Min ekstreme familie!

[AnonymBruker]

Jeg håper du med tid og stunder kan innse at hva enn dine foreldre må ha unnlatt å gjøre i din barndom, så kan ikke det styre livet ditt eller hvordan du forholder deg til andre mennesker nå. Og det er overhodet ikke ment som drittslenging.

Du er søren meg ikke sann altså! For en utrolig nedlatende tone, og for en mangel på innsikt.

Hva jeg og hva TS og andre som fortår henne har gjennomgått er noe du overhodet ikke kan sette deg inn i, og det viser jo de overfladiske og generelle svarene dine.

Såklart man gjør sin del i ethvert "normalt" hjem, men her snakker vi om litt mer spesielle tilstander.

Jeg håper at du selv kan være åpen for at det fins barn og voksne som har en fmailiebakgrunn du ikke har forutsetninger for å forstå, og som egentlig gjør deg diskvalifisert fra å mene noe som helst. Spesielt når dine meninger kun er nedlatende og ment til å såre.

Å kalle det vi/jeg sier for sutring vitner om manglende empati fra din side.

Anonymous poster hash: 40f10...446

[yxnyx]

Du er søren meg ikke sann altså! For en utrolig nedlatende tone, og for en mangel på innsikt.

Hva jeg og hva TS og andre som fortår henne har gjennomgått er noe du overhodet ikke kan sette deg inn i, og det viser jo de overfladiske og generelle svarene dine.

Såklart man gjør sin del i ethvert "normalt" hjem, men her snakker vi om litt mer spesielle tilstander.

Jeg håper at du selv kan være åpen for at det fins barn og voksne som har en fmailiebakgrunn du ikke har forutsetninger for å forstå, og som egentlig gjør deg diskvalifisert fra å mene noe som helst. Spesielt når dine meninger kun er nedlatende og ment til å såre.

Å kalle det vi/jeg sier for sutring vitner om manglende empati fra din side.

Anonymous poster hash: 40f10...446

Jeg skal ikke avspore tråden mer, bare en ting til slutt: Jeg tror du skal være forsiktig med å gi TS råd som om dere var i samme situasjon. Bare fordi en person er misfornøyd med sine foreldre betyr ikke det at h*n har opplevd det samme som deg.

Når det gjelder TS. snakker vi om ei dame som

"synes det er rart foreldrene ikke klarer å passe 1- åringen hennes, de har jo hatt flere barn selv", mao stiller hun i liten grad spørsmålstegn ved foreldrenes generelle omsorgsevne da hun var barn, med unntak av litt rot og manglende tannpuss/overflod av søtsaker.

Er på middag hos foreldrene sine 3-4 ganger hver uke. For min del forteller det at hun sliter mer med grensesetting mer enn noe annet.

Les det hun har skrevet en gang til, og tenk over om det virkelig kan sammenliknes med din situasjon.

[AnonymBruker]

Men ærlig talt, hvis dere spiser middag hos dine foreldre 3-4 ganger hver uke kan du da ikke forvente at de skal opptre som et vertskap hele tiden?

Da blir det mer som en hverdagslig omgang, jeg synes det er helt naturlig. At foreldrene dine da ser på TV og pusler med sitt synes jeg er helt greit i en slik setting. Dere kan jo selv lese avisa, surfe på mobilen, slike vanlige ting.

Og du bør jo ordne deg slik at du kan legge barnet ditt der! Enten det er ei vogn, reiseseng eller en ekstra seng. Du kan gi barnet mat før dere drar, la det hilse på besteforeldrene, og så legge det.

Jeg synes faktisk du høres veldig utakknemlig ut. Foreldrene dine må jo være veldig glad i dere (og jeg vil tro du er mer avhengig av dem enn du tror) når dere omgås så mye.

Så synes jeg også du er litt hysterisk når det gjelder pass av ditt barn. For det første; det er snakk om en ettåring. De er krevende, for en del besteforeldre er de for krevende. For det andre; hvis barnet fryser, så sier han nok fra! For det tredje; små ulykker som at barnet setter ting i halsen er sånt som skjer, det kunne sikkert skjedd hjemme hos deg også.

