Jeg har det så vondt

[AnonymBruker]

Jeg har det så vondt, bare gråter og gråter. Føler at alt bare topper seg nå, alt er galt og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Har en innlevering til mandag, og jeg klarer ikke skrive et ord. Bare gråter. Holder på med master (som går dårlig), oppussing i naboleiligheten, ettervirkninger av seksuelt misbruk (dukker ofte opp i dårlige perioder), kjærlighetssorg, sliter økonomisk (lever på mamma og pappa nå), har ikke tid til venner pga masteren (venner gjør meg glad), osv listen er lang.

Hva skal jeg gjøre? Herregud som jeg sliter. Vil være glad, men klarer ikke.

Anonymous poster hash: 44f00...393

[AnonymBruker]

Du tar en ting om gangen - akkurat nå er det oppgaven som er viktig Jeg har det litt slik som deg, når skolearbeid skal leveres så går jeg ofte litt i stå og verden ser håpløs ut det går seg til når jeg bare får levert.

Så nå går du ut og kjøper noe godteri, og stenger deg inne med den oppgaven. Tving deg selv til å skrive på den! Det er ingen annen måte.

Anonymous poster hash: 128ad...3de

[AnonymBruker]

Enig med henne over- en ting av gangen; prøv å tvinge deg selv til fokus. Vær konstruktiv: søk på nettet etter tin som kan hjelpe deg med oppgaven du skriver. se etter andre oppgaver som ligner din tematisk. Sjekk strukturen deres, let etter interessante artikler om temaet. Google scholar er super til dette..

Men så; når du er ferdig med det, må du altså få gjort noe med ettervirkningene etter misbruket, hvis ikke vil det jage etter deg gjennom livet.. Du må komme på toppen av det, jobbe deg gjennom, få det ut- ta kontroll!!! Og da trenger du god hjelp fra profesjonelle... Få en nær venninne til å hjelpe deg, bestill time, følge deg til lege og be om henvisning til psykolog? For det vil ikke bare forsvinne- det er med deg.

Kjærlighetssorg; vel, I've been there: student, blakk, med eksamen og bli dumpet Det er helt for jævlig når det står på. Jeg var sikker på at det var mannen i mitt liv som forlot meg og at han ikke forsto det selv. var nærmest desperat. Og jeg var sikker på at det var en feil på meg siden han forlot meg. I retrospekt har jeg lært at det var han det faktisk var noe feil med og at en enormt, mye større, dypere, mer ekte og fantastisk kjærlighet ventet på meg lenger ned langs veien... jeg måttebare gå gjennom litt sorg, savn og ensom pine først.. men det ordner seg til slutt,,,

Så først: oppgaven, så få hjelp og samtidig bruk tid med venner når du har levert, som kan gjøre deg glad. og speid etter en bedre fyr enn han du hadde...

Dårlig råd i studietiden kan ta livsgleden fra an hver. jeg har solgt klærne mine, pantet flasker og arbeidet på lager for å skaffe raske penger i den tiden... det er fryktelig belastende psykisk, jeg vet! Men du har heldigvis gode foreldre som hjelper deg. Til sommeren tar du en jobb også vet du, og tjener noen kroner. Og ikke glem; den masteren kan være billetten din inn i et liv med økonomisk trygghet og en interessant jobb du vil like! Jeg har master og senere PhD, og etter årevis som studenter med dårlig råd har det endelig begynt å betale seg for meg, og jeg tjener nå 550 000 i året. det er MYE for meg og oss, som lenge bodde i en liten studentleilighet med barn og levde på minimumsgrensa,,,, Hang in there..

Snart venter lysere tider

Anonymous poster hash: ca006...c56

[AnonymBruker]

...mente deltidsjobb ved siden av studiene.... lenge til sommeren

Anonymous poster hash: ca006...c56

[AnonymBruker]

Tusen takk for fine svar:) Snille dere er!

Går bedre nå.

Fikk helt panikk over alt sammen, men gjorde som første anonym bruker sa: ta 1 ting om gangen. Så nå er det fullt fokus på oppgaven i helgen, og så får jeg ordne det andre senere.

Psykolog hjelper meg dessverre ikke, så det droppet jeg bare.

Anonymous poster hash: 44f00...393