Desperat for hjelp

[dørmatte]

Jeg vet dette er ett langt innlegg, men VÆR SÅ SNILL å les det, og hjelp meg! Vær så snill!! På hvilken som helst måte!!!

Jeg er ei jente på 23 år, og jeg tror.... Eller, jeg vet vel egentlig at jeg har ett alkoholproblem. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, for jeg vil virkelig ikke si det til noen. Både fordi jeg er for stolt til å innrømme både for meg selv og andre at jeg har det, og at jeg vet at jeg må kutte ut alkohol helt hvis jeg "står frem". Det vil jeg ikke, jeg vil kunne kose meg med alkohol både nå og i fremtiden min. Kose meg med det, ikke drikke meg så full som jeg gjør nå. Men, jeg vet også at jeg må ta tak i det, for jeg gjør så utrolig dumme ting i fylla, og i det siste har jeg fått for meg at politiet er etter meg. Altså, i fylla tror jeg det, men dagen etter får jeg megafylleangst og tenker at de kommer til å komme på døra mi fordi jeg har gjort noe dumt, for jeg husker veldig lite dagen etter. Som f.eks i overigår våknet jeg med ett sår på sjaken, husker ett glimt av ei jente jeg prata med. Neste jeg husker er at jeg ligger i gata, midt i sentrum, og tenkte at jeg skulle ligge der til politiet kom. For ville de ha meg, så skulle de få meg. Jeg er ingen kriminell, aldri gjort noe ulovlig. Ihvertfall ikke i edru tilstand, eller som jeg kan huske fra fylla.

Jeg tenker de sykeste tingene, "tenk om jeg har...." Så tror jeg på de etterpå.. Eller ser noe på TV. Som i går så jeg i en serie at en slo en gravid dame i magen, det er det verste jeg kan enke meg at noen kan gjøre. Så hva skjer? Jo, jeg er overbevist om at det er nettopp det jeg gjorde dagen før. Jeg bryter meg selv sammen innenfra.

Dagen etter denne fyllekula skrev en fyr til meg på facebook og lurte på om det gikk bra med meg. Da kom jeg brått på at jeg hadde kyssa med han, og han er virkelig ikke en person jeg finnes tiltrukket av.

Eneste jeg fikk med meg hjem var, takk og pris, husnøkkelen min. Telefon, bankkort, røyk og penger er borte. Dette var bare det jeg vet fra en kveld, slik er det hver eneste gang. Jeg drikker meg syndens full hver gang. Og som oftest alene.. Jeg sier det sjeldent til noen at jeg drikker. Ikke engang i helgene.. I dag dro jeg på polet da det åpnet og kjøpte meg vin, og jeg gikk så fort jeg kunne bort derifra i tilfelle jeg skulle møte på noen, og jeg forbannet meg selv over at jeg ikke hadde en sekk å legge alkoholen i. Deretter dro jeg i butikken og kjøpte øl. Jeg tåler stadig mindre, og jeg blir mer og mer oppmerksom på forbruket mitt. Jeg er sykt redd for meg selv, og hvor jeg ender.. Hva kan jeg gjøre? Rusmisbruk er ikke noe nytt i familien min, men alle tror at jeg har kontroll, og de har igrunnen altfor store forventninger til meg når det kommer til å hjelpe de andre. Noe jeg har gjort i flere år, men nå har jeg også blitt tatt tror jeg

PS. i skrivende stund er jeg ikke edru, og jeg skal til butikken og kjøpe mer øl. Selv om jeg vet det er sykt dumt! *vil ikke være denne personen*

Ær så snill.. Fylleangsten spiser meg opp! Og angsten av å vite hva jeg har blitt!

[Karenina]

Jeg har ikke noen gode tips da jeg har lite erfaring med dette, så jeg overlater det til de andre svarene her. Men jeg vil gi deg en stor klem, og si at jeg heier på deg, dette klarer du å komme ut av!

[Nami]

Det er veldig bra at du er klar over at du har et problem! Det er det første steget man må ta for å bli bedre. Har det skjedd noe i livet ditt som gjør at du følte et behov for å "flykte" fra livet? For det er kanskje der det kan være lurt å starte. Hvis du har opplevd noe traumatisk eller hatt en vanskelig periode i livet ditt, kan du kanskje vurdere å søke hjelp for det? Og når du føler deg trygg hos behandleren kan du jo etterhvert fortelle om alkohol-problemet ditt? De har taushetsplikt og kan ikke tvinge deg til å slutte å drikke. Men de kan hjelpe deg å se lysere på livet, så du kanskje ikke føler et behov for å drikke lenger.

Du kan bare ta kontakt over melding her på forumet, om du trenger noen å snakke med. Jeg har opplevd alkoholisme på nært hold, så kan kanskje ha noe å bidra med.

