Karakterer i skolen - for eller imot?

[Grønt blad]

Jeg er imot karakterer i barneskolen. Karakterer i barneskolen er gøy for de som får gode karakterer, men det er over hodet ikke bra for de som får dårlige karakterer.

Generelt synes det er altfor stort fokus på karakterer. Barna lærer mye på skolen som ikke synes på prøver med karakter.

Endret 4. september 2013 av Grønt blad

[AnonymBruker]

begrunn og diskuter gjerne svaret ditt

Anonymous poster hash: 01c2a...de1

Selvsagt burde det bli innført karakterer i barneskolen. Det må bli slutt på den latterlige SV-koseskolen hvor kunnskap er satt i baksetet og alt skal være gøy og kozzzz hele tiden.

Finland har karakterer fra barneskolen og gjør det faglig sett myye bedre enn norsk skole i alle undersøkelser. Skolen der er mer tradisjonell, mens Norge med de styrende sosialister med vekt på koz og klemz fremfor kunnskap, heller legger vekt på alternativ pedagogikk og såkalt elevmedvirkning.

Karakterer på barneskolen vil være positivt, og mer konkret enn de vage, ulne tilbakemeldingene de får i dag med smilefjes og beskjed om at alt er så fint og flott og bra......

Hva så om noen elever blir skuffet over å få dårlige karakterer? Da vet de i alle fall hvor de ligger, og kan jobbe utfra det for å forbedre seg gradvis heller enn å få sjokk i 8.klasse.

Anonymous poster hash: 97d66...3fe

[Tiril Amalie]

Synes iallefall ikke systemet virker, slik det er nå. Hvem som helst kan pugge seg til en god karakter, men det betyr ikke at du faktisk har lært noe. Jeg har fått masse A'er for ting som jeg ikke kunne gjentatt tre måneder senere, om du så hadde holdt en pistol mot hodet mitt.

[AnonymBruker]

Jeg er imot karakterer i barneskolen. Karakterer i barneskolen er gøy for de som får gode karakterer, men det er over hodet ikke bra for de som får dårlige karakterer.

Generelt synes det er altfor stort fokus på karakterer. Barna lærer mye på skolen som ikke synes på prøver med karakter.

Hvorfor dette særnorske med at man ikke kan gjøre noe som viser at noen er flinke og andre ikke så flinke -og dette KUN når det gjelder intellektuelle ferdigheter? For når det gjelder idrett, skal visst barn innse at noen er flink, og andre dårlige - mens når det gjelder teoretisk kunnskap er janteloven så ekstrem og sosialistpsykopatisk at det er helt ufattelig.

Anonymous poster hash: 97d66...3fe

[AnonymBruker]

Det spiller stor rolle!

Da kommer de som får gode karakterer til å skryte om dette, og de som får dårlige karakterer føler seg som tapere. Det kan bli mobbing da jeg vet at en og annen som får gode karakterer kan se ned på de som ikke får så gode karakterer.

Det kan også bli mobbing vet at noen som ikke når helt opp mobber en som alltid får toppkarakterer.

Karakterer hører ikke hjemme på barneskolen fordi elevene ikke er modne nok til å takle dette.

De skal lære og ha det gøy, ikke bekymre seg for 2-eren, eller at de ikke klarte å få 6.

De skal heller fokusere på hva de er flinke nok på , og hva de må jobbe mer med.

Uff ja, fy og skam - noen kan jo tenkes å skryte av gode karakterer! Uakseptabelt i sosialistlandet Norge å være stolt av intellektuelle ferdigheter! Men å skryte av gode resultater innen idrett, ja, det er visst ok. Latterlig hykleri og jantelov som kun er mulig i et sosialistland.

Anonymous poster hash: 97d66...3fe

[AnonymBruker]

For, helt klart! Nå er det bare snakk om å innføre karakterer i tre av basisfagene da. Ser overhodet ikke problemet med det, heller tvert i mot. Når man er rundt elleve år bør man være moden nok til å håndtere tilbakemelding i form av karakter.

Selv flyttet vi til utlandet da jeg var barn. Fire år med karakterer på barneskolen. Synes det var motiverende. Ingen brydde seg om hva andre fikk. Og de gangene jeg fikk dårlig karakter så tok jeg det ikke så tungt. Dessuten, kravene for å få god karakter kommer nok ikke til å være altfor høye. Det kan bidra til å motivere barnet til gode arbeidvaner fra begynnelsen. Og akkurat det er verdifullt.

