Nervøs..

[AnonymBruker]

Jeg må fortelle noe, som du kanskje kan nyttiggjøre deg av.

For en liten stund siden betrodde en av mine beste venner seg til meg. Hun er veldig forelska i en fyr, sier han er det hun alltid har lett etter, og hun trodde han følte det samme. Så hadde det blitt noe tafsing ved et par anledninger, men han hadde "falt sammen" ganske raskt.

Hun har sine mindre heldige erfaringer med et par mennesker som har brutt henne ned. Så det hun tenkte var at hun ikke var pen nok for han, ikke like tight som eksen hans, og at han ikke likte henne godt nok. Hun skammet seg rett og slett, og hun var lei seg fordi hun trodde hun endelig hadde møtt den hun alltid hadde lett etter.

Jeg sa han kanskje hadde prestasjonsangst, men hun kunne ikke skjønne hvorfor han skulle ha det. Hun er veldig tiltrukket av han, forelsket til og med, og sier han har en fin kropp og ingen grunn til å skamme seg over størrelsen.

Han hadde forklart seg med noe hun ikke riktig forstod, og det var for vagt til at jeg kan hjelpe henne med å konkludere. Hun prøver å akseptere at han ikke føler det riktige for henne, og prøver å holde seg unna han selv om det føles helt feil for henne.

Jeg kjenner ikke hans side av saken, men tenker det er synd om han føler han har vært tydelig på hva problemet er men at hun ikke har forstått det. Hvis han i tillegg unngår henne fordi han er flau over problemet sitt og ikke fordi han ikke er interessert, så er det dobbelt så kjipt. Særlig hvis de begge egentlig bare vil ha hverandre. Når andre mennesker også har sine dårlige erfaringer rundt et sensitivt emne så skal det gjerne litt ekstra til for at det man prøver å si blir forstått riktig.

Uansett kan jeg ikke få sagt dette tydelig nok: KOMMUNIKASJON! KOMMUNIKASJON! KOMMUNIKASJON! Vær 120% sikker på at hun forstår hvorfor det skjer! Ikke pakk problemet inn i alle mulige andre grunner, for det kan mistolkes. Ikke unngå henne heller. Be henne ut, vær pågående, vis at du virkelig liker henne og at det er bare henne du vil ha. Ikke la det vær noen tvil. Du trenger ikke gjøre noe seksuelt. Hvis hun er forelska synes hun sikkert det er godt at dere tar dere god tid med det seksuelle, og utforsker alt mulig annet enn den evinnelige penetreringen. Hvis hun lar seg rive med så er det uansett mange måter du kan tilfredsstille henne på Skulle du være usikker på dine egne evner in the tongue department også: dropp alle forventninger til deg selv og si så søtt du kan at hun må lære deg opp. Hvis du trenger noe småpervers stimuli for å tenne max, så hopp ut i det og si det. Hun blir sikkert bare glad om hun får vite hvordan hun kan gjøre det godt for deg.

Hva er forresten grunnen til at du ikke får den opp? Er det hovedsakelig prestasjonsangst, redd for å ikke være tilstrekkelig og eventuelt høye krav til deg selv, eller er det fordi du egentlig tenner på noe du føler er uakseptabelt?

Anonymous poster hash: 84e56...bae

Først, takk for bra svar! Og historien.

Problemet mitt stammer fra puberteten, følte alle ble menn. Utenom meg. Ikke var jeg sent ut eller noe heller. Tid og med de som var treige ble tilslutt mannfolk. Så kompleksene har alltid vært der. Begynte å trene i tidlig alder. Dette har gitt med myyye selvtillitt. Er rimelig muskulør og trent nå. Er heller ikke en stille og beskjeden type. Sier ifra når jeg må. (Enkelte er redd meg og, har jeg fått høre:P) Får stadig kommentarer på at jeg er fin og har digg kropp. Fint det, men for meg er jeg ikke 100% mann fordi jeg ikke er førnøyd med penis. Har hatt maaange muligheter for sex og kvinnfolk, men har flyktet. Har nå endelig bestemt meg at jeg ikke gidder å leve med dette mer. Så SKAL får slutt på dette nå!

