Vurderer melde sjefen for trakassering

[AnonymBruker]

Etter 2år med dårlig behandling, har jeg nå innsett at jeg er blitt utsatt for trakassering. Er det noen som har gjort det og har hatt gode erfaringer med det?

Jeg har rapportert problemet til sjefens overordnede, uten at det har hjulpet. Trakasseringen har bare fortsatt i det skjulte. Det meste er psykisk trakassering.

Det har gått så langt at jeg får anfall flere ganger i uka. Sliter med søvn og gruer meg å dra på jobb hver gang jeg vet vi blir alene. Jeg vet at noen av dere bare vil si bytt jobb, men så lett er det faktisk ikke. Har søkt andre jobber i ett år nå. Har til og med søkt jobb der det ikke kreves noen særlig kompetanse eller erfaringg men får beskjed at jeg er overkvalifisert.

Jeg ligger i krampegråt og klarer ikke å puste etter endt arbeidsdag. To ansatte før meg har sluttet og har utviklet angst etter å ha jobbet med sjefen. Det vil jeg helst unngå, da jeg har fortsatt mange år i arbeidslivet.

Jeg er takknemlig for råd.

Anonymous poster hash: 9991e...ba6

[AnonymBruker]

Hm, det kan nok høres vanskelig ut, men det beste er å ignorere sjefen fullstendig som person, men bare utføre arbeidsoppgavene. Gi blaffen i vedkommende.

Kan jeg spørre hvilken arbeidsplass dette er? Er dere begge kvinner?

Anonymous poster hash: f5b0d...d31

[Sulosi]

Det høres ut som du er på vei til å bli alvorlig syk av dette. Jeg vil anbefale at du tar det opp med legen din. Sjefen endrer seg nok ikke samme hva men legen kan hjelpe deg gjennom dette.

[AnonymBruker]

Hm, det kan nok høres vanskelig ut, men det beste er å ignorere sjefen fullstendig som person, men bare utføre arbeidsoppgavene. Gi blaffen i vedkommende.

Kan jeg spørre hvilken arbeidsplass dette er? Er dere begge kvinner?

Anonymous poster hash: f5b0d...d31

Jeg har ignorert sjefen siden trakasseringen startet. Det hjelper ikke når hun oppsøker meg. Vi jobber begge på kontor og ja begge er kvinner.

Jeg har vært bevisst på å komme og gå på jobb når det er flere andre på kontoret. Men ofte jobber vi alene. Da hjelper det ikke å lukke øynene og holde for ørene når hun iblant snakker til meg bare ett par centimeter fra ansiktet mitt.

Jeg vil bare sette en stopper for dette. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal gå fram. Sykemelding er ikke ett alternativ. Jeg har sett hvordan det har gått med de to andre som nå er uføre. Ingen tør å si noe om årsaken.

Anonymous poster hash: 9991e...ba6

[AnonymBruker]

Jeg kjenner to som ble utbrent og måtte si opp jobben pga sjefen. Har selv også blitt trakassert. De tok det videre til sjefen sin sjef, og så videre til personalavdelingen men ble ikke hørt. Den ene personen gikk til sak til slutt og vant! Fikk erstatning, men da hadde han vært sykemeldt til og fra i noen år så erstatningen var for tapt inntekt. Han ble trakassert pga en funksjonshemming, så da blir det kanskje litt annerledes. Og hans arbeidsgiver oppførte seg idiotisk under rettssaken så det var ikke vanskelig for han å vinne. Helsen hans har blitt mye verre pga stresset som han har hatt i flere år på jobb, og dårlig samvittighet når han har gått hjemme for han elsker jo egentlig jobben sin, så han har blitt uføretrygdet. Funksjonshemmingen har faktisk blitt verre pga en person! (hans sjef)