Anonymous poster hash: 967ac...295

[AnonymBruker]

For, helt klart! Nå er det bare snakk om å innføre karakterer i tre av basisfagene da. Ser overhodet ikke problemet med det, heller tvert i mot. Når man er rundt elleve år bør man være moden nok til å håndtere tilbakemelding i form av karakter.

Selv flyttet vi til utlandet da jeg var barn. Fire år med karakterer på barneskolen. Synes det var motiverende. Ingen brydde seg om hva andre fikk. Og de gangene jeg fikk dårlig karakter så tok jeg det ikke så tungt. Dessuten, kravene for å få god karakter kommer nok ikke til å være altfor høye. Det kan bidra til å motivere barnet til gode arbeidvaner fra begynnelsen. Og akkurat det er verdifullt.

Anonymous poster hash: 967ac...295

Nettopp, gode argumenter. Var selv et skoleflinkt barn, og syntes det etter hvert ble ganske kjedelig med de vage, intetsigende tilbakemeldingene og ønsket meg karakterer.

Dere som er så imot karakterer på barneskolen, kan lese dette om den vellykkede finske skolen hvor de faktisk har karakterer i barneskolen:

http://www.bt.no/meninger/kronikk/Blakopi-av-finsk-skolesystem-2886440.html#.Uieh1xQ4XIV

Anonymous poster hash: 97d66...3fe

[Magic Mike]

Så man skal styre skolepolitikken etter hva én niåring mener? Vil tro det er like mange niåringer som er mot karakterer. Og hvis han ikke har fått tilbakemelding fra læreren på hva han kan bli bedre på så er det det som er problemet, ikke mangel på karakterer.

Jeg ser ikke problemet med å ha karakterer på barneskolen. Hvorfor er du så imot det?

[AnonymBruker]

For de som er "dum" (eller stemples som det, føler på det osv) vil karakterer i skolen gjøre hverdagen vanskeligere, mens for de "flinke" vil kanskje presset på å mestre bli for stort også - fokuset på hvor god man er rent faglig er kanskje ikke det barna trenger fra dag en på skolen. Det å lære seg gode studievaner, metoder for læring, kjenne på mestring ut fra evner osv er vel så viktig.

Derfor er mane mot karakterer slik de er i dag.

Anonymous poster hash: 01c2a...de1

[AnonymBruker]

Hvorfor dette særnorske med at man ikke kan gjøre noe som viser at noen er flinke og andre ikke så flinke -og dette KUN når det gjelder intellektuelle ferdigheter? For når det gjelder idrett, skal visst barn innse at noen er flink, og andre dårlige - mens når det gjelder teoretisk kunnskap er janteloven så ekstrem og sosialistpsykopatisk at det er helt ufattelig.

Anonymous poster hash: 97d66...3fe

Dette stemmer ikke med hva mine barn opplever i sin skolehverdag.

Det er flott å være flink, og det gir status å få gode karakterer.

Og til AB som snakker om koz og klemz og smilefjes, jeg synes det er rart at du har et stort problem med at seks- og sjuåringer får smilefjes og oppmuntring. For du skjønner, barna skal ikke så langt oppover i barneskolen før det kommer mye prøver, mye lekser, og et ganske stort læringstempo. På ungdomskolen, når karakterene kommer, er restene av koz og klemz, som du foraktelig kaller det, redusert til friminuttene. Sønnen min pugger algebra for å henge med i gruppe 3, som er den beste gruppen innen matte (sånn siden du sikkert hevder at de flinke også blir oversett og nivådeling er et skjellsord)

Jeg mistenker at mange som sabler ned norsk skole for å være en SV-lekegrind med bare tull og fjas, overhodet ikke har satt sine ben på en skole i nyere tid. Det kommer sikkert mange AB'er til å hevde at de har, men jeg tviler likevel. Det hele er ganske langt fra det som jeg og mange foreldre med meg opplever, selv om det sikkert er variasjoner fra skole til skole.

Selv har jeg barn i 4., 8., og 10. klasse, og føler at jeg har rimelig god oversikt over hvordan skoleløpet arter seg i dag. Jeg ser ikke noe å vinne på å innføre karakterer tidlig, det er bedre med konkrete tilbakemeldinger som peker på hva som skal gjøres bedre. Og ja, jeg synes ikke noe om at elever som sliter fra før med fagene, skal få det trøkket i trynet hvor dårlige de er, bare fordi de som ligger bedre an synes det er morsomt å få enda en tilbakemelding på det. Jakten på seksere og femmere begynner på ungdomsskolen, og det er tidlig nok. Og som det nevnes, for mange flinke elever utgjør karakterer også et stort press. Må de begynne med det når de er 11? Kan det ikke vente til de er 13?

