AnonymBruker Skrevet 12. september 2013 #1 Skrevet 12. september 2013 Det er der jeg er. Gift, to vakre barn. Takler hverdagen helt fint, med god jobb og god inntekt. Liksom. Sitter her med øl på boks, godt gjemt så barna ikke skal se det. Fårikålen putrer lykkelig på komfyren, den vet ikke at jeg har fem sting på leggen etter at jeg gikk løs på meg selv med barberblad. Nå skjerper jeg meg, skal hente minstemann på skolen. Smile tilfreds til hjemkommet ektefelle som elsker middagsvalget. Spise good mat, og så stå i mot resten av alkoholen som befinner seg i huset. I mellomtiden lese på KG at det bare er de svake som får psykiske plager. Jadda, jeg er svak. Solen skinner ute, bare ikke på meg. Jeg finnes egentlig ikke. Anonymous poster hash: 459cf...e29
AnonymBruker Skrevet 13. september 2013 #2 Skrevet 13. september 2013 Er så lykkelig for at denne lille posten forble ubesvart. En vidunderlig bekreftelse på at jeg faktisk er helt usynlig. Er man kommet langt nok i den mentale spiralen nedover så er slike ubekreftede utsagn som manna fra himmelen å regne. Alkoholen taler sitt tydelige språk i dag også, og denne gangen kjenner jeg at den fysiske mishandlingen vil overgå den forrige. Av og til er det helt fantastisk å tippe over til den andre siden, å være helt og holdent gal. Det er sånn jeg kjenner meg nå. *insert ond latter* Anonymous poster hash: 459cf...e29
AnonymBruker Skrevet 15. september 2013 #3 Skrevet 15. september 2013 Det gjør så vondt. Ikke i sårene på kroppen, den smerten er bare en påminnelse om hvor liten jeg er. Den verste smerten kommer innenfra, og ingenting kan lindre den. Er livet virkelig verdt å leve når det er sånn? Anonymous poster hash: 459cf...e29
AnonymBruker Skrevet 15. september 2013 #4 Skrevet 15. september 2013 Kjære deg du trenger hjelp Anonymous poster hash: c2421...5d4 1
Adhara Skrevet 15. september 2013 #5 Skrevet 15. september 2013 Kjære trådstarter Jeg må dessverre stenge tråden din fordi du beskriver selvmordstanker, og selvskading. Dette er ikke for å tabubelegge disse følelsene, men fordi vi ikke kan vite hvem som har kompetanse til å hjelpe og hvilke svar som kan være skadelige. Jeg oppfordrer deg heller til å ringe Mental Helse, telefonnummeret dit er 116 123. Telefonen er døgnåpen. Du kan også bruke internettsida http://www.sidetmedord.no/ Der treffer du mennesker som du kan prate med og få råd av. Ønsker deg alt godt. Mvh Irrlys, mod.
Fremhevede innlegg