AnonymBruker Skrevet 5. september 2013 #1 Skrevet 5. september 2013 En venninne av meg har kreft, og hun har ikke lang tid igjen å leve. Derfor holder jeg på å lage en slags faktabok om henne som hun kan fylle ut, og som datteren hennes (2 år gammel) skal få når venninnen min går bort. Da kan hun bla i denne boken når hun lurer på ting om moren sin. Jeg tenkte å pynte litt i den og skrive overskrifter som f.eks. "Mamma's favorittmat", der venninnen min kan skrive hva slags favorittmat hun hadde da hun var liten, og etterhvert som hun ble eldre. Jeg tenkte å skrive overskrifter om både små og store ting i livet. Derfor lurte jeg på hva dere som mistet mammaen eller pappaen deres i ung alder, har lurt på om dem oppgjennom årene! Jeg har fremdeles foreldrene mine i live, så det er vanskelig å sette meg inn i hvordan det er, og hva jeg hadde lurt på om jeg hadde mistet dem da jeg var liten. Takker for svar! Anonymous poster hash: 75afd...ca3 7 1
AnonymBruker Skrevet 5. september 2013 #2 Skrevet 5. september 2013 Jeg mistet pappa da jeg var 14, og jeg har alltid lurt på hva han drømte om i livet, som barn, som ungdom, og også som voksen. Jeg vet jo en god del fakta om ham, liksom, men hva han gikk og tenkte på, om han filosoferte over noe spesielt, det skulle jeg likt å vite. Anonymous poster hash: 12dfc...67e 4
Cessa74 Skrevet 5. september 2013 #3 Skrevet 5. september 2013 Så utrolig omtenksomt av deg! Hun er heldig som har en så fin venninne! Nå mistet jeg ikke mamma som barn (først når jeg ble voksen, men savnet er enormt uansett) - tror mye bilder i forkjellige hverdagsaktiviteter med barnet er fint å ha, hennes tanker om barnets fremtid, hennes gode og mindre gode egenskaper, hennes favorittoppskrifter, hennes favorittmusikk, favorittfilmer/bøker og evnt dikt hun liker. Kanskje også litt om hvordan hun traff barnefaren - tanker rundt gravidtet også - altså litt av felleshistorien med barnets far. 3
super-s Skrevet 5. september 2013 #4 Skrevet 5. september 2013 Jeg mistet pappa da jeg var 14, og jeg har alltid lurt på hva han drømte om i livet, som barn, som ungdom, og også som voksen. Jeg vet jo en god del fakta om ham, liksom, men hva han gikk og tenkte på, om han filosoferte over noe spesielt, det skulle jeg likt å vite. Anonymous poster hash: 12dfc...67e Så utrolig omtenksomt av deg! Hun er heldig som har en så fin venninne! Nå mistet jeg ikke mamma som barn (først når jeg ble voksen, men savnet er enormt uansett) - tror mye bilder i forkjellige hverdagsaktiviteter med barnet er fint å ha, hennes tanker om barnets fremtid, hennes gode og mindre gode egenskaper, hennes favorittoppskrifter, hennes favorittmusikk, favorittfilmer/bøker og evnt dikt hun liker. Kanskje også litt om hvordan hun traff barnefaren - tanker rundt gravidtet også - altså litt av felleshistorien med barnets far. Tusen takk for fine tips! Er det flere som har noen forslag?
Meridian Skrevet 5. september 2013 #5 Skrevet 5. september 2013 Jeg var 17 og lillesøsteren min var 3 år da faren vår døde. Lillesøsteren min har spurt mye og vært lei seg når hun ble større, spesielt etter at hun ble 10 år kom mange tanker og følelser frem, men hun har lært seg å leve med det. Det er jo et savn og en sorg som alltid vil være der, men som man lærer seg å leve med. Faren vår døde brått og uventet, så de eneste minnene vi har er fra film og bilder. Lillesøsteren min har sett mye på disse filmene og bildene, og det har hjulpet henne å forstå hvem faren hennes var. Uff, jeg begynner jo å gråte når jeg skriver, det er så trist... Det er iallfall veldig bra at du gjør dette for venninnen din. Barnet hennes kommer til å være veldig glad for dette, for hun ønsker jo å vite hvem mamma var, hvordan hun så ut, hvordan hun luktet, hvordan hun pratet, hvordan hun var som person...