Anonymous poster hash: 597de...c61

[AnonymBruker]

Er det ikke greit å begynne forsiktig med karakterer i 2-3 fag før en begynner med karakterer i samtlige fag noen år senere?

Anonymous poster hash: 967ac...295

[AnonymBruker]

Jeg er for, slik forslaget nå er, dvs. en gradvis innføring. Det vil gjøre at overgangen til ungdomsskolen ikke blir så stor. Vi fikk karakter på særoppgaver de to siste årene på barneskolen (på særoppgaver) med samtykke fra foreldre, og jeg har bare positive erfaringer med det.

Anonymous poster hash: 03374...760

[AnonymBruker]

Jeg er "velsignet" med skoleflinke barn og det har aldri vært "status" for dem å være flinkest, tvert imot er det helt "nerd" og noe de gjerne skjuler..

Anonymous poster hash: 01c2a...de1

[Eliisa]

Jeg var tidligere i mot karakterer i barneskolen, men har tenkt mye på det i det siste og har snudd. Det er tre grunner til dette:

1. Overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen er for stor. Dette gjelder etter min erfaring spesielt de svake elevene. Jeg tror karakterer på midttrinnet ville gjort overgangen mykere, og gitt dem tid til å bli kjent med karaktersystemet, i kjente omgivelser.
2. Elevene som er svake er fullstendig klar over dette, selv om de ikke får karakterer. Alle elevene i en klasse vet også hvem som er sterke og svake i ulike fag, så at karakterer skaper forskjeller er bare noe voksne tror på. De forskjellene er der allerede, og er virkelig ikke utydelige.
3. De får allerede en form for karakterer, i form av poengskalaer og slikt - hvorfor ikke innføre noe de faktisk vil få brukt for på ungdomsskolen? Det er lettere for en elev å se om han eller hun kommer noen vei, dersom man benytter seg av karakterer.

Alt i alt tror jeg ikke karakterer fra eller til vil gjøre noen stor forskjell. Jeg kan ikke fatte at man skal bruke en hel valgkamp på å snakke om dette. Det er ufattelig mange utfordringer i den norske skolen, karakterer vil nærmest ikke ha noe å si.

[TKP]

Jeg er for karakterer i norsk, engelsk og matematikk fra mellomtrinnet av. Ikke nødvendigvis fra 5.klasse, men hvertfall fra og med 7. klasse. Men, jeg synes ikke det bør innføres karakter som havner på vitnemål eller på andre måter "følger" elevene - det kan godt vente til ungdomsskolen.

Dette er fordi jeg mener at også barn i denne alderen bør få en konkret tilbakemelding på hvor de ligger i forhold til de kompetansemålene undervisningen legger opp til. Når en 12-13-åring får "bra" eller "helt greit" eller lignende tilbakemeldinger på arbeidet sitt, tror jeg ikke det er så veldig lett å se sin egen forbedring eller hvor kompetansen deres egentlig ligger. Går man fra 3 til 4 i norsk derimot, er fremgangen lett å se. Dette gjelder naturligvis også en negativ utvikling, om de går fra 4 til 3, men jeg mener det er bra at det er tydelig hvor det ene arbeidet ligger i forhold til det andre.

Jeg ser problematikken med at det kan være demotiverende for svake elever å få 2 på en prøve, eller stryk for den saks skyld. Men er det noe mindre demotiverende at denne eleven får tilbake en matteprøve med resultat 5 av 40 riktige? Vedkommende vil ikke bli stemplet som noe mer svak om det står 2 på den prøven.

Dessuten vil noen karakter allerede før ungdomsskolen gjøre overgangen lettere, for da er de vant med systemet og hva tallet står for. Å gå fra ingen karakter til karakterer i alle fag kan være hardt. Og for å være litt kynisk, så mener jeg at barna til en viss grad har godt av å få et tall å forholde seg til for å se sin "rangering". Dette er tydelige tilbakemeldinger som de forstår, og om den er litt mer ærlig enn man ønsker å være, så får det bare være. Om man bare gir gode tilbakemeldinger gjør man dem en bjørnetjeneste.

Men jeg synes at de på mellomtrinnet bør ha lærere som instrueres i å holde litt kontroll på hvordan elevene forholder seg til karakteren. F.eks. å gi dem beskjed om at det ikke er lov til å spørre og grave om hva den og den fikk, eller å erte andre fordi de fikk en dårligere karakter. Dette kan naturligvis ikke sikres helt, men det er nok lettere å skape en god kultur for slikt på mellomtrinnet enn på ungdomsskolen; da har lærerene litt mer "kontroll" på elevene enn når de blir eldre.

