Til deg som mistet mamma/pappa i ung alder

[super-s]

I tillegg til alt du har fått tips om, hva om du intervjuer venner av venninnen din. Få de til å fortelle hva de liker best med henne, godt minne, typisk for henne (eksempel veiver sånn med hendene, må alltid ha seg en Cola eller andre småteite ting). Få kopier av bilder av venninnen din og legg inn i boken.

Anonymous poster hash: 9732a...51b

Det var et kjempegodt tips! Takk!

[Buddhahode]

Har du sett filmen safe haven? Den handler om en mor som dør fra barna sine. Denne moren har skrevet brev til barna senere i livet der man gjerne skulle hørt fra moren sin.

Ett brev til første skoledag, konfirmasjon, bryllupsdag. Høres ut som en veldig fin ting å gjøre når man dessverre ikke kan være der på de viktige dagene.

[pippip]

Faren min døde da jeg såpass ung at jeg ikke har noen minner om han. jeg har heller ingen jeg kan spørre da familien hans bor på andre siden av jorden og jeg aldri har hatt noe bra forhold med moren min.

Det jeg tenkte mye på gjennom oppveksten var hvordan livet mitt ville vært hvis han fortsatt var i livet. Og hvordan han var som person før det siste året han levde(fikk store psykiske problemer). for min del ville absolutt all form for informasjon vært interesant. men en video eller flere bilder av oss sammen hadde nok vært det beste.

[AnonymBruker]

Kanskje dumt, men hva med favoritt parfyme? Jeg hadde likt det vite det - hvordan mamma luktet.

Anonymous poster hash: 338d5...c8d

[super-s]

Kanskje dumt, men hva med favoritt parfyme? Jeg hadde likt det vite det - hvordan mamma luktet.

Anonymous poster hash: 338d5...c8d

Det var et godt forslag!

[super-s]

Har du sett filmen safe haven? Den handler om en mor som dør fra barna sine. Denne moren har skrevet brev til barna senere i livet der man gjerne skulle hørt fra moren sin.

Ett brev til første skoledag, konfirmasjon, bryllupsdag. Høres ut som en veldig fin ting å gjøre når man dessverre ikke kan være der på de viktige dagene.

Faren min døde da jeg såpass ung at jeg ikke har noen minner om han. jeg har heller ingen jeg kan spørre da familien hans bor på andre siden av jorden og jeg aldri har hatt noe bra forhold med moren min.

Det jeg tenkte mye på gjennom oppveksten var hvordan livet mitt ville vært hvis han fortsatt var i livet. Og hvordan han var som person før det siste året han levde(fikk store psykiske problemer). for min del ville absolutt all form for informasjon vært interesant. men en video eller flere bilder av oss sammen hadde nok vært det beste.

Det med video og brev skal jeg bringe videre til henne!

[AnonymBruker]

Videoklipp av latter, typiske fakter, smil, grimaser.

Anonymous poster hash: 9732a...51b

[super-s]

Videoklipp av latter, typiske fakter, smil, grimaser.

Anonymous poster hash: 9732a...51b

Det blir litt vanskelig å få inn i en bok. Men jeg skal bringe idéen videre til henne!

[AnonymBruker]

Jeg mistet min far som ung, var 12 år da det skjedde.

Det jeg tenker mest på er hvilke råd han ville gitt meg dersom han var her i dag. Da tenker jeg egentlig på alt fra både private relasjoner (vennskap, forhold) og utdanning/karriere. Jeg føler jeg mistet veien i livet mitt når jeg mistet han. Jeg mistet motivasjonen når det gjaldt skole og utdanning. Så, å videreføre venninnen din sine verdier og håp/drømmer for datterens fremtid tror jeg kan være viktig Også selvfølgelig, og kanskje det som er viktigst: få frem kjærligheten din venninne har til datteren sin. Skulle datteren da ha tunge stunder, så kan hun kikke i den boken og vite at mammaen hennes er glad i henne

Må ellers også si at din venninne er kjempeheldig som har en venn som deg Dette var veldig, veldig omtenksomt av deg !!