super-s Skrevet 5. september 2013 #6 Skrevet 5. september 2013 Jeg var 17 og lillesøsteren min var 3 år da faren vår døde. Lillesøsteren min har spurt mye og vært lei seg når hun ble større, spesielt etter at hun ble 10 år kom mange tanker og følelser frem, men hun har lært seg å leve med det. Det er jo et savn og en sorg som alltid vil være der, men som man lærer seg å leve med. Faren vår døde brått og uventet, så de eneste minnene vi har er fra film og bilder. Lillesøsteren min har sett mye på disse filmene og bildene, og det har hjulpet henne å forstå hvem faren hennes var. Uff, jeg begynner jo å gråte når jeg skriver, det er så trist... Det er iallfall veldig bra at du gjør dette for venninnen din. Barnet hennes kommer til å være veldig glad for dette, for hun ønsker jo å vite hvem mamma var, hvordan hun så ut, hvordan hun luktet, hvordan hun pratet, hvordan hun var som person... Huff, klem til deg! Kan jeg spørre hva lillesøsteren din har spurt om?
AnonymBruker Skrevet 5. september 2013 #7 Skrevet 5. september 2013 Hvilke utfordringer mor/far selv hadde i tenårene tror jeg er en gjenganger. Første kyss, mensen/stemmeskifte og slikt. Anonymous poster hash: 9732a...51b 1
AnonymBruker Skrevet 5. september 2013 #8 Skrevet 5. september 2013 Hvilke utfordringer mor/far selv hadde i tenårene tror jeg er en gjenganger. Første kyss, mensen/stemmeskifte og slikt.Anonymous poster hash: 9732a...51b siterer den Anonymous poster hash: 6bdbb...ebb
AnonymBruker Skrevet 5. september 2013 #10 Skrevet 5. september 2013 Hva som er viktig for henne - verdier, ting hun prioriterte i livet, om det er noe hun ville gjort annerledes, hva som gjorde henne lykkelig osv. Og som noen over her sier - personlige egenskaper, gode og mindre gode. Jeg har en niese som mistet moren sin som 2-åring, og det er så mye hun lurer på. Samtidig som hun nok gjerne vil (?) ha et idealbilde av moren hvor vi andre kanskje ikke kan nyansere så mye - eller det kan føles vanskelig å gå for dypt inn i de personlige tingene fordi man er redd for å si noe som kanskje ikke var riktig. Om moren selv kan skrive et virkelig personlig brev (kan godt være lukket for andre enn barnet) tror jeg det kan gi svar på noen ting mange barn som mister foreldre lurer på. Ei venninne som mistet faren sin tidlig, sa hun ofte lurte på om sider hun hadde, som hun ikke kjente igjen hos moren, kom fra faren. Også vil jeg si at det er en utrolig fin ting du/dere gjør. Jeg er sikker på at barnet vil sette stor pris på en slik bok etter moren. Anonymous poster hash: 16059...cef
AnonymBruker Skrevet 5. september 2013 #11 Skrevet 5. september 2013 Jeg har alltid lurt på hvordan pappa valgte den utdanningen han gjorde. Ganske tilfeldig ting å lure på, men har alltid undret meg over det. Anonymous poster hash: 838fb...081
Frisørdama Skrevet 5. september 2013 #12 Skrevet 5. september 2013 Veldig fin ting av deg å gjøre. Jeg har ikke mistet foreldre tidlig. Men jeg kan tenke meg at en film hvor mamman prater til barnet sitt, hadde vært fint å ha. Og såklart masse bilder, gjerne av mamman og de sammen. Trist at sånt skal skje.