[dørmatte]

Jeg har ikke noen gode tips da jeg har lite erfaring med dette, så jeg overlater det til de andre svarene her. Men jeg vil gi deg en stor klem, og si at jeg heier på deg, dette klarer du å komme ut av!

Tusen takk!! Glad du har lite erfaring med dette. For jeg unner ingen å ha det slik. Vet du? Jeg måtte blunke fort da jeg så at du hadde skrevet tilbake. Selv om du ikke kunne gi meg noen tips, så var det helt ærlig deilig å vite at noen har hørt min historie og gir meg en klem. Det gir meg så veldig mye. Tusen takk <3

Harbtw vært i butikken. Håper dette blr siste drittkveld. Skal til legen i morgen, så må ta meg sammen og ikke drikke for mye, for da kommer je meg ikke opp i morgen.. BAaah..

[dørmatte]

Det er veldig bra at du er klar over at du har et problem! Det er det første steget man må ta for å bli bedre. Har det skjedd noe i livet ditt som gjør at du følte et behov for å "flykte" fra livet? For det er kanskje der det kan være lurt å starte. Hvis du har opplevd noe traumatisk eller hatt en vanskelig periode i livet ditt, kan du kanskje vurdere å søke hjelp for det? Og når du føler deg trygg hos behandleren kan du jo etterhvert fortelle om alkohol-problemet ditt? De har taushetsplikt og kan ikke tvinge deg til å slutte å drikke. Men de kan hjelpe deg å se lysere på livet, så du kanskje ikke føler et behov for å drikke lenger.

Du kan bare ta kontakt over melding her på forumet, om du trenger noen å snakke med. Jeg har opplevd alkoholisme på nært hold, så kan kanskje ha noe å bidra med.

Okai.. Du fikk herved ei som Ikke har klart å få frem en tåre på flere mnd, til å grine.. Hihi.. Lover å svare ordentlig på denne så fort jeg er klar!

[Nami]

Okai.. Du fikk herved ei som Ikke har klart å få frem en tåre på flere mnd, til å grine.. Hihi.. Lover å svare ordentlig på denne så fort jeg er klar!

Aww. Håper det går bra med deg! Du er utrolig sterk som i det hele tatt klarer å innrømme at du sliter med noe, er ikke alle som klarer det.

[dørmatte]

Okai.. Du fikk herved ei som Ikke har klart å få frem en tåre på flere mnd, til å grine.. Hihi.. Lover å svare ordentlig på denne så fort jeg er klar!

Jeg beklager at jeg starta å grine. Jeg ble bare litt overveldet. Følte litt at noen så meg, hvis du skjønner. Jeg er egentlig en person som ser andre, både familiert, personlig og i mitt yrke. Tror det er lett å tenke at keg ikke trenger å bli sett. Ikke det at jeg har gjort noe for å bli det da, så kan kanskje skylde meg selv

Anyways.. Du har helt rett.. Jeg har opplevd ting som ikke er helt allright. Fra barnsbein av måtte jeg være voksen, og har vært mamma for min mor siden jeg var 14-15. Jeg har egentlig klart meg veldig bra, med toppkarakterer og omsorg for de rundt meg. Men jeg sprakk for 1-2 år siden. Det som er mest trist er egentlig å se tilbake på hva jeg kunne bli, og se nå på hva jeg ble.

Du er ett flott menneske, Nami, men jeg kommer ikke til å sende deg en pm. Du ser sev du har opplevd det på nært hold, det har jeg og. Jeg vil ikke lage noen ulykke. Men, tusen takk!

[AnonymBruker]

http://www.bymisjon.no/a-senteret

Kan virke litt skummelt med "bymisjonen" men har samarbeidet mye med a-senteret i mitt område i arbeid opp mot bedrifter som har ansatte med rusproblemer.

Spørs hvor du bor hvilke tilbud du har tilgang på.

Anonymous poster hash: 677f7...6c8

[AnonymBruker]

Hvor ofte drikker du? Har du jobb/skole?

I morgen når du er hos legen så må du ta opp dette med antabus. Det er tabletter du tar som gjør at du blir dårlig om du drikker. Du skal ta tablettene hver dag.

Dette fikser selvsagt ikke alt, men det er en begynnelse. Du må få hjelp til terapi og behandling utenom.

Ha tro på deg selv og stå på!

Anonymous poster hash: 14a8f...a5d

[dørmatte]

Første anonym, jeg kan ikke bruke noen organisasjon. Moren min er alkoholiker, og bruker flere av disse hjelpeapperatene. Jeg kan takle sann halvveis å innrømme det ovenfor meg selv at jeg har ett problem, men IKKE for andre.

