Spørsmål til de som har "stebarn"

[AnonymBruker]

Jeg og samboeren min har vært sammen i et og ett halv år.

Han er kjempe flink med mitt barn som jeg har fra før, men holder er viss avstand. Gir aldri klemmer etc. Dette er ikke noe jeg "krever" at han skal, selvfølgelig.

Hvor nært forhold har dere til deres stebarn?

Anonymous poster hash: c5ce8...084

[AnonymBruker]

Stebarn kommer aldri til å føles som biologiske barn.

Anonymous poster hash: 0d1d3...45f

[AnonymBruker]

Uff da, har barnet samvær med biologisk far ? Og hvor mye er barnet hos far ? Jeg mener at som steforeldre er det viktig å vise at man er glad i sine stebarn som sine biobarn, Stebarn blir aldri helt som sine biobarn, men han må huske på at ditt barn er bare et barn og trenger å føle seg elsket av han også.

Jeg er steforeldre og gir klemmer og kysser til mitt stebarn akkurat som jeg gjør med mine biobarn, gjør ingen forskjell på noen av dem, men jeg vet ikke hvordan det er for stefedre , er kanskje lettere for stemødre?, men det er uansett såååå viktig for barnet ditt at h+n føler seg brydd om og viktig av din samboer.

Anonymous poster hash: 93098...d37

[AnonymBruker]

Stebarn kommer aldri til å føles som biologiske barn. Anonymous poster hash: 0d1d3...45f

Det er helt riktig, men de er like viktige, de er barn de også akkurat som biobarn.

Anonymous poster hash: 93098...d37

[AnonymBruker]

Nå er det ikke alle som er "klemmetyper" å deler ut klem i hytt og pine.

Alder på barnet når dere ble sammen kan også ha litt å si for hvor naturlig det faller seg å bynne å klemme på stebarna.

Jeg har ikke for vane å klemme mine stebarn. De er voksne nå, men var 12-14 år når deres far ogjeg ble sammen. Det betyr ikke at jeg ikke bryr meg om dem. De er to fine personer som jeg har lært å bli veldig glad i. Jeg er nesten like opptatt av dem som mitt eget barn. Kjempestolt når de gjør noe bra. Veldig bekymret hvis de på en eller annen måte sliter. Regner de som familie, de er en like naturlig del av familien som eget barn. Ene er gift og har fått barn mens den andre har kjæreste. Har også blitt veldig glad i disse to + barnebarn.

Så man kan være glad i mennesker uten nødvendigvis å drive å klemme på dem.

Anonymous poster hash: 25e0b...fea

[AnonymBruker]

Jeg er stemor og har ingen egne barn foreløpig. Her er det snakk om 50/50, så vi har h*n annenhver uke. Vi fungerer fint sammen alle tre, men jeg klarer ikke å se på barnet som noe annet enn en som er der annenhver uke. Føler ingen tilknytning. Ikke misforstå, jeg har ingenting imot dette barnet, og jeg behandler h*n veldig bra. Barnet får det h*n trenger, men av kos og klem, blir det aldri mer enn en enkel nattaklem. Lek, latter og læring derimot er det som oftest jeg som står for.

Anonymous poster hash: d0686...131

[AnonymBruker]

Nå er det ikke alle som er "klemmetyper" å deler ut klem i hytt og pine.Alder på barnet når dere ble sammen kan også ha litt å si for hvor naturlig det faller seg å bynne å klemme på stebarna. Jeg har ikke for vane å klemme mine stebarn. De er voksne nå, men var 12-14 år når deres far ogjeg ble sammen. Det betyr ikke at jeg ikke bryr meg om dem. De er to fine personer som jeg har lært å bli veldig glad i. Jeg er nesten like opptatt av dem som mitt eget barn. Kjempestolt når de gjør noe bra. Veldig bekymret hvis de på en eller annen måte sliter. Regner de som familie, de er en like naturlig del av familien som eget barn. Ene er gift og har fått barn mens den andre har kjæreste. Har også blitt veldig glad i disse to + barnebarn. Så man kan være glad i mennesker uten nødvendigvis å drive å klemme på dem. Anonymous poster hash: 25e0b...fea

Skulle du ønske at du klemte på de siden dette var et så sårt tema for deg ?? At jeg skrev i 1 setning at jeg klemmer og kysser på mitt stebarn som på mine biobarn er nå dermed ikke sagt at han skulle gjøre det samme eller alle andre, poenget var at man må ikke forskjells behandle de med negativt kroppsspråk. Og holde avstand fra stebarnet sitt er ikke bra. Det merker de veldig godt.

Anonymous poster hash: 93098...d37

[AnonymBruker]

Skulle du ønske at du klemte på de siden dette var et så sårt tema for deg ?? At jeg skrev i 1 setning at jeg klemmer og kysser på mitt stebarn som på mine biobarn er nå dermed ikke sagt at han skulle gjøre det samme eller alle andre, poenget var at man må ikke forskjells behandle de med negativt kroppsspråk. Og holde avstand fra stebarnet sitt er ikke bra. Det merker de veldig godt.

Anonymous poster hash: 93098...d37

Nei, føler ikke noe stort behov for å klemme på de. Jeg er ingen klemmeperson.

Anonymous poster hash: 25e0b...fea

[TheHairyToothfairy]

jeg er ikke en klemmer, jeg er ikke spesielt god på fysisk kontakt i det hele. men jeg føler det er viktig å være imøtekommende med klem og nærhet selv om det ikke er mitt eget barn. det er en av disse greiene som jeg synes er viktig for å unngå forskjellsbehandlingen/følelsen når det kommer fler barn under samme tak. ingen er mindre viktige enn den andre, og det er griseviktig for meg at ingen barn føler at det er sånn.

