Dra fra små barn????

[Gjest Primula]

Jeg synes det har blitt vel mye hysteri på denen tråden nå. Jeg mener heller ikke at man skal gå i fra barna sine. Jeg gjør det heller ikke selv, unntatt gå ut med søpla, hente posten osv.

Men det jeg lurer på; dere som aldri går fra barna deres , ikke i fem minutter en gang, sitter dere på barnets rom når det sover eller går dere inn og sjekker hvert 3. min? Sjansen for f.eks krybbedød er vel større enn at f.eks en parkert bil med et barn i skal bli stjålet...

Bare en liten tankevekker...

Hvorfor er det ingen som svarer på dette da? Fordi dere helst ikke vil tenke på alt som kan skje mens dere faktisk er i huset og passer på barna deres? Vi har fått så mange forferdelige historier om ting som kan skje mens barna er alene i noen minutter, men man må tenke på at ting kan skje ellers også. Men det er ingen grunn til å bli hysteriske fordi. Man kan rett og slett ikke passe barna sine hvert minutt resten av livet. Da hadde i allefall ikke jeg kunnet bli mor..

[Gjest Bjørnsdatter]

Jeg ser poenget, men jeg må bare si at jeg tror jeg hadde følt det enda verre dersom noe skjedde og jeg "bare var ute en tur" enn hvis jeg faktisk var hjemme og ikke hadde gjort noe galt, for å si det sånn, (litt klønete måte å si det på jah) og noe hadde skjedd.

[Gjest Anonymous]

Men det jeg ikke fatter er: hva i himmelens navn er galt med at man vil passe på barna sine? her blir man jo anklaget for å være hysterisk dersom man tar barnet med seg for å betale bensinen.

For meg så er det noe fryktelig galt når noen reagerer på det.

Synes det er helt greit at man gjør som man føler er riktig i den aktuelle situasjonen.

Litt sunn fornuft er fint.

Det jeg reagerer på folk som kaller andre dårlige/uegnede foreldre fordi man lar et bar være alene i fem minutter. Da er man i mine øyne HYSTERISK.

[Minette]

Jeg har ikke noen problemer med å svare på dette jeg. Det er en rimelig urimelig sammenligning du gjør her synes jeg. For mange av oss er det en helt naturlig ting å akseptere at så lenge man er våkne på dagen og har ansvaret for barnet sitt, er det ikke mange vanskeligheter knyttet til det å ikke dra fra barnet sitt av div. grunner. Alt avhenger selvfølgelig av alder. Det er forskjell på en baby som krabber på gulvet og et barn på 2 1/2. Det å ikke dra fra barnet sitt midt på dagen betyr selvfølgelig ikke at man sitter over barnet hele natten! Tror du virkelig det?

Et sted går det en grense for når vi foreldre må akseptere at vi ikke kan styre alle faktorer med sikkerheten til våre barn.

Jeg ville hatt vanskeligere for å akseptere at bilen tok fyr med barnet mitt mens jeg var raskt inne på butikken fordi jeg synes det var så tungvint å ta med barnet mitt, enn om barnet mitt skulle dødd i krybbedød midt på natten når alle sov - uansett sannsynligheter for det ene eller andre!

Og ja, en jente jeg kjenner opplevde nettopp dette, at hun var inne i et hus mens babyen var i bilen. Heldigvis såg hun ut av vinduet nå og da, fordi plutselig sto bilen i fulle flammer. Babyen var det eneste som de rakk å redde ut av bilen, så raskt gikk det. Sjangsene er sikkert små - men med slike ting er innsatsen så liten i forhold til evnt. konsekvenser at det har jeg ingen problemer med.

Det å gå fra barnet sitt i 5 minutter er selvfølgelig ikke automatisk krise, det kommer helt ann på hvor man drar i de 5 min., hvordan barnet er, hvor man lar barnet være etc.

