Positive sider med å ikke ha barn?

[AnonymBruker]

Jeg vet jo nada om hvordan det er å leve med barn siden jeg bare observerer, men jeg tror at å ha ro når jeg vil er det jeg er minst villig til å gi slipp på.

Anonymous poster hash: e9dce...a1e

[Wonders]

Ikke måtte stå ansvarlig for et lite menneskes ve og vel er den største lettelsen.

Friheten, roen, og økonomien.

Ingen sjonglering eller bilpooler.

Ingen foreldremøter eller noen andres barn med foreldre og forholde meg til...

Ingen trass eller lærepenger jeg må takle

Ingen våkenetter, bare ufrostyrret søvn.

Ingen fysiske eller psykiske plager som takk for å gi liv.

Endret 12. september 2013 av Wonders

[Jens]

Å få lov til å legge seg langt under dyna når man er syk og få lov til å bli der til man er frisk!!!

Syns det er krise å være syk med barn rundt deg som må på skolen, hentes etc....

[Petra75]

..glemte nesten det viktigste: Å bruke alle kvelder og helger til treninger, kamper, cuper, loppemarked, fotball- og korpsturer...puh...

[AnonymBruker]

..glemte nesten det viktigste: Å bruke alle kvelder og helger til treninger, kamper, cuper, loppemarked, fotball- og korpsturer...puh...

Æsj det hadde jeg aldri gidda. Da hadde jeg ansatt en au pair isåfall. Hvem gidder å gå på foreldremøter? Ikke kan jeg bake heller. Er heller ikke interessert i å ha masse drittunger hjemme hos meg.

Anonymous poster hash: 76e71...614

[AnonymBruker]

Æsj det hadde jeg aldri gidda. Da hadde jeg ansatt en au pair isåfall. Hvem gidder å gå på foreldremøter? Ikke kan jeg bake heller. Er heller ikke interessert i å ha masse drittunger hjemme hos meg.

Anonymous poster hash: 76e71...614

Ah, men der er vi jo ved selve essensen i forskjellen mellom å ha barn og å ikke ha barn.

Den største positive siden ved det å ha barn, er generelt at man i mye større grad kan la hva man har lyst til og hva man gidder, styre hva man gjør. Så fort du pådrar deg noen "drittunger", så er dine egne lyster og behov ganske langt nedpå lista. Hva du måtte mene, synes og orke er ikke noe sterkt argument lenger. At du synes foreldremøter er kjedelige, er en crappy unnskyldning for å ikke møte, og når det gjelder baking må du enten lære deg det (og det er ingen heksekunst) eller finne andre måter å bidra på. Så med mindre du har penger til å ansette en au pair, er det nok smart å ikke få barn med det første.

Med andre ord: uten barn har man mye større frihet. Det er det aller største godet i mine øyne

Anonymous poster hash: c5d8b...ff2

[Gjest Hyssingen]

Kunne flytte rundt som jeg vil <3

[Vår2011]

...

Endret 12. september 2013 av Vår2011

[AnonymBruker]

Noen frivilligbarnløse her som kan fortelle hva som er fint med å ikke ha barn?

Anonymous poster hash: bd31d...b1a

Jeg har aldri, ærlig talt, skjønt hva som er fint ved å ha barn!

Anonymous poster hash: b2d3f...ea2

[Schadenfreude]

Man kan være fullstendig spontan. Middag ute midt i uka? Null stress. Bli med ut på en drink etter jobb? Ingenting som hindrer deg.

Og selvsagt, du styrer søvnen din selv.

Jeg må først ordne barnevakt om jeg skal gjøre noe sånt. Men skal sies at selv om det ikke skjer så ofte, setter jeg dertil større pris på det de gangene jeg gjør det.

[AnonymBruker]

Langt færre bekymringer på vegne av barnet

Anonymous poster hash: 5e2ac...cb9

[AnonymBruker]

Takk for så mange svar.

Jeg er 29 år å har alltid sett for meg at jeg skulle bli mamma en dag.. Men jo eldre jeg blir jo mindre frister det,jeg ser mer og mer realiteten i øynene,livet med barn er ikke et vakkert eventyr.

De stundene jeg ser for meg å savne barn i fremtiden er runt jule og påsketider.. Ser for meg koselige julaftner med perfekt pyntet barn som smiler og sitter pent,går å legger seg tidlig. Skiturer barnet kler på segselv å er såklart med på påskeskitur uten noe skriking eller snørr....Det blir så feil,realiteten er nok at dere mødre legger dere utslitt på julaften og går på skitur i småirritert tilstand mens dere fortvilt prøver å kose dere.

Jeg trenger mye tid for megselv,trenger søvn,er utålmodig og bekymrer meg for allt.

Tror jeg heller skal satse på å bli verdens beste tante eller eventuelt nabo.

Ps,klart noen har det lettere enn andre.

Garantert mange lykkelige mødre der ute,men sjansen er liten for at jeg blir en av de.

Anonymous poster hash: bd31d...b1a

[Mermaid Blues]

Slippe å være redd for å miste dem.

I tillegg er det nok mye lettere å jobbe som freelancer og flytte flere ganger i året dersom man ikke har familie med på lasset.

[Gjest kinkylita]

Takk for så mange svar.

Jeg er 29 år å har alltid sett for meg at jeg skulle bli mamma en dag.. Men jo eldre jeg blir jo mindre frister det,jeg ser mer og mer realiteten i øynene,livet med barn er ikke et vakkert eventyr.