Desverre var min første opplevelse med sex veldig skremmende og flaut. Penis var ikke bare liten og slapp, men livredd. Så ut som en barn nedentil. Min partner var heller ikke særlig hyggelig, så dette ble snakket om blant venniner. Hun var veldig glad i oppmerksomhet fra alle, så følte meg ikke bra nok for henne. Alle forsøk på sex etter dette har endt med halvslapp penis..som ikke kan brukes.

Har snakket sexolog, fastlege, venner og familie om problemet. Men tilslutt handler det kun om å godta seg selv og slappe av. Sex for meg nå, er som oppkjøring:P Prøver Cialis om dagen, noe som har funket delvis. Men har tatt lav dose. Sex utenom penetrening føler jeg at jeg har kontroll på. Fått/få de til å komme med fingre/tunge:)

Anonymous poster hash: d2af3...8e8

[amonyn]

Du har en perfekt størrelse Du bør ikke være noe redd for den

Prestasjonsangst er jo bare et kompliment til damen at du liker henne og vil at alt skal gå bra. Skjer det at du mister ereksjonen sier du bare rett ut at det er for at du er litt redd for å ikke strekke til for du liker henne så godt

Signerer! Jeg hadde bare likt ham enda bedre om han sa noe sånt.

[AnonymBruker]

Problemet mitt stammer fra puberteten, følte alle ble menn. Utenom meg. Ikke var jeg sent ut eller noe heller. Tid og med de som var treige ble tilslutt mannfolk. Så kompleksene har alltid vært der. Begynte å trene i tidlig alder. Dette har gitt med myyye selvtillitt. Er rimelig muskulør og trent nå. Er heller ikke en stille og beskjeden type. Sier ifra når jeg må. (Enkelte er redd meg og, har jeg fått høre:P) Får stadig kommentarer på at jeg er fin og har digg kropp. Fint det, men for meg er jeg ikke 100% mann fordi jeg ikke er førnøyd med penis. Har hatt maaange muligheter for sex og kvinnfolk, men har flyktet. Har nå endelig bestemt meg at jeg ikke gidder å leve med dette mer. Så SKAL får slutt på dette nå!

Desverre var min første opplevelse med sex veldig skremmende og flaut. Penis var ikke bare liten og slapp, men livredd. Så ut som en barn nedentil. Min partner var heller ikke særlig hyggelig, så dette ble snakket om blant venniner. Hun var veldig glad i oppmerksomhet fra alle, så følte meg ikke bra nok for henne. Alle forsøk på sex etter dette har endt med halvslapp penis..som ikke kan brukes.

Anonymous poster hash: d2af3...8e8

Jeg forstår ikke helt hva du mener. Alle ble menn, men ikke du, selv om du ikke var sent ute skriver du. Hva mener du med det, og hva mener du er å "bli mann", og hvordan skulle det ha vært for at du hadde følt deg mer tilpass med deg selv? Vi kan vel lett utelukke at størrelsen er et problem, så akkurat den faktoren er en vrangforestilling du må kjempe deg ut av.

Synd du hadde første opplevelse med ei forferdelig dame. Samtidig har det kanskje gjort at du har fått litt mer innsikt i hvordan noen mennesker er, sånn at du kan styre unna dem og heller finne noen bra?

Anonymous poster hash: 84e56...bae

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke helt hva du mener. Alle ble menn, men ikke du, selv om du ikke var sent ute skriver du. Hva mener du med det, og hva mener du er å "bli mann", og hvordan skulle det ha vært for at du hadde følt deg mer tilpass med deg selv? Vi kan vel lett utelukke at størrelsen er et problem, så akkurat den faktoren er en vrangforestilling du må kjempe deg ut av.

