Stort søvnbehov og barn

[vanskapning]

Dere som har et stort søvnbehov for å fungere, hvordan fungerer dere med barn? Fikk dere mindre søvnbehov etter dere fikk barn?

Jeg må sove minst 8 timer hver natt for å komme meg gjennom dagen, men sliter likevel med energien. Er til utredning for det, men etter masse tester har det ennå ikke kommet noe klart svar. Jeg har veldig lyst på barn en dag, men er veldig skeptisk til hvordan det blir i forhold til kroppen og energinivået mitt... Jeg fikk en natt med dårlig søvn for en stund siden pga spysyk kjæreste, og jeg var helt ødelagt etterpå - kvalm og utmattet. Er derfor veldig skeptisk med tanke på våkenetter og generelt lite søvn og at det trengs masse energi, så lurer på om noen har noe erfaring

[^^Belle^^]

Jeg var også sånn. Nå er jeg ikke det, for å si det mildt.

Jeg måtte ha minst 8 timer, helst 10, for å føle meg noenlunde som et menneske neste dag, og sånn har jeg hatt det hele mitt liv. Husker jeg la meg frivillig klokken 9 da jeg var tenåring.

Nå, to barn etter, sier jeg at jeg har en god natt om minsten bare våkner 3 ganger, eller om jeg får mer enn 3 timer sammenhengende søvn i løpet av en natt. I snitt vil jeg si at jeg sover kanskje 6-8 timer til sammen hver natt, men de timene er delt opp i veldig korte bolker på max 3 timer. Ikke noe å bli uthvilt av altså.

[AnonymBruker]

Jeg var som deg, måtte egentlig ha 10t. Fikk en baby som våkner ofte, og faktisk er jeg blitt vant til det:) var litt hardt å begynne å jobbe igjen, men det går overraskende greit. Litt gjesping blir det da.

Anonymous poster hash: 74b28...dc0

[Missy1]

Jeg er sånn og har barn. Sliter i tillegg med å sovne om kveldene så det blir sent :-/

Pjokken våkner i 4-5tiden hver morgen så blir lite søvn

Hvordan jeg klarer det? Nja, endt opp med å bli utmattet og har plager som følge av dette. Men jeg lever ennå :D så det går jo.

[AnonymBruker]

Man vender seg til å få mindre søvn, og det blir liksom en vane å være litt småtrøtt hele tiden.

Men...jeg reagerer litt på det du skriver, at du er til utredning for det. Det virker som det er et stort problem for deg, og jeg tror kanskje du gjør lurt i å sjekke hva dette er før du vurderer barn. Virker som det er litt spesielt hos deg.

Anonymous poster hash: 2fa25...d3c

[AnonymBruker]

Au pair? Hadde jeg gjort. Så kan du sove lenge,og au pairen ta barnet. Win win.

Anonymous poster hash: 82998...325

[wondergirl]

Jeg har nok ikke noen tilstand, men er glad i å sove. Merker at behovet for søvn er mindre etter at jeg fikk barn. Kunne aldri ligget og dratt meg til klokka 12, sånn som jeg gjorde før, hvis jeg skulle fått muligheten en gang...

Nå vet man jo aldri om man får en sovebaby,men du kan forsøke å sove mens babyen sover. Tror også man produserer noen hormoner som gjør at man sover mer effektivt når man først sover. Men den første tida med lite søvn er slitsom, man går rundt som en zombie og hjernen får ikke med seg de enkleste sammenhenger. Det hjelper mye å ha en forståelsesfull mann som trår til når det trengs!

[Mafalda]

Stemmer i med de andre- så lenge det ikke er snakk om en medisinsk tilstand, men "bare" stort søvnbehov, så er det gode sjanser for at du lærer deg å tolerere mindre søvn. Jeg aner ikke om det er behovet som faktisk minker, eller om man bare lærer seg å leve med det, men det er nok en typisk mamma-effekt at søvnbehovet minsker (og A-mennesketendensens tiltar...)

I tillegg får du også langt høyere terskel for å omtale deg selv som "syk". Da skal feberen være høy!

[AnonymBruker]

Mannen tar seg av barnet om natten slik at jeg får sove. Det er ihvertfall planen.

Anonymous poster hash: aab31...3bb

[AnonymBruker]

Mannen tar seg av barnet om natten slik at jeg får sove. Det er ihvertfall planen.

Anonymous poster hash: aab31...3bb

Og når skal mannen sove da?

Anonymous poster hash: 2fa25...d3c

[ViljaH]

Vanesak. Er egentlig glad i å sove mye, men nå klarer jeg meg fint med mye mindre. Sover jeg sammenhengende, våkner jeg etter 6-7 timer.

[Gjest Magdalene]

Når nattevåken er som værst, er man jo somregel i perm, og kan sove når baby sover (om man har behov for det).

[AnonymBruker]

Au pair? Hadde jeg gjort. Så kan du sove lenge,og au pairen ta barnet. Win win. Anonymous poster hash: 82998...325

Man må jo fortsatt ta barnet selv om natten, og man må på jobb tidlig om morgenen, så man får da ikke sovet særlig mye mer selv om man har au pair

Anonymous poster hash: fdf5d...5ff

[AnonymBruker]

Og når skal mannen sove da?

Anonymous poster hash: 2fa25...d3c

Om dagen.

Anonymous poster hash: aab31...3bb

[Gjest Magdalene]

Om dagen.

Anonymous poster hash: aab31...3bb

Skal han ikke jobbe da?

[AnonymBruker]

Skal han ikke jobbe da?

Han tar permisjon første året.

Anonymous poster hash: aab31...3bb

[AnonymBruker]

Søvnbehov mellom 6 og 8 timer i døgnet er helt normalt. Man kan fint dele opp denne søvnen i flere bolker, slik at man f.eks. kan ta to av de på ettermiddag og seks av de på natten.

Anonymous poster hash: ca787...a8c

[Gjest Magdalene]

Han tar permisjon første året.

Anonymous poster hash: aab31...3bb

Det hadde jo vært vesentlig å ta med da Det er jo normalt at den som er hjemme på dagtid, også tar nattevåk.

[AnonymBruker]

Man må jo fortsatt ta barnet selv om natten, og man må på jobb tidlig om morgenen, så man får da ikke sovet særlig mye mer selv om man har au pair

Anonymous poster hash: fdf5d...5ff

Ikke hvis au pairen bor i samme hus!

Anonymous poster hash: 82998...325

[AnonymBruker]

Jeg går rundt og er småtrøtt hele tiden, i allefall. Blir en vanesak. Men tror ikke det er så sunt, egentlig. Merker at jeg blir mye lettere syk nå enn før, forkjølelsene sitter lenger i, og jeg har mindre energi til alt. Legger lett på meg, savner litt den bekymringsløse uansvarlige fortiden, må jeg si. Der jeg kunne sove så lenge jeg ville i helgene, og ikke få nattesøvnen avbrutt mange ganger om natta. Men ville aldri byttet den mot livet nå, uansett hvor trøtt og energiløs jeg er.

Anonymous poster hash: 5a198...e70