Konflikt med foreldre

[AnonymBruker]

Jeg er 23 og holder fortsatt på med bachelorgraden. Jeg begynte som 19 åring på økonomistudier i Frankrike. For å gjøre en lang historie kort overførte jeg til en skole i London. Ikke alle poengene ble godkjent og jeg var også så lite engasjert at jeg tok et semester fri og var intern i et galleri.

Kort sagt så vil jeg til sommeren ha brukt 5 år på min bachelor i økonomi.

Foreldre mine, begge høyt utdannet, er veldig strenge. Det gjelder spesielt min stefar. Jeg ser dem ikke så ofte, men nå er jeg hjemme for noen få dager. Moren min har savnet meg og jeg har hatt en stressende sommer, noen økonomiske problemer og vært deprimert - jeg tenkte dette kunne være noen fine dager der jeg kunne slappe av med familie.

Slik er det likevel ikke. Alle samtaler blir vridd til hva jeg skal gjøre med livet og stefaren min er veldig hard på det at jeg har brukt lang tid på studiene. De ser på det som et felles prosjekt å bestemme min fremtid.

Jeg er drittlei av å prate om det - jeg har mange interesser og er stort sett veldig flink men jeg vet ikke hva min fremtidige jobb skal være og det å aldri slutte å kjefte gjør meg ikke motivert. Jeg må ta master, og han sier at jeg må vite min nisje før jeg velger den og det må jeg gjøre om under et år (før jeg er ferdig bachelor). De vil at jeg flytter hjem til Norge og tar den her.

Jeg har kun vært her en dag men har allerede trukket meg unna fordi jeg ikke orker samvær med dem. Jeg satt og gråt på rommet og vil egentlig bare reise tilbake til London (kan ikke fordi jeg ikke har fått studielån og har ikke noe sted å bo enda).

Jeg mener ikke at foreldre skal støtte barna økonomisk, men jeg synes det er spesielt å oppføre seg som man har makt over deres valg når de tross alt bærer alle finansielle byrder selv.

De gjør meg dønn deprimert og jeg merker nå at jeg er tilbøyelig til å bare velge en master i økonomi slik at de blir fornøyde. Jeg føler iblant at jeg gjør det hele for deres del.

Måtte bare lette sinnet litt her..noen andre i en liknende situasjon?

Anonymous poster hash: 203d7...e5c

[fuksia]

Du er 23 år gammel, dine foreldre har ingenting de skulle sagt når det kommer til din utdanning! Er det egentlig dette du vil? Jeg synes du burde tenke over om det er det, eller om du heller vil gjøre noe annet. Det du utdanner deg til skal du forhåpentligvis jobbe med resten av livet, og da hjelper det veldig lite om foreldrene dine mener det er et bra yrke om du ikke trives med det.