Anonymous poster hash: bb297...cae

[AnonymBruker]

En venninne av meg har kreft, og hun har ikke lang tid igjen å leve. Derfor holder jeg på å lage en slags faktabok om henne som hun kan fylle ut, og som datteren hennes (2 år gammel) skal få når venninnen min går bort. Da kan hun bla i denne boken når hun lurer på ting om moren sin.

Jeg tenkte å pynte litt i den og skrive overskrifter som f.eks. "Mamma's favorittmat", der venninnen min kan skrive hva slags favorittmat hun hadde da hun var liten, og etterhvert som hun ble eldre. Jeg tenkte å skrive overskrifter om både små og store ting i livet.

Derfor lurte jeg på hva dere som mistet mammaen eller pappaen deres i ung alder, har lurt på om dem oppgjennom årene! Jeg har fremdeles foreldrene mine i live, så det er vanskelig å sette meg inn i hvordan det er, og hva jeg hadde lurt på om jeg hadde mistet dem da jeg var liten.

Takker for svar!

Anonymous poster hash: 75afd...ca3

Faren min døde da jeg var 8 år, lillebroren min var 6. Det ekstra triste med faren min var at han ble utsatt for en arbeidsulykke da jeg var ca. 2 1/2 år, hvor han ble hjerneskadet og mistet det meste av hukommelsen sin(glemte at han hadde giftet seg og blitt far f.eks.). Av den grunnen ble jeg jo aldri kjente med den "virkelige" faren min. Jeg har alltid likt å høre historier om hvordan han var før ulykken, ting han sa og gjorde. Han var alle mine søskenbarns favorittonkel og var alltid morsom og et naturlig sentrum i enhver sosial sammenheng. Det har hjulpet meg mye å høre positive, fine historier om ham.

Savner bilder og filmer, siden konsekvensene av ulykken tok mye tid og energi av mamma så ble det lite tid til å ta bilder og filmer. Anbefaler å bruke en del tid på dette, spesielt filmer og bilder hvor mor og barn er sammen.

Anonymous poster hash: 87423...53f

[super-s]

Jeg mistet min far som ung, var 12 år da det skjedde.

Det jeg tenker mest på er hvilke råd han ville gitt meg dersom han var her i dag. Da tenker jeg egentlig på alt fra både private relasjoner (vennskap, forhold) og utdanning/karriere. Jeg føler jeg mistet veien i livet mitt når jeg mistet han. Jeg mistet motivasjonen når det gjaldt skole og utdanning. Så, å videreføre venninnen din sine verdier og håp/drømmer for datterens fremtid tror jeg kan være viktig Også selvfølgelig, og kanskje det som er viktigst: få frem kjærligheten din venninne har til datteren sin. Skulle datteren da ha tunge stunder, så kan hun kikke i den boken og vite at mammaen hennes er glad i henne

Må ellers også si at din venninne er kjempeheldig som har en venn som deg Dette var veldig, veldig omtenksomt av deg !!

Anonymous poster hash: bb297...cae

Faren min døde da jeg var 8 år, lillebroren min var 6. Det ekstra triste med faren min var at han ble utsatt for en arbeidsulykke da jeg var ca. 2 1/2 år, hvor han ble hjerneskadet og mistet det meste av hukommelsen sin(glemte at han hadde giftet seg og blitt far f.eks.). Av den grunnen ble jeg jo aldri kjente med den "virkelige" faren min. Jeg har alltid likt å høre historier om hvordan han var før ulykken, ting han sa og gjorde. Han var alle mine søskenbarns favorittonkel og var alltid morsom og et naturlig sentrum i enhver sosial sammenheng. Det har hjulpet meg mye å høre positive, fine historier om ham.

Savner bilder og filmer, siden konsekvensene av ulykken tok mye tid og energi av mamma så ble det lite tid til å ta bilder og filmer. Anbefaler å bruke en del tid på dette, spesielt filmer og bilder hvor mor og barn er sammen.

Anonymous poster hash: 87423...53f

Takk for gode tips begge to!