Andre anonym, hvor ofte jeg drikker varierer. Jeg kan drikke så lenge pengene rekker, eller jeg kan holde meg til en gang i uka. Jeg jobber ikke. Jeg gikk på skole, men sa opp plassen min nå for litt siden.

Ang tabletter, det tror jeg ikke vil funke. Jeg hadde en periode der jeg hadde skikkelig fyllesyke, men det resulterte i at jeg drakk annenhver dag. Jeg hadde en dag der jeg ville dø fordi jeg spydde og spydde, men dagen etter var alt OK, og jeg var klar for en ny runde. I tillegg har jeg en kronisk sykdom i kroppen min som krever at je tar medisiner hver dag (derfor jeg skal til legen i morgen) Det har tatt meg syv år å forsone meg med at jeg må svelge ned en hvit pille hver eneste dag. Dvs, jeg har gått syk i mange år istedenfor å ta medisiner for det, som har resultert i at jeg har blitt enda sykere. Jeg tar ikke engang p-piller.. Ergo, jeg kommer aldri til å klare å ta medisiner som gjør meg kvalm. Jeg våger heller ikke åmfortelle legen at jeg drikker. Da blir det hele så ekte, og jeg kan si hadet til alle drømmene jeg har. Kunne ønske jeg kunne takle dette alene!!!

Ellers: jeg drakk to og en halv øl på morgenen i dag, og i underkant av en flaske vin, og jeg husker ikke at jeg gikk og la meg. Husker ikke at jeg skrev med tanta mi på facebook heller. Jeg skrev så mye piss at jeg ikke vet hvordan jeg skal klare å forklare det nå! Helt usammenhengende!! Faen!! Uansett, jeg våknet, og tok meg en øl. Og fortsatte. Nå skal jeg drikke opp resten av vinen, så skal jeg på byen og ta meg en øl. For jeg har ikke nok hjemme. Faen som jeg hater meg selv!!!

[dørmatte]

PS. Jeg er ikke en "naver", så jeg bruker ikke deres skattepenger på alkohol. Jeg har ingenting imot de som må dra på nav, men jeg MÅ ikke, så da gjør jeg det ikke heller. Måtte bare ha det sagt.

[Alja]

Du er i alle fall et steg i riktig retning siden du innser at du har et problem. Hvorvidt det er et kraftig rusproblem vet jeg ikke, for det er svært få med kraftig rusproblem som evner å se det selv, eller så har de kommet dit at de vil ha hjelp og er klare for å ta steget å legge seg inn/avrusning og ofre alkoholen for godt. Tror du må begynne i det små. Kutt ut gamle vennekretser. Finn nye verdier i livet. Vær litt streng med deg selv. Å leve med en alkoholiker er like ille som å være en. Det er ikke bare deg selv du rammer her. Du er 23 år gammel. Kom deg opp av denne spiralen av en dårlig periode.

Edit: Jeg var på familieuke for litt siden i forbindelse med min mor og avrusning. De fleste stopper ikke å ruser seg/innser at de har et problem/vil fikse problemet før det koster mer enn det smaker. Erfaringsmessig og ikke for å være råtten, så har du egentlig ikke peiling på hva du driver med eller hva du risikerer. Det er enda nytt og "spennende" for deg. Du er bare 23 år.

De fleste som var på avrusning som var under 30 tok programmet som en lek, og de fleste datt av/sprakk underveis eller var naive og trodde de kunne ta en øl til maten og dermed sprakk. Det var kun de som hadde mistet barna sine, ektefellene sine, jobbene sine, familien sin (de over 30+) som forstod alvoret og tok tak i det på skikkelig. For de har rusen kostet de mer enn det smakte.

Endret 10. september 2013 av Alja91

[Gjest Jigsaw]

Ellers: jeg drakk to og en halv øl på morgenen i dag, og i underkant av en flaske vin, og jeg husker ikke at jeg gikk og la meg. Husker ikke at jeg skrev med tanta mi på facebook heller. Jeg skrev så mye piss at jeg ikke vet hvordan jeg skal klare å forklare det nå! Helt usammenhengende!! Faen!! Uansett, jeg våknet, og tok meg en øl. Og fortsatte. Nå skal jeg drikke opp resten av vinen, så skal jeg på byen og ta meg en øl. For jeg har ikke nok hjemme. Faen som jeg hater meg selv!!!

Les det. Les ordlyden.

Se inn i deg selv, du har alle svarene, men hvor er viljen?

Allerede før du har begynt, så har du bestemt deg for å drikke. "Så skal jeg ta meg en flaske vin, og så skal jeg.."

Neste steg i riktig retning blir å endre "jeg skal drikke" til "jeg skal ikke drikke", eller i det minste "jeg skal forsøke og ikke drikke slik at jeg ikke går på samme smella gang etter gang".