[Kassiopeia]

Stebarn kommer aldri til å føles som biologiske barn.

Anonymous poster hash: 0d1d3...45f

Det spørs vel. Min stefar har vært sammen med moren min (av og på) siden jeg var baby, og jeg har aldri følt at han har behandlet oss stebarna noe annerledes enn sine ekte barn. Når jeg var 12 år var det også snakk om adopsjon, men jeg hadde ikke lyst i fall det skulle skremme vekk den ekte faren min, som jeg nesten ikke hadde noe kontakt med. Når moren min og stefaren min hadde en lengre pause i et par år, bodde jeg sammen med han selv om fellesbarnet deres ble boende sammen med mamma. Så jeg har aldri følt meg forskjellsbehandlet.

[AnonymBruker]

Sitat slettet, mod.

TS. Du må se om ditt barn reagerer på at hans stefar holder avstand, er det tilfelle må du prate med samboeren din om det.

Anonymous poster hash: 93098...d37

Endret 20. september 2013 av Sulosi

[AnonymBruker]

jeg er ikke en klemmer, jeg er ikke spesielt god på fysisk kontakt i det hele. men jeg føler det er viktig å være imøtekommende med klem og nærhet selv om det ikke er mitt eget barn. det er en av disse greiene som jeg synes er viktig for å unngå forskjellsbehandlingen/følelsen når det kommer fler barn under samme tak. ingen er mindre viktige enn den andre, og det er griseviktig for meg at ingen barn føler at det er sånn.

som jeg skulle sagt det selv

Anonymous poster hash: 93098...d37

[super-s]

Sitat slettet, mod.

On topic:

Kan det være at han er redd for å klemme på barnet ditt og ha ham/ henne i fanget fordi han er redd for at folk skal tro han er pedofil eller noe sånt? Vet av flere som er skeptiske til å ha barn i fanget sitt (til og med sine egne) på grunn av dette. Ellers kan det være at han er redd for å knytte bånd til ham/henne i tilfelle det skulle bli slutt, eller rett og slett at han ikke er en klemmeperson. Kan være mange årsaker!

Endret 20. september 2013 av Sulosi

[AnonymBruker]

Nå har jeg egne barn på alder med stebarna og jeg klemmer nok ikke så veldig på noen av dem siden alle er fra tretten og opp over.

Jeg har heller ikke den same følelsen for stebarna som for mine egne barn , men legg vekt på at alle skal få den same behandlinga når alle er samla.

Ekstra ting som handling av sko og klær gjør jeg den uka stebarna ikke er hos oss, for dei får sine klær og sko hos moren sin.

Jeg har også yngre barn som jo får klemmer og kos slik man gjør med små barn.

Anonymous poster hash: 2b942...379

[Enyya]

Jeg har en stesønn på 7 og en sønn på 5. Jeg er ikke like glad i stesønnen min som min egen sønn og tror heller aldri jeg blir det. Er jo så klart glad i han også og vi har et greit forhold, men er ikke så veldig preget av kos og nærhet. Det blir bare ikke så naturlig som med min egen sønn og sønnen min er også mer kosete som person. Tenker at det ikke er så farlig om man ikke klemmer og koser på stebarn hele tiden. Hadde vært noe annet hvis han var en liten baby så klart og ikke 7 år;-)

[Lexandra]

Stebarn kommer aldri til å føles som biologiske barn.

Anonymous poster hash: 0d1d3...45f

Uenig , det kommer ann på når i livet man møtes.. Stedattern min som jeg har kjent hele barndommen deler nøyaktig samme plass i hjerte som egne barn ... Eldste sønnen som er 13 år yngre enn meg og var nesten voksen da jeg møtte faren er mer som en svoger/kompis..

[AnonymBruker]

Hvor gammelt er barnet ditt da? Jeg har hatt to runder på dette, en gang med en 6 år gammel jente som satte seg på fanget første dagen og ville ha meg opp i sengen for å lese bok, og en gang med en 11-åring som kikker opp fra TVen og sier hei:-) Sistnevnte klemmer når en reiser bort eller kommer hjem. Hun og faren er kosete sammen, men for meg som kommer utenfra er det vanskelig å vite hva jenta vil oppleve som for mye/for lite/for sent/for tidlig. Ettersom barn blir eldre koser de jo vanligvis lite med andre enn foreldrene, og jeg vil ikke trenge meg på. Vi er forholdsvis ferske.

Anonymous poster hash: 63866...a3f

[AnonymBruker]

Mannen min er helt fantastisk med min sønn. Han klemmer, finner på aktiviteter, viser omsorg mye mer enn det hans egen far noensinne har gjort. Poden min på 5 år sier han har 2 pappaer da blir mannen min veldig glad og rørt. Han behandler han akkuratt som om det skulle vært hans egen. Jeg er heldig!

Anonymous poster hash: 516ff...745

[Sulosi]

Tråden er ryddet for avsporende debatt mellom enkeltbrukere.

Sulosi, mod.

[AnonymBruker]

Jeg heller er ikke like glad i stesønnen min som i mine egne barn. Men jeg er jo glad i han, og jeg forskjellsbehandler de ikke. Men like glad i han det er jeg ikke. Og trur nok ikke han er like glad i meg som i sin mamma og pappa heller. Men at han liker meg og er glad i meg trur jeg nok.

Mer som tante og nevø forhold vist dere skjønner. Ikke helt som sitt eget barn, men like glad i som det skulle være et tantebarn.Vist jeg skulle prøve å sammenligne det med noe. Og jeg har godt forhold til mine søsken og tantebarn, så det er nevnt

Anonymous poster hash: f9ab5...700