Sosiale happenings på jobb

[AnonymBruker]

Hva synes dere om at det er hemmelig hva som skal skje? At man bare får dato og klokkeslett hvor man skal møte.

Er det spennende eller bånn i bøtta?

Jeg arbeider i et voksent kontormiljø med sjef som finner på slikt for h*n er supersosial og "nå skal vi kose oss" person. Jeg synes det er helt bånn i bøtta og tenker sjefen heller burde arbeid i barnehage eller noe som synes det er så kjekt å ha hemmelige ting på gang..

Hva synes du?

Anonymous poster hash: 383ff...b01

[frøkna]

Jeg hadde syns det hadde vært kjempespennende, og hadde gledet meg masse!

[Gjest Bud]

Det er vel og bra med sosiale happenings på jobb, men jeg personlig blir aldri med på slikt med mindre det er pliktig oppmøte.

Jeg har familie og venner som jeg tilbringer fritiden med, jobb er jobb.

[fruBeist]

Jeg har aldri vert på blåtur, men har inntrykk av at en del folk liker konseptet. Selv foretrekker jeg å vite litt hva som skal foregå.

[AnonymBruker]

Jeg liker ikke sånne jobbarrangement. Unngår de hvis jeg ikke må. Jobbmiddager etc med teamet mitt er hyggelig, men jeg orker ikke sånne store happenings og workshops.

Anonymous poster hash: 994ad...ce0

[AnonymBruker]

Det er ikke blåtur eller andre større arrangement jeg sikter til, sånt har vi ikke hatt i bedriften, men sånt som sjefen finner på ut av ingenting og nå ved avsluttningsfest til en kollega. Hemmelig skal det være, jeg forstår meg ikke på det med å ha det hemmelig hva som skal skje?! Jeg synes det blir for dumt.

TS

Anonymous poster hash: 383ff...b01

[Gjest Violetta]

Jeg liker å vite sånn noenlunde hva som skal skje, så man kan være forberedt mtp klær osv. Det er ikke noe særlig å reise på båttur i fin kjole, løpe stafett i glatte dressko eller få ødelagt klær fordi man skal ha dragkamp.

Jeg høres kanskje ut som en surpomp, men jeg synes arrangementer som interesserer kun et fåtall av deltakerne bør være frivillig.

Og ja, jeg har opplevd alt ovenfor. Bortsett fra dressko, det tok jeg kunn med som eksempel for likestillingens skyld.

[Hjarte]

Jeg liker å vite sånn noenlunde hva som skal skje, så man kan være forberedt mtp klær osv. Det er ikke noe særlig å reise på båttur i fin kjole, løpe stafett i glatte dressko eller få ødelagt klær fordi man skal ha dragkamp.

Jeg høres kanskje ut som en surpomp, men jeg synes arrangementer som interesserer kun et fåtall av deltakerne bør være frivillig.

Og ja, jeg har opplevd alt ovenfor. Bortsett fra dressko, det tok jeg kunn med som eksempel for likestillingens skyld.

Jeg har ikke opplevd at jobben har arrangert slike hemmelige opplegg, men de opplevelsene som du ramser opp her er veldig like de opplevelsene som noen av mine bekjente har opplevd. Jeg har fått høre en del om turer der det ender opp med at ingen, bortsett fra sjefene, har riktige klær for anledningen, og derfor blir blåturer mest sett på som noe ork.

Kan legge til at pappa har konsekvent med seg en sekk med diverse klær som passer alle anledninger når jobben hans arrangerer slike sosiale opplegg. Litt merkelig at det skal være så vanskelig for sjefene å si noe om hva folk bør ha på seg

Endret 12. september 2013 av Hjarte

[AnonymBruker]

Jeg foretrekker å ikke være sosial med jobben. En ting er om det skjer i arbeidstiden, men i fritiden har jeg bedre ting å gjøre. Hemmelige greier hadde jeg ikke blitt med på, blant annet fordi jeg ikke tåler bestemte typer mat, noe de på jobben har en tendens til å "glemme". Heldigvis er det ikke mye sånt hos oss. De prøvde seg en gang med reise til hemmelig sted, men det ble så mange krav om å få vite hva man måtte ha med, at de til slutt røpet det. Og det var ikke noe spennende reisemål uansett. Hvis man først skal arrangere noe hemmelig så bør det jo være noe folk blir positivt overrasket over. Kan ikke være moro å stå som sjef på Gardermoen og fortelle den forventningsfulle gruppen at de skal ta flytoget til Drammen...

Anonymous poster hash: 2471f...c86

[AnonymBruker]

Jeg arrangerer alt av happenings med jobben og jeg har også hatt ekstrajobb, med å serve på andre firmaers arrangementer.

De gangene programmet er hemmelig, så er jeg allikevel veldig nøye med å gi de hint om hva slags klær de bør ha på seg. Høye heler i skogen funker ikke særlig bra. Noe jeg har sett ofte fordi festarrangørene ikke gir gode nok beskjeder tilbake. Det er bare ufint. Det er jo viktig at alle føler seg vel og får en fin opplevelse ut av dette. Og så er det veldig greit med litt forskjellige ting her. Et og annet kan holdes hemmelig. F.eks en blåtur. Men det meste bør være åpent med full informasjon.

