Avbrutt bachelorgrad.Er alt bortkastet?

[AnonymBruker]

Jeg er helt fortvilet over alt rotet jeg har fått meg selv opp i

I 2006 begynte på en bachelorgrad som viste seg å være i overkant krevende for meg.

Bestemte meg likevel for å prøve så hardt jeg kunne.Hittil har jeg bestått 152 av totalt 180 studiepoeng med ok resultater (flest B og C).Problemet mitt er de to siste eksamenene "henger igjen" og jeg aldri klarer å bestå.

Hittil har jeg brukt over det dobbelte av normert studietid,altså 6 år...

Jeg trenger ikke høre hvor ille dette er..Tenker hver dag på hvor mislykket jeg er og føler meg som en taper selv om jeg vet jeg har prøvd alt jeg kan.

Har også innsett at jeg burde sluttet for lenge siden,men valgte istedet å prøve enda hardere.Til slutt sa det bare stopp både faglig og motivasjonsmessig..

Jeg blir nesten fysisk uvel av å tenke på dette og er ofte deprimert når jeg tenker på fremtiden.

I juni i år mistet jeg studieretten fordi det har gått for lang tid uten at jeg har bestått eksamen (Dette skyldes de 2 siste kjemieksamenene som jeg ikke klarer).

Studieleder sa jeg kan søke meg inn på nytt neste år men da må jeg ta alle eksamener i utdanningen på nytt fordi skolen har fått ny forskrift om dette.

Jeg kan heller ikke være privatist eller ta fagene jeg mangler ved en annen skole.

Det er helt uaktuelt for meg å søke meg inn igjen.Har hverken motivasjon eller faglig styrke til det.Det er altså ikke mulig å fullføre denne bachelorgraden.

Det jeg lurer på er hva jeg skal gjøre nå...

Kan jeg bruke de 152 studiepoengene i en fritt sammensatt bachelorgrad (studieleder har ikke svart på mailen min om dette enda)

Eller er flere år med hardt arbeid bortkastet?

Har noen vært i samme situasjon,og hva gjorde dere isåfall for å komme på rett kjøl igjen?

På forhånd takk for alle konstruktive svar

Anonymous poster hash: 6b58b...9f8

[FrøkenBaker]

Fritt sammensatt bachelorgrad er jo ett alternativ. Og det kan kanskje være mulig å få noen av fagene godskrevet og bruke dem i en annen bachelor grad, kanskje som førti-gruppe og fordypning, eller som program/hoved-fag. En studieveileder vil kunne hjelpe deg med de praktiske sidene. Hvis du kunne satt noen fag inn i en annen bachelorgrad kunne du hatt litt lavere studiebelastning en tid også.
Ikke føl deg mislykket. Å kjefte på seg selv og kjenne på skamfølelse hjelper deg ikke å gå fremover eller fungere på noen som helst måte. Det er ikke produktivt. Vet hvordan det føles og det kan jeg fortelle deg, å tolke det at man ikke lykkes med én ting som at man er ditt eller datt, det hjelper ikke.
Fra en som ikke har hatt helt normert studiefremgang selv, men stortrives på sitt nye studie

[AnonymBruker]

Det var som å lese om meg selv!

Begynte i 2007 på en bachelor som også har vist seg å være for krevende for meg. Jeg har i denne perioden også fått to barn, så det har liksom også tatt tid å innse at fagene er for krevende.

Jeg har nå søkt overføring til et "lettere" studie. Så bruker jeg tidligere eksamener som frie poeng + ex phil/exfac. Så tar jeg 15 poeng mer enn jeg må hvert semester, for å bli ferdig til neste år. Føler jeg ikke har mer tid igjen å rote bort! Jeg var veldig deprimert i fjor vår, da jeg innså for alvor at jeg aldri kom til å fikse eller rett og slett gidde å fullføre bacheloren jeg hadde begynt på... har prøvd det ene faget 3 ganger uten å fikse det for eksempel... Men følte egentlig bare lettelse da jeg tok overføring til et annet. Eneste minuset er at dette ikke er et realfagstudie (som forrige) og da får jeg litt angst med tanke på jobbmuligheter - som liksom var det jeg klamret meg til på det forrige (lett å få jobb).

Men jeg kan bare ikke sløse vekk mer tid på det. Jeg må bli ferdig med et studie nå etter hvert. Jeg stresser som deg, men jeg klamrer meg litt til det at jeg i det minste har fått to barn oppi dette...

Lykke til og medfølende klem fra meg.

Anonymous poster hash: 389f3...796

[AnonymBruker]

Det var som å lese om meg selv!

Begynte i 2007 på en bachelor som også har vist seg å være for krevende for meg. Jeg har i denne perioden også fått to barn, så det har liksom også tatt tid å innse at fagene er for krevende.

Jeg har nå søkt overføring til et "lettere" studie. Så bruker jeg tidligere eksamener som frie poeng + ex phil/exfac. Så tar jeg 15 poeng mer enn jeg må hvert semester, for å bli ferdig til neste år. Føler jeg ikke har mer tid igjen å rote bort! Jeg var veldig deprimert i fjor vår, da jeg innså for alvor at jeg aldri kom til å fikse eller rett og slett gidde å fullføre bacheloren jeg hadde begynt på... har prøvd det ene faget 3 ganger uten å fikse det for eksempel... Men følte egentlig bare lettelse da jeg tok overføring til et annet. Eneste minuset er at dette ikke er et realfagstudie (som forrige) og da får jeg litt angst med tanke på jobbmuligheter - som liksom var det jeg klamret meg til på det forrige (lett å få jobb).

Men jeg kan bare ikke sløse vekk mer tid på det. Jeg må bli ferdig med et studie nå etter hvert. Jeg stresser som deg, men jeg klamrer meg litt til det at jeg i det minste har fått to barn oppi dette...

Lykke til og medfølende klem fra meg.

Anonymous poster hash: 389f3...796

Hva slags studiet begynte du på? ts

Anonymous poster hash: 294ab...a2f

[AnonymBruker]

TS her.Takk for gode råd begge to

Jeg venter fortsatt på svar fra studieveilederen angående å bruke fagene jeg har i en fri bachelorgrad.

Håper dette lar seg gjøre..Godt å se at jeg ikke er helt alene om å ha havnet i dette uføret,ble litt mer optimistisk nå

Anonymous poster hash: 6b58b...9f8

[AnonymBruker]

Hva slags studiet begynte du på? ts

Anonymous poster hash: 294ab...a2f

Brukte retten til intern overgang innad i Universitetet, og søkte meg over på en bachelor innen administrasjon/organisasjon.

Anonymous poster hash: 389f3...796