Gjest gurimalla Skrevet 6. september 2013 #13 Skrevet 6. september 2013 Det er mange spørsmål jeg ville ha stilt: Hva likte du å holde på med? Hvem var vennene dine? Hvilken musikk likte du? Idrett? Dyr? Hvorfor reiste du til Sverige for å studere? Hvilke hode minner har du om foreldrene dine - søsken? Som sagt, mange spørsmål. Jeg mistet faren min tidlig og ingen av foreldrene hans var i live og søsknene var mye eldre (han var attpåklatt). Så det er veldig mye ingen kan fortelle meg. Det er en veldig fin ting du gjør for sin venninne :-)
super-s Skrevet 6. september 2013 #14 Skrevet 6. september 2013 Tusen takk for så mange gode svar! Dere hjelper meg mye, har en lang liste nå! Men vil gjerne ha den enda lengre
-Artemis Skrevet 6. september 2013 #15 Skrevet 6. september 2013 (endret) Syntes det er en veldig fin ting du gjør Har ikke så mye å tilføre egentlig, og syntes du har fått mange gode ideer her. Men kom til å tenke på da jeg var yngre og fant mamma sin dagbok i noen kasser på loftet fra da hun selv var på samme alder. Denne likte jeg veldig godt å lese, kanskje venninnen din har en dagbok eller noe lignende fra da hun var liten som kan bli passet på og bli gitt til datteren når hun er gammel nok sammen med boken du lager til henne ? Edit: Endret et ord. Endret 6. september 2013 av Kiva
super-s Skrevet 6. september 2013 #16 Skrevet 6. september 2013 Syntes det er en veldig fin ting du gjør Har ikke så mye å tilføre egentlig, og syntes du har fått mange gode ideer her. Men kom til å tenke på da jeg var yngre og fant mamma sin dagbok i noen kasser på loftet fra da hun selv var på samme alder. Denne likte jeg veldig godt å lese, kanskje venninnen din har en dagbok eller noe lignende fra da hun var liten som kan bli passet på og bli gitt til datteren når hun er gammel nok sammen med boken du lager til henne ? Edit: Endret et ord. Godt råd, men det er noe de sikkert har tenkt på selv. Hun vet ikke at jeg ordner denne boken, det er en overraskelse! 1
-Artemis Skrevet 6. september 2013 #17 Skrevet 6. september 2013 Godt råd, men det er noe de sikkert har tenkt på selv. Hun vet ikke at jeg ordner denne boken, det er en overraskelse! Åja, jeg skjønner Men kan jo kanskje nevnes for henne likevel, det med en eventuell dagbok. Det var hvert fall noe som ikke ble tenkt på i min familie. Fant denne dagboken selv da jeg var rundt 14 år gammel og satt på loftet og så gjennom alle mulige gamle ting fra foreldrene mine sin oppvekst, og fra etter de traff hverandre osv. Hadde gjort det før også, men aldri kommet over denne dagboken.
super-s Skrevet 6. september 2013 #18 Skrevet 6. september 2013 Åja, jeg skjønner Men kan jo kanskje nevnes for henne likevel, det med en eventuell dagbok. Det var hvert fall noe som ikke ble tenkt på i min familie. Fant denne dagboken selv da jeg var rundt 14 år gammel og satt på loftet og så gjennom alle mulige gamle ting fra foreldrene mine sin oppvekst, og fra etter de traff hverandre osv. Hadde gjort det før også, men aldri kommet over denne dagboken. Det kan jeg gjøre! 1
Meridian Skrevet 6. september 2013 #19 Skrevet 6. september 2013 (endret) Huff, klem til deg! Kan jeg spørre hva lillesøsteren din har spurt om? Det var mer hvorfor han måtte dø så tidlig. Også tenkte hun mye på hvordan det hadde vært om han fortsatt levde. Hun har vært veldig trist og lei seg, spesielt fra 10-årsalder, da tanker og følelser kommer sterkere frem. Og det var mye tanker og følelser i tenårene. Ellers har vi fortalt mange historier om hva han gjorde, hva han likte, hva han sa og mente, og vi har mange bilder og filmer av han , og av han og lillesøstern min sammen. Vi har også fortalt morsomme og koslige ting som skjedde mellom pappa og lillesøsteren min. Kan ikke huske hun har spurt noe konkret, fordi vi har vært flinke til å fortelle Nå lever jo mamma også, så mamma har jo fortalt hvordan de møttes og slike ting Endret 6. september 2013 av Bølle
AnonymBruker Skrevet 6. september 2013 #20 Skrevet 6. september 2013 I tillegg til alt du har fått tips om, hva om du intervjuer venner av venninnen din. Få de til å fortelle hva de liker best med henne, godt minne, typisk for henne (eksempel veiver sånn med hendene, må alltid ha seg en Cola eller andre småteite ting). Få kopier av bilder av venninnen din og legg inn i boken. Anonymous poster hash: 9732a...51b 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå