Sjefen hører ikke på meg..

[AnonymBruker]

Jeg er førskolelærer og er fast ansatt som ped. 2 i en barnehage. I høst ble jeg spurt om å være pedagogisk leder frem til desember, for å få personalkabalen til å gå opp. Jeg sa ja, tenkte jeg skulle gi det en sjanse.

Nå mistrives jeg veldig som pedagogisk leder av mange grunner; jeg har veldig mange administrative oppgaver (som jeg ikke kan delegere vekk), en veldig "krevende" personalgruppe med mye(!) fravær og jeg ser nesten ikke barna (mye møter i arbeidstida). Jobber mange flere timer i løpet av ei uke enn hva jeg skal, og nå kjenner jeg at jeg ikke kommer til å klare det stort mer.

Snakket med styreren i dag og sa at fra desember vil jeg være ped.2 igjen, og da bare prøvde hun å snakke det bort og begynte med at det gikk da så bra med meg som pedagogisk leder og at jeg bare måtte fortsette.

Hva gjør jeg nå da? Kjenner at jeg stresser og ikke trives på jobben lenger. Tankene ligger og kverner når jeg skal sove og jeg klarer ikke koble ut.

Anonymous poster hash: 11a2c...9f1

[Charlene87]

Du må stå på krava!!! si det som det er. Ikke la hun snakke det bort, det er for barnlig. hun må ta deg seriøst. det er jobben hennes

[AnonymBruker]

Sikker på at hun mente det sånn? Om hun syntes du gjør det bra bør du ta det som et kompliment. Om du virkelig sliter med helsa på grunn av det så skal du steppe ned, men sikker på at du ikke bare er litt fremmed for en ny stilling? Det er tøft å være leder og det kan ta tid å komme inn i det. Kan du kanskje få litt coaching eller ansatt noen flere? (husk du er leder nå, og du har mye mer makt i forhold til nyansettelser enn før)

Anonymous poster hash: 5a7c0...75c

[Gjest]

Det er et problem man har hørt om før.

En dyktig Ped. blir dyttet oppover og får så mye administrative oppgaver at personen ikke lenger har tid til å være sammen med ungene.

Sjefen din ser sine behov, da det er lettere å beholde deg i stillingen du har nå, enn å finne en ny.

Risikoen er at du går lei, brenner ut, og finner deg noe helt annet å gjøre.

Du må se på din egen kommunikasjon. Vær tydelig på det som er viktig for deg, og hvorfor det ikke virker for deg å ha den jobben du har i dag.

Se også på hvilke fordeler og ulemper jobben har for deg. Gratisarbeid skal du selvsagt ikke drive med.

Om du ikke får gjennomslag, så søker du deg noe annet.

Det mangler alltid dyktige pedagoger i barnehager rundt om.

[Gjest Tirkes]

Avtal tidspunkt for en samtale med lederen din.

Så presenterer du dillemmaet ditt. Du jobber mer enn du skal, du har arbeidsoppgaver du ikke kan delegere, du får ikke jobbet som du vil. Vær åpen for løsninger. En mulig løsning kan være at noen av oppgavene blir fjernet fra dine skuldre. En løsning er å trekke seg totalt (men det er ikke alltid smart.. da kan man fort bli forbigått i fremtiden). En løsning er også å få nødvendig verktøy/tid til å utføre den jobben man er pålagt, som feks assistent, utstyr til hjemmekontor (laptop/mobil/skjerm/dockingstasjon), fleksitid, mer betalt/overtidsbetalt, eller andre privelegier eller goder som gjør at de ekstra timene blir mer behagelige og dermed verdt å utgøre - for deg.

Putter du inn ekstra, så fortjener du ekstra.

Det viktigste her er å avtale et møte, få satt av en time til diskusjon. Ikke ta dette på telefon, over epost eller når dere treffes "på gangen". Dette er viktig å få klarlagt. Gi agenda for møtet (eller emne for møtet) i forkant, slik at også lederen din får en sjanse til å forberede et forslag eller to.

...om du ikke blir tatt seriøst, så suger lederen din balle.

[AnonymBruker]

Sikker på at hun mente det sånn? Om hun syntes du gjør det bra bør du ta det som et kompliment. Om du virkelig sliter med helsa på grunn av det så skal du steppe ned, men sikker på at du ikke bare er litt fremmed for en ny stilling? Det er tøft å være leder og det kan ta tid å komme inn i det. Kan du kanskje få litt coaching eller ansatt noen flere? (husk du er leder nå, og du har mye mer makt i forhold til nyansettelser enn før)

Anonymous poster hash: 5a7c0...75c

Det er veldig koselig at hun sier at det går bra med meg, men hun merker veldig lite av hva som skjer ute på avdelingene. Hun sitter stort sett på kontoret sitt med lukket dør, og når det er noe på avdelingene er går det gjennom meg. Med andre ord vet hun ikke så veldig mye om hvordan det går på avdelinga mi.