Den andre personen var en kollega av meg, sjefen trakasserte meg og. Jeg prøvde å ignorere henne men etter noen mnd så sprakk jeg, jeg klarte ikke fortsette. Og da jeg var vikar var det ikke vanskelig å bare finne meg en annen jobb. Kollegaen min hadde fast jobb og holdt ut til hun ble utbrent og deprimert. Hun hadde et sykt barn som nesten døde flere ganger, så derfor hadde hun noe fravær, og sjefen kjeftet på henne og ba henne skjerpe seg og komme på jobb. Dette hadde hun skriftlig på mail, men ble ikke hørt når hun tok det videre. Pluss mye annen trakassering. Sjefen vår baksnakket meg om løgner, jeg hørte det en av gangene (de andre gangene kom kollegene til meg og sa i fra) fordi hun satt da i nabokontoret og det var tynne vegger der. Jeg var veldig ung, nyutdannet og beskjeden. Så jeg turte ikke gjøre noe. Kollegaen min prøvde å holde ut men hun ble så deprimert at hun måtte si opp.

Ellers opplevde jeg i en annen fast jobb at en kollega trakasserte meg, og hun gikk til sjefen og slang mye dritt om meg, påstod at jeg hadde gjort det og det, og sagt det og det. Bare løgner, og jeg fant aldri ut hvorfor. Hun trakasserte også litt en annen kollega, ei som jeg var bestevenninne med, så vi lurer på om hun var sjalu. Hun ble heller ikke hørt av sjefen. Den slemme kollegaen baksnakket meg også til mine kolleger, jeg prøvde å få kollegene til å gå til sjefen for å bekrefte min side av saken men de turte ikke fordi de var redd både kollegaen og sjefen. Jeg ble til slutt kraftig deprimert og utslitt, og legen min ba meg si opp på dagen, noe jeg gjorde. Var sykemeldt litt, og så fikk jeg meg en annen jobb. I ettertid (når jeg var i oppsigelsestiden og sykemeldt) fikk jeg høre at når jeg sa opp så fikk flere kolleger dårlig samvittighet (alt for sent for min del) og gikk til sjefen. Sjefen ringte meg og ba om unnskyldning, men jeg gadd ikke trekke oppsigelsen. Denne kollegaen fikk en advarsel som vist nok gikk veldig inn på henne fordi hun endret seg, altså ingen likte henne lenger men hun sluttet å være utadvent på jobb og sluttet å prate med kolleger. Bare gjorde jobben sin. Vet ikke om hun jobber der ennå.

Jeg prøvde i begynnelsen å ignorere henne, men det provoserte henne så hun ble mer voldsom og det ble umulig å ignorere henne. En gang var nestleder til stede (jeg var aldri alene med hun som plaget meg) og hun bare lo når hun så hvordan jeg ble behandlet, mens andre kolleger stod der og måpet.

Hun som plaget meg var verneombudet på vår avdeling, så jeg kunne ikke ta det opp med henne Den som var vara (el hva det heter) for fagorganisasjonen sa rett ut at hun ikke turte gjøre noe. Skjønner egentlig ikke at folk var så redd henne, kanskje fordi de så hvordan hun behandlet med og hun andre. Jeg prøvde å snakke med henne selv uten at det nyttet og tok det videre til sjefen og personalleder, men det nyttet ikke.

Utrulig hvor mye makt en mobber kan ha!

Var jeg deg ville jeg tatt dette videre enda mer om det ikke går, og hvis det ikke går så hadde jeg rett og slett lett etter annen jobb. Ja det høres feigt ut men i blant må man tenke på seg selv, og ikke alle arbeidsgivere kan man gjøre noe med. Fagorganisasjoner tør som regel ikke gjøre mye, de prøver litt og så gir de opp. Og de blir ikke alltid hørt heller og tør ikke alltid ta det videre. Det kan jeg bekrefte med min historie og historiene til de to andre jeg kjenner. Det er mye i jobb-Norge som ikke burde vært som det er. Og mange sjefer som aldri burde vært sjef!

Lykke til uansett hva som skjer! Og husk å tenke på deg selv!

Anonymous poster hash: 5d9bb...37d

[AnonymBruker]

Ta opp vedkommendes samtaler på bånd. Så går du til sak for trakassering/sjikane.

