Når la du barna på eget rom?

[Gjest Malama]

Avsporing: Etter hva jeg har hørt er det snakk om barn som sover hos foreldrene (fortrinnsvis ikkerøykere) det er snakk om. Men ikke I foreldrenes seng. Der spiller nemlig blant annet kroppsvarmen inn. Nå vet jeg ikke hvor vanlig det er å ha spedbarn i foreldresenga den første tida (høres ikke spesielt OK ut), men det skal ihvertfall være positivt at barnet ligger i egen seng på foreldrenes soverom.

Ser at noen har hørt det motsatte, så her er det ikke greit å vite hva man skal forholde seg til... :-?

At de ligger i egen seng på foreldrenes rom kan godt være positivt, det har jeg ikke lest om, men samsoving, barn i foreldreseng, øker faren for krybbedød ekstremt. Baby på soverom: sikkert bra. Baby i foreldreseng: ikke bra.

[minniepus]

Det er stor enighet om at ikke barnet bør sove alene på eget rom - det gir økt risiko for krybbedød - det beste er som sagt egen seng rett ved siden av foreldresengen. Å være i nærheten av foreldrene er positivt og viktig også når det sover. Og utifra dagens kunnskap mener vi den optimale løsningen er at barnesengen står inntil foreldresengen.

Sakset fra Landsforeningen til støtte ved krybbedød

Det stod ikke noe mer om hvorfor.

[Lullu]

Interessant

Jeg var faktisk ikke klar over dette. Men som det står; anbefales inntil barnet er 4 mnd. 3 mnd. ble vår datter lagt på eget rom. Er veldig glad vi gjorde dette, fungerte fint for oss. Men alle er jo forskjellige.

Å ha barnet i sengen var UAKTUELLT for oss. Noe privatliv må man jo ha.

Dersom hun har vært syk, er alltid sengen til mamma god å ha. Men det er altså kun i spesielle tilfeller. Tror det er bra at hun har skjønt at soving foregår i egen seng. Morgenkos foregår inne hos mamma og pappa

Hun er faktisk slik at hun MÅ i sengen sin for å sovne også. Sovner ikke på fanget, i vår seng, eller i sofa'n (i vognen sovner hun). Veldig lett å legge også. Skjønner at når hun blir plassert i sengen, da er det sovetid og ingen vei utenom. Ingen skriking heller. Vært veldig heldig vi tror jeg.

[monja]

Siden vi og venter vår førstefødte til høsten har vi snakket litt om det der allerede. Vi kommer til å la barnet sove på vårt rom fran til h*n er 3 - 4 mnd, men ikke i vår seng. Fikk et skriv fra jordmor der det sto det samme som Malama skrev:

Og forskning viser at samsoving (mor og barn i samme seng) slett ikke er bra med tanke på krybbedød, det er 40 ganger større sjangs for at et barn som sover i foreldrenes seng skal dø av krybbedød enn et barn som sover i sin egen seng.

En annen grunn til at vi velger å la barnet sove på eget rom så tidlig er at jeg ikke klarer å ha det så varmt som 18 grader på rommet. Da kommer jeg til å våkne pottetett og med hodepine hver dag - og det vil jeg ikke

Svigerinna mi la sønnen sin på eget rom fra han var 3 mnd og det fungerte kjempebra.

[Ruby]

Gutten vår på en måned sover på eget rom, med døren oppe og babycallen på. Han sover seg også gjennom hele natten. Vi hadde ham på vårt rom helt i begynnelsen, men prøvde på dagtid å la ham sove på rommet hans, og det gikk helt fint. Så derfor prøvde vi også om natten, og det gikk også helt fint. Vi tar han nok inn til oss dersom han blir forkjølet eller noe sånt, så vi kan holde et ekstra øye. (Nå sover jeg veldig lett, så jeg hører det minste knyst på babycallen...)