Synd du hadde første opplevelse med ei forferdelig dame. Samtidig har det kanskje gjort at du har fått litt mer innsikt i hvordan noen mennesker er, sånn at du kan styre unna dem og heller finne noen bra?

Anonymous poster hash: 84e56...bae

Med "bli mann" mener jeg at alle de andre utviklet seg mer enn meg. I mine øyne. Tenkte lenge at jeg bare var litt sent ut der, nede...noe skjedde, men ikke nok synes jeg.

"hvordan skulle det ha vært for at du hadde følt deg mer tilpass med deg selv? "

Alt handler om å godta meg selv. Hadde jeg hatt større penis, ville hatt et helt annet selvbilde. Eller hvis jeg klarer å godta slik jeg er nå, pluss få et par gode sexrunder så vil nok selvbildet bedres. Har alltid følt jeg er den lille prosenten med mindre penis og det er ikke noe gøy.

Og ja, min første var/er et noe spesielt menneske! Hun rakker ned på alt og alle hele tiden. Heldigvis er den tiden over:P

Anonymous poster hash: d2af3...8e8

[AnonymBruker]

Med "bli mann" mener jeg at alle de andre utviklet seg mer enn meg. I mine øyne. Tenkte lenge at jeg bare var litt sent ut der, nede...noe skjedde, men ikke nok synes jeg.

"hvordan skulle det ha vært for at du hadde følt deg mer tilpass med deg selv? "

Alt handler om å godta meg selv. Hadde jeg hatt større penis, ville hatt et helt annet selvbilde. Eller hvis jeg klarer å godta slik jeg er nå, pluss få et par gode sexrunder så vil nok selvbildet bedres. Har alltid følt jeg er den lille prosenten med mindre penis og det er ikke noe gøy.

Og ja, min første var/er et noe spesielt menneske! Hun rakker ned på alt og alle hele tiden. Heldigvis er den tiden over:P

Anonymous poster hash: d2af3...8e8

1. I DINE øyne var det slik, skriver du. Kan du helt logisk og rasjonelt tro på at det virkelig VAR slik? Og hvis det egentlig ikke var slik, hvorfor skal du da føle det sånn?

2. Så du behøver å ha større penis enn gjennomsnittet for å føle deg bra? Er det ikke "nok" for deg å være helt gjennomsnittlig? Kanskje det kan hjelpe å spørre deg selv hva det handler om.

3. Hvis ei jente ikke greide å ha sex fordi hun hadde for små pupper, og alltid hadde følt seg underlegen alle andre fordi hun syntes selv hun hadde små pupper, men har en 75B-C. Hva hadde du sagt til henne da?

Anonymous poster hash: 84e56...bae

[solch]

Kjære deg. DET ER INGENTING I VEIEN MED PENISLENGDEN DIN. Hvor har du egentlig fått for deg at dette er en liten penis? Gjennomsnittspenisen i erigert ligger på 13-15cm. Vær stolt over penisen din.

[AnonymBruker]

Godt nytt folkens! I går gikk det:D Tok ikke lang tid for jeg kom første runde, men fyyy hvor digg det er å komme over kneika! Tok 10mg pille i går. Kommer sikkert til å gjør det en stund fremover til selvtilletten er på topp.

Anonymous poster hash: d2af3...8e8

[AnonymBruker]

Godt nytt folkens! I går gikk det:D Tok ikke lang tid for jeg kom første runde, men fyyy hvor digg det er å komme over kneika! Tok 10mg pille i går. Kommer sikkert til å gjør det en stund fremover til selvtilletten er på topp.

Anonymous poster hash: d2af3...8e8

Så fint! Gratulerer!

Pul og vær glad, nyt kjærligheten, blås i bagatellene, prioriter riktig. Så går det så fint at!

Anonymous poster hash: 84e56...bae