[philippa starck]

Jeg har en datter på 15 mnd - meget aktiv sådan. Hun leker i hele leiligheten, og kan godt være alene på rommet sitt i noen minutter før jeg kommer og sjekker. Jeg er av den oppfatning at hvis det aldri skal skje barnet ditt noe, så må du aldri være lenger unna enn 1 meters avstand - og hvem kan vel det? Jeg sto med jenten min noen meter unna trappen, klar til å gå. Reiste meg opp, gikk to skritt og hentet vesken min - og på den korte tiden klarte hun å ramle ned trappen. Heldigvis gikk det bra, men jeg har jo skrekkelig dårlig samvittighet for at det skjedde. Men på den annen side: man KAN ikke safe seg mot alt barn kan bli utsatt for!

Som en sa: det går ikke an å gå inn for å sjekke barnet hvert 5. minutt når det sover.

Men hvor grensen mellom ansvarlig/uansvarlig og balansert7hysterisk går - det er ikke lett å si!

[Litz]

Ser at dette er en gammel tråd men jeg måtte bare svare.

Jeg har en datter som nå er 5 år gammel.

Fram til hun var 1 år ca (før hun begynte å gå) så gikk jeg aldri fra henne annet enn for å hente posten, gå ut med søpla osv. Men da fikk hun være i lekegrinda der hun ikke kunne skade seg (les: velte ting over seg, falle ned trappa osv), når vi var ute og hun satt i vogna så kunne det ikke falle meg inn å f eks sette barnevogna utenfor en kafe hvor man selv satt innenfor og holdt øye med vogna gjennom vinduet. En venninne av meg gjorde dette mens vi satt på kafe (før jeg fikk datteren min) og ungen hennes ble forsøkt kidnappet. Kun avverget av forbipasserende som skjønte at noe var galt. Hadde ikke de klart å stoppe personen som prøvde å ta med seg ungen så hadde ikke vi rukket å komme ut før det var for sent. Kan jo legge til at dette var midt i Oslo.

Når det gjelder å gå fra ungen i bilen så kommer dette helt ann på hvor man er. Hadde det vært i en by så hadde det ikke falt meg inn engang, da hadde ungen blitt med. Mye kan skje selv om man bare er borte ett minutt.

Hadde det derimot vært i bygda jeg er oppvokst i så hadde jeg ikke hatt noen problemer med å gjøre det, men det har noe med mengden mennesker å gjøre. Og om det er kjente eller ukjente.

Når datteren min begynte å gå så var det jo ikke noe problem lenger, da kunne jo hun bare tusle med når jeg skulle noe sted. Og skulle vi lengre enn hun kunne gå selv så var det jo ikke værre enn å ta med den lille paraplytrilla.

Allikevel var det når datteren min var 3 år at det verst tenkelige skjedde. Vi stod å venta på bussen på Helsfyr. Datteren min stod ca 40 cm foran meg, idet hun snur seg og sier at hun vil sitte på armen så er det en mann som kjapt snapper henne til seg og skal til å forlate stedet. Jeg rakk ikke å reagere, men heldigvis var det igjen oppmerksomme mennesker rundt som avverget at hun ble borte. Mannen kom ikke mange meterne med henne, men skrekken sitter fortsatt i. Og da trodde jeg faktisk at jeg hadde alt under kontroll, hun stod jo rett foran meg, jeg kunne bare strekke ut armen så holdt jeg henne, men allikvel skjedde det. :-?

Vel, man kan jo kanskje si at det kom noe godt ut av det da... til dags dato så er Anneli utrolig skeptisk til menn.

Så om man skal la ungen sitte i bilen mens man betaler for bensinen osv må hver enkelt vurdere ut i fra hvilken situasjon man er i der og da. Det er som nevnt tidligere veldig stor forskjell på by og bygd.

Det som er det viktigste er jo at ungen er trygg der den er. Altså, må man gå fra ungen så gjør man ikke det uten å vite at den ikke kan få tak i noe som kan være skadelig, falle ned trappa osv. Men det tror jeg alle her inne er enig i.

[Gjest Tex]

Aldri i verden om jeg hadde gått fra småbebiser hjemme for å stikke på butikken.........

Men jeg vet om foreldre som har gitt ungene sine sovemedisin og gått på byen fordi de var desperate etter et sosialt liv.......