Til slutt vil jeg vel råde deg til å ta mer kontroll over og kutte ned på kontakten. Dere kan jo ikke rekke stort annen sosial omgang enn foreldrene dine?! Neste gang dere er der, avtal neste middag (en uke fram i tid eller noe) og insister på at den skal være hjemme hos dere. (Nei, virkelig, dere har hatt oss så mye på middag i det siste at nå er det seriøst vår tur! Jeg har funnet noe spennende jeg har lyst til å lage også) Og hold deg til avtalen dere har gjort, ikke gå med på å treffes før dette eller hjemme hos dem.

Jeg har aldri spist middag hos mine foreldre 3-4 ganger per uke. Det skjedde sist da jeg bodde hjemme. Det jeg skrev var at vi kan være INNOM der 3-4 ganger per uke. Og Det kam gjelde en tur innom etter jobb og barnehage i 30 min fordi de ringte og maste.

Jeg har heller ikke et barn som kan legges borte, for så å dra hjem og sove videre. Da blir det ikke søvn på noen før langt på natt. Ja, jeg har selvsagt prøvd det..

Mulig mange ettåringen sier ifra hvis de fryser. Min har ikke vist noe tegn på det noen gang, selv da han helt tydelig er kald, og det fordi han har "så mye han skal gjøre" så jeg tror han bare ignorerer det.

Merkelig hvordan jeg er utakknemlig mot mine foreldre som faktisk er den første de ber om å gjøre de tjenester, mens jeg blir møtt med at alt er så vanskelig hvis jeg spør om noe. Og jeg har bedt de på middag mange ganger, men det har jeg gitt opp. De sier ja, men kan aldri. De liker generelt ikke å dra bort på besøk til noen virker det som. Og det skal være sagt at mine eldre søsken) som ikke har barn aldri blir spurt om tjenester, nei for de har så mye og gjøre må du forstå. Jeg med hus, bil, kjæledyr, full jobb og barn jeg har ikke så mye later de til å tro...

Ettåringen er krevende, selvfølgelig er de det. Derfor har jeg aldri bedt de om å være barnepike, det er det de som har spurt om. Og det er veldig sjelden det er mer enn en time hvis det har skjedd. Og at det skjer ulykker med barn, det er noe helt annerledes enn at du gir de noe som små barn ikke skal ha. (Snakket med helsesøster om akkurat dette og hun sa selv at det var merkelig å gi et barn dette). Og et barn kan falle ned en trapp også, det kan skje det. Men man setter ikke et barn i den situasjonen. Jeg har da alltid vært påpasselig med kjellerdører da jeg har hatt besøk av barn, merkelig at de som har hatt barn før virker til å "glemme" det bestandig. Og dette er en dør som i utganspunktet alltid skal være lukket fordi det er kaldt.

Og jeg forventer ikke at mine foreldre skal "diske" opp da vi er der og selvfølgelig kan de gjøre som de vil. Men hvorfor skal de mase på å få besøk og bli sure for et nei, da de uansett skal sitte på datan eller drive med noe i kjelleren.

Anonymous poster hash: 89750...8da

[AnonymBruker]

Jeg skal ikke avspore tråden mer, bare en ting til slutt: Jeg tror du skal være forsiktig med å gi TS råd som om dere var i samme situasjon. Bare fordi en person er misfornøyd med sine foreldre betyr ikke det at h*n har opplevd det samme som deg.

Når det gjelder TS. snakker vi om ei dame som

"synes det er rart foreldrene ikke klarer å passe 1- åringen hennes, de har jo hatt flere barn selv", mao stiller hun i liten grad spørsmålstegn ved foreldrenes generelle omsorgsevne da hun var barn, med unntak av litt rot og manglende tannpuss/overflod av søtsaker.

Er på middag hos foreldrene sine 3-4 ganger hver uke. For min del forteller det at hun sliter mer med grensesetting mer enn noe annet.

Les det hun har skrevet en gang til, og tenk over om det virkelig kan sammenliknes med din situasjon.

Vet du, jeg tror faktisk det er du som må lese innleggene en gang til.

Jeg har aldri skrevet at vi spiser der 3-4 ganger i uken.

Og jeg har sagt at jeg setter grenser men at det ikke blir respektert.

Men hva jeg sier til deg kommer ikke til å hjelpe. Det jeg skriver om krever en viss evne til å lese mellom linjene. Også en viss empati og medfølelse. At du tror du vet og kan alt er helt i orden, men det viser bare hvor mye du faktisk ikke vet og har opplevd. Og vet du, jeg er glad på dine vegne. Skulle ønske det jeg skrev var like uforståelig for meg..

TS

Anonymous poster hash: 89750...8da