Anonymous poster hash: 14b5d...cea

[AnonymBruker]

Jeg kjenner to som ble utbrent og måtte si opp jobben pga sjefen. Har selv også blitt trakassert. De tok det videre til sjefen sin sjef, og så videre til personalavdelingen men ble ikke hørt. Den ene personen gikk til sak til slutt og vant! Fikk erstatning, men da hadde han vært sykemeldt til og fra i noen år så erstatningen var for tapt inntekt. Han ble trakassert pga en funksjonshemming, så da blir det kanskje litt annerledes. Og hans arbeidsgiver oppførte seg idiotisk under rettssaken så det var ikke vanskelig for han å vinne. Helsen hans har blitt mye verre pga stresset som han har hatt i flere år på jobb, og dårlig samvittighet når han har gått hjemme for han elsker jo egentlig jobben sin, så han har blitt uføretrygdet. Funksjonshemmingen har faktisk blitt verre pga en person! (hans sjef)

Den andre personen var en kollega av meg, sjefen trakasserte meg og. Jeg prøvde å ignorere henne men etter noen mnd så sprakk jeg, jeg klarte ikke fortsette. Og da jeg var vikar var det ikke vanskelig å bare finne meg en annen jobb. Kollegaen min hadde fast jobb og holdt ut til hun ble utbrent og deprimert. Hun hadde et sykt barn som nesten døde flere ganger, så derfor hadde hun noe fravær, og sjefen kjeftet på henne og ba henne skjerpe seg og komme på jobb. Dette hadde hun skriftlig på mail, men ble ikke hørt når hun tok det videre. Pluss mye annen trakassering. Sjefen vår baksnakket meg om løgner, jeg hørte det en av gangene (de andre gangene kom kollegene til meg og sa i fra) fordi hun satt da i nabokontoret og det var tynne vegger der. Jeg var veldig ung, nyutdannet og beskjeden. Så jeg turte ikke gjøre noe. Kollegaen min prøvde å holde ut men hun ble så deprimert at hun måtte si opp.

Ellers opplevde jeg i en annen fast jobb at en kollega trakasserte meg, og hun gikk til sjefen og slang mye dritt om meg, påstod at jeg hadde gjort det og det, og sagt det og det. Bare løgner, og jeg fant aldri ut hvorfor. Hun trakasserte også litt en annen kollega, ei som jeg var bestevenninne med, så vi lurer på om hun var sjalu. Hun ble heller ikke hørt av sjefen. Den slemme kollegaen baksnakket meg også til mine kolleger, jeg prøvde å få kollegene til å gå til sjefen for å bekrefte min side av saken men de turte ikke fordi de var redd både kollegaen og sjefen. Jeg ble til slutt kraftig deprimert og utslitt, og legen min ba meg si opp på dagen, noe jeg gjorde. Var sykemeldt litt, og så fikk jeg meg en annen jobb. I ettertid (når jeg var i oppsigelsestiden og sykemeldt) fikk jeg høre at når jeg sa opp så fikk flere kolleger dårlig samvittighet (alt for sent for min del) og gikk til sjefen. Sjefen ringte meg og ba om unnskyldning, men jeg gadd ikke trekke oppsigelsen. Denne kollegaen fikk en advarsel som vist nok gikk veldig inn på henne fordi hun endret seg, altså ingen likte henne lenger men hun sluttet å være utadvent på jobb og sluttet å prate med kolleger. Bare gjorde jobben sin. Vet ikke om hun jobber der ennå.

Jeg prøvde i begynnelsen å ignorere henne, men det provoserte henne så hun ble mer voldsom og det ble umulig å ignorere henne. En gang var nestleder til stede (jeg var aldri alene med hun som plaget meg) og hun bare lo når hun så hvordan jeg ble behandlet, mens andre kolleger stod der og måpet.

Hun som plaget meg var verneombudet på vår avdeling, så jeg kunne ikke ta det opp med henne Den som var vara (el hva det heter) for fagorganisasjonen sa rett ut at hun ikke turte gjøre noe. Skjønner egentlig ikke at folk var så redd henne, kanskje fordi de så hvordan hun behandlet med og hun andre. Jeg prøvde å snakke med henne selv uten at det nyttet og tok det videre til sjefen og personalleder, men det nyttet ikke.

Utrulig hvor mye makt en mobber kan ha!