Jeg har virkelig prøvd, men det funker ikke for meg. Det var ikke dette jeg gikk tre år på høyskole for.

ts

Anonymous poster hash: 11a2c...9f1

[AnonymBruker]

Du må stå på krava!!! si det som det er. Ikke la hun snakke det bort, det er for barnlig. hun må ta deg seriøst. det er jobben hennes

Følte meg bare feid vekk når jeg kom for å snakke med henne, hadde forventa å bli tatt seriøst. Skal ikke gi meg

ts

Anonymous poster hash: 11a2c...9f1

[AnonymBruker]

Det er et problem man har hørt om før.

En dyktig Ped. blir dyttet oppover og får så mye administrative oppgaver at personen ikke lenger har tid til å være sammen med ungene.

Sjefen din ser sine behov, da det er lettere å beholde deg i stillingen du har nå, enn å finne en ny.

Risikoen er at du går lei, brenner ut, og finner deg noe helt annet å gjøre.

Du må se på din egen kommunikasjon. Vær tydelig på det som er viktig for deg, og hvorfor det ikke virker for deg å ha den jobben du har i dag.

Se også på hvilke fordeler og ulemper jobben har for deg. Gratisarbeid skal du selvsagt ikke drive med.

Om du ikke får gjennomslag, så søker du deg noe annet.

Det mangler alltid dyktige pedagoger i barnehager rundt om.

Takk for mange gode råd her, de skal jeg ta med meg Det er helt tydelig at det er lettere for henne å "presse" meg til å forsette som pedagogisk leder, enn å se på nye løsninger. Det er jo litt rart at jeg som har utdanning for å jobbe med barn er den som er absolutt minst sammen med dem.

Hører hun ikke på meg søker jeg ny jobb

Anonymous poster hash: 11a2c...9f1

[AnonymBruker]

Avtal tidspunkt for en samtale med lederen din.

Så presenterer du dillemmaet ditt. Du jobber mer enn du skal, du har arbeidsoppgaver du ikke kan delegere, du får ikke jobbet som du vil. Vær åpen for løsninger. En mulig løsning kan være at noen av oppgavene blir fjernet fra dine skuldre. En løsning er å trekke seg totalt (men det er ikke alltid smart.. da kan man fort bli forbigått i fremtiden). En løsning er også å få nødvendig verktøy/tid til å utføre den jobben man er pålagt, som feks assistent, utstyr til hjemmekontor (laptop/mobil/skjerm/dockingstasjon), fleksitid, mer betalt/overtidsbetalt, eller andre privelegier eller goder som gjør at de ekstra timene blir mer behagelige og dermed verdt å utgøre - for deg.

Putter du inn ekstra, så fortjener du ekstra.

Det viktigste her er å avtale et møte, få satt av en time til diskusjon. Ikke ta dette på telefon, over epost eller når dere treffes "på gangen". Dette er viktig å få klarlagt. Gi agenda for møtet (eller emne for møtet) i forkant, slik at også lederen din får en sjanse til å forberede et forslag eller to.

...om du ikke blir tatt seriøst, så suger lederen din balle.

Takk for gode råd Jeg skal avtale et møte med henne så hun forstår "alvoret". Aner ikke hvor mange timer jeg jobber over, det er ganske mange i løpet av en måned. Og når jeg tror jeg er nesten i mål, kommer det haglende inn nye oppgaver med tidsfrist. En helt fryktelig følelse, når alt jeg vil er å planlegge og gjennomføre aktiviteter med barna.

ts

Anonymous poster hash: 11a2c...9f1

[Charlene87]

Hvordan gikk det?

[AnonymBruker]

Hvordan gikk det?

Ikke så veldig bra. Hun fortsatte på at det går jo så bra på avdelinga mi, og blablablablabla. Hun hører liksom ikke på hva jeg sier. Blir så frustrert! Det største problemet er at jeg tror jeg har fått de i personalgruppa som har mest fravær. Av alle som er på avdelinga mi er vi to (!) av seks (!) som er stabile og er på jobb hver dag. Resten har plager og sykdommer styrer har kjent til fra før, som dårlige rygger osv. Det er ikke slik på de andre avdelingene. Så jeg bruker tid jeg burde brukt på barna eller ubunden tid på å finne vikarer og alt arbeidet som fører med seg at personalet er syke.

Akkurat nå har jeg bare lyst til å gjemme meg, klarer aldri å koble helt ut. Ligger og bekymrer meg på kvelden for hvordan det skal gå neste dag/resten av uka/neste uke osv.

ts

Anonymous poster hash: 11a2c...9f1

[Charlene87]

uff da Du bør skrive et brev eller en mail, på hva som foregår. Det blir nok en mer tankervekker for henne når hun virkelig skjønner hva du tenker. Hun kan lissom ikke snakke det bort! Du bør nevne at du vil slutte hvis hun ikke vil høre på deg. Syns du bør finne deg en annen jobb i mens.