[Gjest agurk]

Men jeg vet om foreldre som har gitt ungene sine sovemedisin og gått på byen fordi de var desperate etter et sosialt liv.......

:o

Har vært temmelig dersperat etter ett sosialt liv innimellom, men aldri i livet om jeg kunne gjort noe slikt!

[Gjest Tex]

Ikke sant,

som jeg har sagt et annet sted her inne nylig,

det er en syk syk verden vi lever i......

[Letti]

Ser at dette er en gammel tråd som er tatt opp igjen.

Jeg er nok en hønemor, men ikke hysterisk. Går i posten eller søppla, kan hende jeg tar to ord med naboen, men aldri lenge borte.

Har latt minstemann sitte i bilen alene et par ganger med storebrødrenen sine, men bare for og løpe inn og betale bensin eller lign. Men jeg gjør det ikke lenger.

Han har skreket seg helt bort, så det er det slutt på.

Hvis ikke de store gutta er med, så lar jeg aldri minstemann sitte alene i bilen.

Min mann er brannmann og jeg vet hvor fort gjort det er fra en bil tar fyr til den er overtent.

Det er ikke mange år siden en mor gikk fra to barn fastspent i bilen, hun skulle bare....Da brannvesenet kom frem var moren helt hysterisk. Det gikk bra med barna takket være en mann som gikk forbi.

Skal jeg i butikken, så passer enten gutta minstemann eller han blir med.

Så kall meg gjerne hønemor.....men heller det....

Men hjemme så sitter jeg ikke parat hele tiden altså.

[Gjest Anonymous]

Det er omsorgsvikt ja. Ting kan jo faktisk skje.

Selv fikk jeg sjokk da jeg i sommer kom hjem fra jobb og fant barnevogna til naboen ute alene. Naboen bor i 4 etg. Ikke så jeg dama i vinduet heller. Jeg løp opp trappene og ble stående og holde øye med barnevogna til hun gikk ut og hentet den. Det var jo andre unger ute og lekte, og alle vet jo at unger kan få innfall. I tillegg så bor vi ved en veldig trafikert vei og i et område med masse blokker....

Det gikk en times tid før hun hentet barnevogna og babyen. Vet ikke om noen har sagt noe, for dette er den eneste gangen jeg har sett at vogna har stått ute.

Selv ville jeg aldri gjort noe sånnt. Da bærer jeg heller en sovende unge opp alle trappene...

[birgitte242]

Nej att lämna ett så litet barn är oansvarigt. Det kan ske så mycket på så kort tid. En sovande baby kan jag lämna för att hämta posten i brevlådan, betala parkeringsavgift till bilen eller något liknande snabbt. Aldrig gå in i en butik utan att ta med barnet.

Duscha eller gå på toaletten gör jag med öppen dörr - så jag kan höra mitt barn, vaket eller sovande.

Det är inte paranoia, det är att vara alert och redo "ifall att". För många "i fall att"-situationer har ödestigra konsekvenser. Det handlar inte om att sitta varendra minut vid barnets sida utan att vara inom räckhåll - och det är man inte hos grannen eller på butiken.

Klokt og velformulert som vanlig fra furstina.

Jeg skriver under på denne.

[Gjest Far til 2]

Det å gå fra barn har andre pespektiver også.

Baby kan en ikke gå fra. Men "barn" (2-5 år) tror jeg det er mulig "å gå fra" i korte øyeblikk. - Om en gjør det riktig.

Som ubetenksom pappa hente det at jeg gikk i posten eller ut med søppla. Det jeg ikke tenkte på var hvilken utrygghet dette ga barna når de hørte ytterdøra slå igjen (pang, - stillhet).

Langt opp i alder fikk barna og jeg slite med "ettervirkninger"(selv om min ubetenksomhet bare varte noen uker). Utryggheten ved at jeg ble borte skapte mye gråt og fortvilelse (f.eks. ved levering i barnehagen). Og den dag i dag (barna er nå rundt 10 år) gjør jeg detaljerte avtaler om jeg må ut en tur. Nå er barna så gamle at det kansje ikke er nødvendig, men for min egen del (og for min dårlige samvittighet fra mange år tilbake) føler jeg det riktig med god informasjon.