En som gjør en feil, og ikke tar lærdom av det gjør enda en feil.

Lykke til.

Endret 10. september 2013 av Jigsaw

[dørmatte]

Les det. Les ordlyden.

Se inn i deg selv, du har alle svarene, men hvor er viljen?

Allerede før du har begynt, så har du bestemt deg for å drikke. "Så skal jeg ta meg en flaske vin, og så skal jeg.."

Neste steg i riktig retning blir å endre "jeg skal drikke" til "jeg skal ikke drikke", eller i det minste "jeg skal forsøke og ikke drikke slik at jeg ikke går på samme smella gang etter gang".

En som gjør en feil, og ikke tar lærdom av det gjør enda en feil.

Lykke til.

Fucknyou. Hater svaret ditt, men likevel elsker jeg det.. Skjedde sykt me ikbeld. Mem holder kjeft om det!

[Kiarapus]

Jeg må starte med å bare gi deg en klem

Du har gått den samme stien som jeg gjorde som liten, men havnet der jeg har lovet meg selv å aldri havne. Jeg var selv bare 6 år da jeg måtte være mor for min alkoholiker far. Så jeg vet alt om hvordan det der er. Nå i dag så er jeg totalt avholds selv, og jeg blir fysisk kvalm av bare å gå forbi noen på gaten å kjenne lukten av øl.

Avhengighet er jo ett gen, så det at din mor var (er) alkoholiker tilsier jo bare at du har det samme genet. Alle med dette genet missbruker NOE. Jeg missbruker mat og facebook. Du missbruker alkohol, og da er du rett og slett en alkoholiker. Og det vet du selv. Jeg må dessverre si meg enig i en del av deg Jigsaw skriver over her. Du kommer ikke til å klare å slutte før du har nådd bånn. Og du kommer ikke til å klare det alene. Men det er viktig at du får gjort noe med det, NÅ! En ting er at du er ung og kroppen din "tåler" det nå i dag. Men du ødelegger kroppen din for alltid, uansett om du klarer å bli rusfri om noen år. Min far drakk seg ihjel 2-3 ganger han, men legene klarte heldigvis å redde han. Så ble han tørlakt, og noen år senere så døde han fra oss av leverkreft som han fikk på grunn av alkoholmissbruket. Den sorgen jeg har levd med nå det 1,5 året siden han døde er like vond som reddselen for hva som skulle skje med han mens han drakk.

Nå hører du på meg; SKJERP DEG! NÅ! Det er overhode ingen svakhet å søke om hjelp! Den der stoltheten din kan du tørke deg bak med, for den gjør ikke noe annet enn å bare drar deg lengre ned! Gjør NOE! Det finnes så mange muligheter! Gå til AA, Mental Helse, Frelsesarmeen, Bymisjonen, Kirkens SOS, Blåkors, Evangelisenteret osv osv. Bare velg noe å gå dit!

Og så kan du selvfølgelig bare sende meg PM du trenger mere støtte og råd. Jeg kan sikkert komme med mye mere detaljerte tips over PM. Kanskje har jeg til og med kontakter jeg kan sette deg i kontakt med

Det aller første du gjør nå med en gang; Gå å tøm ut all alkohol du har i huset!

[Alvina]

Har ikke tid til å skrive så mye nå, men du kan ringe anonymt til aa eller du kan begynne med å lese denne boken, som er en bok til selvhjelp for de som har et drikkeproblem:

http://fannyduckert.no/seriti-book/books/alkohol-livsstil.html

Du kan også ringe retretten, anonymt. Tror de har tilbud i flere byer og du må ikke være total-avholds for å oppsøke Retretten, men være edru når /hvis du er der.

Begynn å telle antall enheter, og få i deg mat og et glass vann per enhet. Ta b-vitaminer og magnesium, det hjelper på den verste fylleangsten. Når du drikker og får blackout betyr det ikke at du er alkoholiker, men du har et drikkeproblem.

Jeg har et drikkeproblem jeg også, men har lært meg å drikke slik at jeg aldri får blackout. Kanskje ikke stort å skryte av, men det hjelper dagen derpå å faktisk huske hva som skjedde. Ønsker deg lykke til. Dette finner du ut av, å endre måten du drikker på må være første steg.

Og drikker du rødvin, sørg for at den ikke har for mye garvesyre slik at du ikke våkner opp kvalm og med hodepine.

Har ikke tid til å skrive mer, men gir deg bare noen tips / et sted du kan starte for du ønsker jo å gjøre noe med problemet ditt. Det betyr ikke at du er alkoholiker, men at du nå har et destruktivt forhold til alkohol. Det kan endre seg, heldigvis. Men ingen her kan vite om du allerede er alkoholiker eller har et drikkeproblem.

Endret 11. september 2013 av Alvina