[Anglofil]

Er helt i mot karakterer i barneskolen. Jeg mener barna må få rom til å utvikle seg i sitt tempo uten å ha karakterer hengende over seg. Noen knekker f.eks lesekoden tidlig, andre sent. Og jeg tror elever kan bli ekstremt demotiverte hvis de får karakteren 2 fordi dem ikke har modnet nok ift lesing. Jeg klarer ikke å se hva godt det kan gjøre.

Karakterer i ungdomsskole og videregående skole er forsåvidt greit nok, men barn er såpass sårbare at jeg er ekstremt skeptisk til karakterer i barneskolen.

Mvh Yvonne

[Gjest BettyBoop]

Jeg er i mot karakterer på barneskolen.

Det er konkurranse nok som det er på barneskolen, om ikke karakterer skal bli innført også.

På barneskolen blir grunnlaget for læring lagt, de tekniske ferdighetene.

Vi kan si at de lærer hvordan de skal lære.

De lærer seg å lese på norsk og engelsk, og å forstå hva de leser.

De lærer seg å skrive på norsk og engelsk.

De lærer seg de fire regnearter, og å bruke disse.

De skal lære seg å jobbe selvstendig, og i grupper.

Hvordan sette karakterer på "hvordan lære å lære?"

Det er først i siste del av 7.klasse, og på ungdomsskolen, grunnkunnskapen blir tatt i bruk. Da skal elevene ha "lært å lære", og begynne å bruke sine individuelle ferdigheter.

Det er først da at karakterer kommer til sin rett.

Anonymous poster hash: 286d0...278

jeg syns de godt kan få karakterer. De får jo det i andre land. Gjerne det hadde vært lettere å svare dersom jeg visste hvordan det er for barna i de landene hvor de har karakterer på barneskolenivå. Noen som vet hvor en kan finne forskningsartikler på dette?

Endret 5. september 2013 av BettyBoop

[abcdefghi]

Ja til karakterer, man kan ikke late som om alle er like flinke. Man burde slå sammen tre/fire klasser helt fra skolestart, etter nivå.

Enig i at man burde fordele elever etter interesse og evne. Hvorav interesse bør telle mer enn evne.

Det burde bli slik at man lærte mindre i skolen, ikke mer. Problemet er at man skal sysselsette lærere som allerede er utdannet innenfor sitt område. Barn bruker for mye tid med baken plantet på en stol allerede.

Det burde bli slik at karakterer forsvant fra skolen. Ingen har godt av å få knekt selvtilliten. Det er ingen som syns det blir kulere å stå på slalom av å få en 3er i slalom.

Pussig at det er mulig å være i et vokalensemble, synge konserter på høyt nivå, og ha en stemmepedagog som sier hva du skal trene på, og ikke gir deg karakter. De må ha misforstått noe grunnleggende. Kan jeg få alle A-stemmene til høyre, B-stemmene til venstre, og så tar vi og deler inn i sopran, mezzo og alter etterpå?

(jeg er ultralangt til høyre, skikkelig liberal, stemmer ikke SV, Ap eller Rødt, men her har Høyre virkelig driti på draget).

[Gjest BettyBoop]

Er helt i mot karakterer i barneskolen. Jeg mener barna må få rom til å utvikle seg i sitt tempo uten å ha karakterer hengende over seg. Noen knekker f.eks lesekoden tidlig, andre sent. Og jeg tror elever kan bli ekstremt demotiverte hvis de får karakteren 2 fordi dem ikke har modnet nok ift lesing. Jeg klarer ikke å se hva godt det kan gjøre.

Karakterer i ungdomsskole og videregående skole er forsåvidt greit nok, men barn er såpass sårbare at jeg er ekstremt skeptisk til karakterer i barneskolen.

Mvh Yvonne

jeg tenker gjerne at i småskolen er det litt tidlig for karakterer, men de tre siste årene på barneskolen ser jeg ikke helt problemet med. De fleste kan å lese og skrive da

[Grønt blad]

Hvorfor dette særnorske med at man ikke kan gjøre noe som viser at noen er flinke og andre ikke så flinke -og dette KUN når det gjelder intellektuelle ferdigheter? For når det gjelder idrett, skal visst barn innse at noen er flink, og andre dårlige - mens når det gjelder teoretisk kunnskap er janteloven så ekstrem og sosialistpsykopatisk at det er helt ufattelig.

Anonymous poster hash: 97d66...3fe

Så poenget med karakterer er å vise andre om man er flink eller dårlig? Jeg synes heller ikke noe om karakterer på idrett, hva skal det være godt for?