De stundene jeg ser for meg å savne barn i fremtiden er runt jule og påsketider.. Ser for meg koselige julaftner med perfekt pyntet barn som smiler og sitter pent,går å legger seg tidlig. Skiturer barnet kler på segselv å er såklart med på påskeskitur uten noe skriking eller snørr....Det blir så feil,realiteten er nok at dere mødre legger dere utslitt på julaften og går på skitur i småirritert tilstand mens dere fortvilt prøver å kose dere.

Jeg trenger mye tid for megselv,trenger søvn,er utålmodig og bekymrer meg for allt.

Tror jeg heller skal satse på å bli verdens beste tante eller eventuelt nabo.

Ps,klart noen har det lettere enn andre.

Garantert mange lykkelige mødre der ute,men sjansen er liten for at jeg blir en av de.

Anonymous poster hash: bd31d...b1a

TS jeg er over 30 og føler akkuratt på samme måte!

[AnonymBruker]

Jeg er nok ganske lik deg, TS, men fikk barn før jeg skjønte hvor viktig egentid er for meg. Det aller verste med å ha barn er å ikke kunne slappe av/ sove når jeg vil, og alt støyet. Bekymringer og slikt, som andre nevner tenker jeg ikke på. Føler ikke sånn veldig på ansvaret.

Anonymous poster hash: 830da...cc0

[Petra75]

Takk for så mange svar.

Jeg er 29 år å har alltid sett for meg at jeg skulle bli mamma en dag.. Men jo eldre jeg blir jo mindre frister det,jeg ser mer og mer realiteten i øynene,livet med barn er ikke et vakkert eventyr.

De stundene jeg ser for meg å savne barn i fremtiden er runt jule og påsketider.. Ser for meg koselige julaftner med perfekt pyntet barn som smiler og sitter pent,går å legger seg tidlig. Skiturer barnet kler på segselv å er såklart med på påskeskitur uten noe skriking eller snørr....Det blir så feil,realiteten er nok at dere mødre legger dere utslitt på julaften og går på skitur i småirritert tilstand mens dere fortvilt prøver å kose dere.

Jeg trenger mye tid for megselv,trenger søvn,er utålmodig og bekymrer meg for allt.

Tror jeg heller skal satse på å bli verdens beste tante eller eventuelt nabo.

Ps,klart noen har det lettere enn andre.

Garantert mange lykkelige mødre der ute,men sjansen er liten for at jeg blir en av de.

Anonymous poster hash: bd31d...b1a

Som jeg skulle ha skrevet det selv. Jeg var nok fortsatt der at jeg tenkte jeg skulle ha barn da jeg var 29, men etter som årene gikk har jeg konkludert med at jeg nok har det best uten.

...og jeg ER verdens beste tante!

Endret 13. september 2013 av Petra75

[Silfen]

Altså ... ting er hva man gjør de til, både med og uten barn. Noen vil alltid klage. Jeg tror de sliter mest. Jeg har aldri følt at ting er så vanskelige at de er uoverkommelige, selv som aleneforelder, student, med syke barn eller whatever. Det hele går på innstilling, som med alt annet her i verden.

[AnonymBruker]

Takk for så mange svar.

Jeg er 29 år å har alltid sett for meg at jeg skulle bli mamma en dag.. Men jo eldre jeg blir jo mindre frister det,jeg ser mer og mer realiteten i øynene,livet med barn er ikke et vakkert eventyr.

De stundene jeg ser for meg å savne barn i fremtiden er runt jule og påsketider.. Ser for meg koselige julaftner med perfekt pyntet barn som smiler og sitter pent,går å legger seg tidlig. Skiturer barnet kler på segselv å er såklart med på påskeskitur uten noe skriking eller snørr....Det blir så feil,realiteten er nok at dere mødre legger dere utslitt på julaften og går på skitur i småirritert tilstand mens dere fortvilt prøver å kose dere.

Jeg trenger mye tid for megselv,trenger søvn,er utålmodig og bekymrer meg for allt.

Tror jeg heller skal satse på å bli verdens beste tante eller eventuelt nabo.

Ps,klart noen har det lettere enn andre.

Garantert mange lykkelige mødre der ute,men sjansen er liten for at jeg blir en av de.

Anonymous poster hash: bd31d...b1a

Hvorfir skal du ha som ambisjon å bli "verdens beste tante eller nabo"? Du skylder da ingen barn noenting?

Anonymous poster hash: b2d3f...ea2

[AnonymBruker]

Noe av det som overrasket meg mest med å få barn var at ikke bare ble mine behov satt til side (som forventet) men i tillegg føltes mine behov faktisk mindre viktige. Det var ikke bare at jeg ikke fikk tid til shopping feks, det føltes ikke like viktig og spennende å dra på shopping lenger). Så for meg hadde det vært bortkastet å se på livet mitt før barnet kom, og dømme ut i fra det. Men det er jo ikke noe man kan vite dr barnet er der, selvfølgelig.

Det er mange positive sider med å få barn; man kan sove når man vil uten å bli vekt i eininga, droppe middag og spise potetgull mens man ligger på sofaen og leser bok, dra på bar eller restaurant midt i uka helt spontant, sitte timesvis på kafe og se på folk, ikke måtte koste opp en milliard smuler etter frokost. For meg er det ikke mye som er umulig med barn (med litt planlegging), hovedforskjellen er at jeg ikke kan "skru av" når det passer for meg. Før var jeg vant til å ta en liten time-out når det passet meg, det kan jeg ikke gjøre nå.

Anonymous poster hash: 2afaf...a55

[AnonymBruker]

Med å IKKE få barn, selvfølgelig

Anonymous poster hash: 2afaf...a55