde en viss påvirkning på yteevnen min. Ungdommene har ti år med grunnskole bak seg og friskt i minnet. Og som om ikke det var nok, er de nå kanskje på et fremmed sted med helt nye mennesker og lærere, kanskje til og med i en annen kommune. Barne og ungdomsskole er ofte slitsomt nok, og å skulle gå direkte fra det til en for eksempel yrkesskole er tøft, spesielt teori-delen, som ikke bare er åtte timers skoledag, reise til og fra ikke medregnet, men en leksemengde som ikke ligner grisen og som bare tar seg opp fra VK1.

4. Nei.

5. Det blir hele tiden snakket om av sånne PK-folk i skolene og i utdanningssystemet forøvrig at "alle skal inkluderes". Det kan virke som om skolen tror dette kan oppnås ved å stramme inn og stramme inn rammene for "vanlige" elever og bare gi ekstra tilrettelegging til psykisk utviklingshemmede elever, ikke-norsktalende studenter og andre lost causes, i stedet for å gi en plattform til de elevene som kanskje kunne ha utrettet noe, som også kunne ha satt skolen i et godt lys. Så når sterke elever mister motivasjonen og dropper ut har skolene seg selv å takke. 'Medmennesker' kan være forståelsesfulle, men bør absolutt ikke blande seg med mindre de har et tilbud.

Endret 23. september 2013 av AmandaVI

[AnonymBruker]

Man går da sannelig studiespesialisering hvis man ikke vet hva man vil bli...

Ehm, nei. Jeg kunne ALDRI ha gått studiespesialisering, da hadde jeg sluttet på skolen etter en uke.

Jeg valgte naturbruk første gangen, fordi jeg elsket hester. Men grunnen til at jeg droppet ut var fordi jeg ble lei. Så gikk jeg Helse og sosial, fordi jeg elsker barn, men jeg droppet ut på andreåret, siden jeg fant ut at jeg ikke klarte å jobbe med barn pågrunn av min sosiale angst.

Nå skal jeg gå restaurant og matfag neste år, da jeg tror det passer perfekt for meg siden jeg elsker å bake.

Anonymous poster hash: 6fbda...7aa

[AnonymBruker]

Enig med stoff som ikke har relevans til fremtiden. Pugge romertall, regning på indianervis, pugge alle bær i verden, pugge alle hovedsteder, pugge alle byer, pugge dikt og pugga datt. Nei, ikke alle har klisterhjerne og da er det bedre de får bruke hjelpemidler. Man får da bruke rullestol om man er lam, eller krykker om man har brukket foten. Men om hjernen ikke husker så godt, så skal man ikke få bruke kalkulator f.eks??? Denne reformen skolene har å er helt bak mål, derfor kommer det flere og flere skoleleie og skoletapere. De må tenke nytt. Få skolene ut i naturen, visualiser mer, bruk bilder, filmer, musikk ect. Er hundre og ti prosent sikker på at dette ville blitt kjempebra.

Anonymous poster hash: 23fb4...58d

[Gjest Gjest]

Har ikke falt noen inn at de som dropper ut, at faget er for vanskelig? Skolen blir for vanskelig. For mange prøver, for mye teori, for mye krav og for mye å huske på, for mye å pugge. Hvorfor skal man måtte pugge og pugge når alle svar finnes på internett, kalkulator osv?? Hvorfor ikke la de får bruke pc fra 2.klasse og ta prøvene med tilgang til internett og la dem få hjelpemilder. Ikke sikkert alle svarene blir rette for det, for det er ikke alle som vet hva de skal søke på og etter for å finne svarene, men da har de faktisk en mulighet til å få bedre karakterer. Ikke sikkert jeg ville fått 6 i matte selv MED tilgang til google og internett

Mindre teori, mer praksis, mer hjelpemilder. VOILA; ungdommen føler de kan noe, og får til noe = de dropper ikke ut av skolen og blir navere!!

Anonymous poster hash: 23fb4...58d

Hjelpes. Det må gå an å forvente et minste felles multiplum av kunnskap hos voksne mennesker i Norge.