Noen gode råd?

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er en kar som er i et forhold hvor sexlivet tar livet av meg. Ikke fordi det er for mye, men fordi det ikke er eksisterende. Det jeg lurer på er: Jeg har skrevet et langt "brev" for å holde orden på mine tanker slik at jeg kan legge alt dette frem om vi blir å gå til sexolog. Vi har såvidt vært inne på praten om sexlivet (meg og damen altså) men har ikke tatt noe særligt opp. Det er med andre ord jeg som har problemet med det, men hun har innsett at det er verdt å ta en prat om det.

Vi går for tiden i parterapi grunnet kommunikasjonsproblemer, noe vi er på god vei til å ordne opp i.

Når dette er sagt, så gjelder det dette brevet. Burde jeg vise henne dette (med håp om at en sexolog burde være unødvendig), eller bør jeg la være da dette brevet kan gjøre mer skade enn nytte?

- Nå har det seg slik at: Ja vi går i parterapi - og ja, det kan bli aktuelt med sexolog! Men nei, det bør ikke bli slutt mellom oss da vi begge er fortapt i hverandre.

Hvordan ville dere damer opplevd å få ett 110% ærlig brev om et sexliv som partneren deres tok skade av?

Anonymous poster hash: ff8b0...661

[ini]

Spørs jo litt på hva som står i brevet. Men tror nok kanskje det kan være lurt å bringe det opp på "nøytral grunn", så ikke det misoppfattes.