Var jeg deg ville jeg tatt dette videre enda mer om det ikke går, og hvis det ikke går så hadde jeg rett og slett lett etter annen jobb. Ja det høres feigt ut men i blant må man tenke på seg selv, og ikke alle arbeidsgivere kan man gjøre noe med. Fagorganisasjoner tør som regel ikke gjøre mye, de prøver litt og så gir de opp. Og de blir ikke alltid hørt heller og tør ikke alltid ta det videre. Det kan jeg bekrefte med min historie og historiene til de to andre jeg kjenner. Det er mye i jobb-Norge som ikke burde vært som det er. Og mange sjefer som aldri burde vært sjef!

Lykke til uansett hva som skjer! Og husk å tenke på deg selv!

Anonymous poster hash: 5d9bb...37d

Takk

Jeg kjenner meg igjen i din historie, bortsett fra det er kun sjefen som er plagsom. Jeg er også ny i arbeidslivet og er ikke oppdratt til å gi opp, men tilpasset meg situasjonen. Men jeg føler nå at det er nok.

Å si opp jobben kan jeg ikke ta meg råd til, da vi prøver å få barn. Planen er å få barn og så ikke komme tilbake etter permisjonen.

Anonymous poster hash: 9991e...ba6

[AnonymBruker]

Jeg har ignorert sjefen siden trakasseringen startet. Det hjelper ikke når hun oppsøker meg. Vi jobber begge på kontor og ja begge er kvinner.

Jeg har vært bevisst på å komme og gå på jobb når det er flere andre på kontoret. Men ofte jobber vi alene. Da hjelper det ikke å lukke øynene og holde for ørene når hun iblant snakker til meg bare ett par centimeter fra ansiktet mitt.

Jeg vil bare sette en stopper for dette. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal gå fram. Sykemelding er ikke ett alternativ. Jeg har sett hvordan det har gått med de to andre som nå er uføre. Ingen tør å si noe om årsaken.

Anonymous poster hash: 9991e...ba6

Ingen bombe, dette med kvinnelig sjef. Kvinner er kvinner verst osv.

Om det er veldig graverende er lydopptak et interessant forslag.

Ellers er det merkelig at to personer er blitt uføre pga. en vanskelig sjef, det er ikke det uførepensjon er for. Sliter man med slikt, så bytter man jobb, man går ikke ut av arbeidslivet.

Anonymous poster hash: f5b0d...d31

[AnonymBruker]

Ingen bombe, dette med kvinnelig sjef. Kvinner er kvinner verst osv.

Om det er veldig graverende er lydopptak et interessant forslag.

Ellers er det merkelig at to personer er blitt uføre pga. en vanskelig sjef, det er ikke det uførepensjon er for. Sliter man med slikt, så bytter man jobb, man går ikke ut av arbeidslivet.

Anonymous poster hash: f5b0d...d31

Beklager, jeg har ordlagt meg feil. De er ikke uføre, men langtidssykemeldt.(Jeg vet ikke forskjell på trygdesystemer hos Nav) De har utvikla angst og mangler selvtillit til å komme seg på ny arbeidsplass.

Felles med de to som er langtidssykemeldt er at de har jobbet i maks ett år med denne sjefen og begge endte med å bli utbrent. Siden har de ikke kommet tilbake. Den første av de fikk visstnok angstanfall på jobb og ble frakta rett til legevakta.

Anonymous poster hash: 9991e...ba6

[jita]

jeg synes du burde prøve å få noe lydopptak av trakasseringen først, for da har du bevis til neste klage. Du får kjøpt små og gode lyd opptakere flere steder, tror de fleste elektronikkbutikker har dette.

[Katniss]

Å gjennomføre rettssak mot sjefen er ekstremt følesesmessig krevende, spesielt for en som allerede kanskje ligger psykisk i grøftekanten etter å ha bli sparket. I tillegg er det ekstremt dyrt hvis du taper.

Til syvende og sist ender det med at du må søke ny jobb. Det er like greit å bare søke ny jobb med en gang uten å bruke et par år i rettsystemet først, som mest sannsynlig kommer til å tappe deg for krefter og penger.