Det er også viktig å passe på at det finnes enkelte lavterskeloppgaver for de som er litt mer tilbakeholdene med å bli med på ting. Det er noe med det som kalles teambuilding. Spesielt for de, som er tilbakeholdne. Det er jo de man helst bør se til når man skal arrangere noe. Samhold er viktig på en arbeidsplass og det er jo det slikt er ment som - å sveise folk bedre sammen fordi det gir bedre resultater på jobb.

Anonymous poster hash: 352b9...a41

[AnonymBruker]

Vel, jeg er kronisk syk og har dermed begrensninger på hva jeg kan være med på, så jeg sa nei sist sjefen stelte igang noe hemmelig, for sjefen ville ikke si noe, Da forsvant jo hele greia med at det var hemmelig sa h*n. Jada.....

TS

Anonymous poster hash: 383ff...b01

[Gjest Maria_Marihøne]

Min erfaring er at hvis de ikke sier hva det er som skal skje, så er det sånn teambuilding- nå skal alle sammen bli kjent - og alle må fremføre ett eller annet - dritt. Og sånne ting takler jeg ikke, så vet jeg ikke hva det er så kommer jeg ikke.

[AnonymBruker]

Vel, jeg er kronisk syk og har dermed begrensninger på hva jeg kan være med på, så jeg sa nei sist sjefen stelte igang noe hemmelig, for sjefen ville ikke si noe, Da forsvant jo hele greia med at det var hemmelig sa h*n. Jada.....

TS

Anonymous poster hash: 383ff...b01

Det høres ut som om du har en litt selvsentrert sjef, som gjør det han/hun liker best.

Jeg har arrangert mye fester mm i flere forskjellige bedrifter. Og første bud er jo å sjekke "det svakeste leddet" - altså de som har sykdommer, handicap, allergier ol som gjør at deltagelse ikke frister så mye. Det er jo de man vil dra igang og glede. De som er hurrajippi hele tiden og sier ja til alt, trenger man jo ikke å jobbe så mye med.

Anonymous poster hash: 352b9...a41

[AnonymBruker]

Det høres ut som om du har en litt selvsentrert sjef, som gjør det han/hun liker best.

Jeg har arrangert mye fester mm i flere forskjellige bedrifter. Og første bud er jo å sjekke "det svakeste leddet" - altså de som har sykdommer, handicap, allergier ol som gjør at deltagelse ikke frister så mye. Det er jo de man vil dra igang og glede. De som er hurrajippi hele tiden og sier ja til alt, trenger man jo ikke å jobbe så mye med.

Anonymous poster hash: 352b9...a41

Jeg har alltid lurt på om de der hurrajippifolkene (supert uttrykk) er like hurrajippi hjemme også? Eller om de kanskje er hurrajippi på jobb fordi de egentlig ikke har så lyst til å reise hjem?Jeg forstår at noen er mer sosiale enn andre, og de fleste adskillig mer enn meg. Men synes nesten det virker litt suspekt å bli ekstatisk ved tanken på å tilbringe en kveld eller helg med kolleger istedenfor ektemann/familie. Eller rett og slett i sitt eget selskap. Tanken på det siste skremmer enkelte like mye som et julebord med heisafylla skremmer meg, tror jeg.

Anonymous poster hash: 2471f...c86

[Gjest Violetta]

Hva skjedde med gode, gamle fester med god mat og noe godt å drikke?

Hvorfor skal man alltid gjøre så mye, prestere, konkurrere?

[Kanutte]

Vi har lange blåturtradisjoner der hvor jeg jobber og vi bruker mye tid på å planlegge slik at det går bra for alle, og de fleste er med hvert år. Vi hadde en tur nå i høst hvor nesten 60 av 70 var påmeldt. Denne gangen visste ikke jeg heller hvor turen gikk, men vi fikk beskjed om hva vi skulle ha med oss av klær.

I TS situasjon ville jeg nok sagt litt om det som skulle skje og det ville vært tilrettelagt slik at det opplevdes bra også for ts.

[Hjarte]

Jeg har alltid lurt på om de der hurrajippifolkene (supert uttrykk) er like hurrajippi hjemme også? Eller om de kanskje er hurrajippi på jobb fordi de egentlig ikke har så lyst til å reise hjem?Jeg forstår at noen er mer sosiale enn andre, og de fleste adskillig mer enn meg. Men synes nesten det virker litt suspekt å bli ekstatisk ved tanken på å tilbringe en kveld eller helg med kolleger istedenfor ektemann/familie. Eller rett og slett i sitt eget selskap. Tanken på det siste skremmer enkelte like mye som et julebord med heisafylla skremmer meg, tror jeg.

Anonymous poster hash: 2471f...c86

Jeg tror at det å være hurrajippi er så stor del av personligheten til enkelte at det ikke går an å bare skru det av.

[AnonymBruker]

sosiale opplegg er kjempe morsomt. Men jeg hater overraskelser. så jeg hadde ikke synes det hadde vært noe gøy.

Anonymous poster hash: 593eb...8db

[FantasDick]

Jeg synes slikt er gøy og spennende, men jeg hadde formelig krevd å få vite hvordan jeg burde kle meg. Jeg er halv-fanatisk med klær, sminke og hår og hadde sikkert fått en rar følelse i magen av å ikke vite om jeg er greit antrukket for anledningen.

[AnonymBruker]

Det er jo viktig at alle føler seg vel og får en fin opplevelse ut av dette.

Anonymous poster hash: 352b9...a41

Det er dessverre blitt stadig mindre viktig.

Anonymous poster hash: ff6d9...df1