Derfor: Om en som forelder må ut et kort øyeblikk og barna blir alene (kansje bare 1-2 minutter) er det viktig med informasjon. Den tryggheten skylder vi dem.

Far til 2

[Philosophia]

Mange usakligheter i denne diskusjonen synes jeg...

Nei, man lar ikke et lite barn være alene hjemme, men barnet kan sitte i bilen mens man betaler for bensin (hvis man låser bilen og det ikke er kø).

Jeg tror det er viktig å ta forhåndsregler, men man kan også bruke sunn fornuft.

[Christy]

Aldri i verden om jeg hadde gått fra småbebiser hjemme for å stikke på butikken.........

Men jeg vet om foreldre som har gitt ungene sine sovemedisin og gått på byen fordi de var desperate etter et sosialt liv.......

:o Herregud!!

Aldri har jeg gått fra gutten for å gå på butikken eller noe sånt.. Synes det er uforsvarlig!

Husker at jeg så ett av nabo husene begynte å brenne når jeg var liten og det viste seg at et lite spedbarn lå alene og sov i andreetage. Hvor mor bare skulle "en liten tur på butikken" Skummelt!

[Gjest Anonymous]

Jeg har aldri gått fra datteren min i bilen for å gå inn i en butikk å handle, om det så bare er avisa jeg skal ha.

Men om jeg skal fylle bensin, parkerer jeg alltid foran vinduet til bensinstasjonen slik at jeg har fullt overblikk til bilen, da kan jeg gå inn å betale mens hun sitter i bilen. Har jeg ikke fullt overblikk tar jeg henne med.

Hjemme kan jeg ikke gå fra henne i det hele tatt, ikke en gang for å hente posten. Vi bor i blokk, og rett utforbi døra vår er det ett betong gjerde med klatremuligheter i, så det kunne vært fort gjort for henne å falle 2 etasjer ned om jeg ikke passet på.

Inne gjør jeg som jeg vil, vasker, dusjer, går på do, mens hun leker.

Setter alltid barnesikringen på ytterdøren på.

Ronja_80 i.i

[Gjest ung mor]

I HIMMELENS NAVN MENNESKER!!!

Har dere ikke hørt om lekegrind??!?!?!

Min bass er 16 mnd, min mann er som noen påpekte her tidligere også brannmann- MEN om jeg sier ifra til bassen, når jeg setter han i grinda at;

-jeg er snart tilbake, skal bare hente posten (noe som tar TOPPEN! 3 minutter)

Så er jeg vel ikke kvalifisert som en uvøren mor av den grunn!?!?!?

[Gjest Anonymous]

I HIMMELENS NAVN MENNESKER!!!

Har dere ikke hørt om lekegrind??!?!?!

Min bass er 16 mnd, min mann er som noen påpekte her tidligere også brannmann- MEN om jeg sier ifra til bassen, når jeg setter han i grinda at;

-jeg er snart tilbake, skal bare hente posten (noe som tar TOPPEN! 3 minutter)

Så er jeg vel ikke kvalifisert som en uvøren mor av den grunn!?!?!?

Hva om det er noe i lekegrinda som babisen klarer å sette i halsen? Noe du ikke vet er der, som har kommet ditt ved en feil. DA er 3 min lang tid

[Gjest Poirot]

Hva om det er noe i lekegrinda som babisen klarer å sette i halsen? Noe du ikke vet er der, som har kommet ditt ved en feil. DA er 3 min lang tid

Det kan da like gjerne skje om man går på do, støvsuger eller setter på en vaskemaskin. Forøvrig sørger vel de fleste med små babyer at de IKKE har slike små deler tilgjengelig. Hvis ikke er det isåfall at de ikke gjør det som er problemet.

[Furstina]

Har du läst de tidigare inläggen Ung mor?

Gör det innan du skäller ut oss.

Det finns ingen orsak till att bli så förbannad, för det är INTE det tråden handlar om... att förklara dig och andra för idioter och okvalificerade.

Det handlar inte om att lämna barnen längre stunder, och för att fika hos grannen, eller gå på butiken och handla.