Bør barn vitne i retten?

[Gjest Anonymous]

Min datter på 13 vitnet i retten i en sak om omfanget av samvær med sin far. Denne faren har et voldsomt temperament, og hun har flere ganger opplevd at han har utøvd vold mot mor. (Også blitt påført personskader som krevde legehjelp og røntgenbilde) En gang han var sint på dette barnet knuste han et vindu. Før rettsaken var hun klar på at hun ikke ville være mer hos han enn annen hver helg. Han bor noen mil unna. Hun har ingen venner der.

Hun ønsket selv å være tilstede. Dette begrunnet hun med at hun ellers ville få to ulike versoner fra foreldrene om hva som skjedde i retten. Hun spurte dommeren om dette, da hun tidligere var til samtale, og dommeren sa at hun gjerne kunne bli med. Jeg var veldig usikker på om dette var bra for henne, men respekterte hennes ønske. Jeg gikk ut fra at hun bare ville være der som tilskuer.

Under rettsaken ble hun likevel stilt spørsmål. Bla om hun var redd for sin far. Og om hun ville se han mer enn annen hver helg. Han har utrolig stor makt over henne. Hun sa derfor at hun ikke var redd for han og at hun godt kunne se han oftere. Utfallet ble at hun nå må tilbringe 8 netter pr mnd hos sin far. Etter rettsaken var hun veldig fortvilet over resultatet og gråt.

Bør barnets vitneutsagn i slike saker bli avgjørende for utfallet av saken?

[manji]

Barns uttaleser bør definitivt være med i evalueringen av sånne saker. Foreldrepartene har en tendens til å være de minst troverdige.

Nei, faren er voldsom og bruker narkotika!

Nei, mora er hysterisk og prostituerer seg i helgene!

Gah, løgner.

[Gjest Fighter]

Jeg synes absolutt at barna skal ha nboe å si, det er de det dreier seg om. Barnevernet kan kreve å få snakke med barnet i enerom, og barns uttalelser skal tas hensyn til. Barns even til å vurdere sin egen situasjon er undervudrert. Skjønner at ikke alle barn synes det er greit å møte i retten, men de skal i hvert fall ha mulighet til å si hva de mener.

[Rapitap]

Barns uttaleser bør definitivt være med i evalueringen av sånne saker. Foreldrepartene har en tendens til å være de minst troverdige.

Nei, faren er voldsom og bruker narkotika!

Nei, mora er hysterisk og prostituerer seg i helgene!

Gah, løgner.

Ja, men hva med barnet som lyger i retten og sier at hun vil ha mer tid med eksempelvis far, men så er det bare fordi hun er pissredd han. Hva da liksom? Når hun skal være oftere med far som ett resultat av å ikke tørre å være ærlig?

[manji]

Problemet er det at det hender seg oftere at foreldrene ser på ungen som sin egen eiendel (dessverre er det som oftest kvinnene) - Og blir villige til å gjøre alt for å sverte den andre parten.

Da er det genialt å høre hva ungen har å si.

Siden de som oftest er ærlige.

Foreldre lyger mer i retten.

[Rapitap]

Men nå har jo 'Gjest' ett slikt tilfelle hvor barnet ikke har vært helt ærlig og lider selv under hva hun selv har sagt...

[Gjest Anonymous]

I dette tilfellet pratet barnet bare med dommeren, ikke med barnevern eller psykolog (sakkyndig). Etter de nye reglene skal alle barn vurderes av sakkyndige, men vi kom dessverre inn under det gamle regelverket.

[manji]

Men nå har jo 'Gjest' ett slikt tilfelle hvor barnet ikke har vært helt ærlig og lider selv under hva hun selv har sagt...

Stating the obvious?

Jeg prøver å se litt mer generelt på det.

Ikke bare på denne enkelte saken. :-)

[Gjest Fighter]

Da forklarer dere situasjonen og ber om ny vurdering.

[Rapitap]

Stating the obvious?

Ja, følte at jeg trengte det siden du vil være generell istedet for ta dette konkrete eksemplet. Thats all...ville bare vite hva du mener om denne saken...

[Gjest Anonymous]

Hvis jeg valgte å føre saken videre kunne det kostet meg 60 000 kr. Det har jeg ikke råd til.

[manji]

ville bare vite hva du mener om denne saken...

De kunne kanskje ordnet det sånn at barnas uttaleser kunne blitt foretatt utenom rettsaken, da i forkant sammen en kyndig representant fra barnevernet, uten noen av foreldrene til stede, sånn at de slipper presset i rettsalen da foreldrene er tilstede. :-)

[Gjest Anonymous]

Jeg kunne selvsagt fått uttalelser fra en sakkyndig i forkant. En slik vurdering ville kostet meg 20 000 kr. Jeg trodde denne saken var så opplagt at det var unødvendig med en sakkyndig. Men for å være etterpåklok så hadde nok det vært det beste.

[Gjest Poirot]

Hvorfor var det ingen advokat som passet på at også andre spørsmål ble stilt, som kunne fått frem andre synspunkter fra datteren?

[Gjest Anonymous]

Godt poeng Poirot. Min advokat tok faktisk opp problemstillinger som resulterte i spørsmål fra dommeren. Problemet var jo at datteren min ikke våget å svare ærlig på disse spørsmålene. Min advokat var kanskje også litt usikker, siden hun ikke hadde noen erfaring med barn i retten.

Virket som om dommeren og min manns advokat var enige i at volden jeg har blitt utsatt for ikke vedrørte denne saken. At han likevel kunne være en god far. Verken min datter eller jeg følte oss forstått. Jeg følte at jeg ble fremstilt som løgnaktig og pengegrisk. Å ikke bli trodd er en vond følelse.

[Gjest Poirot]

Dommeren har jo plikt til å høre barnet. Hadde ikke barnet blitt hørt ville dommeren brutt loven. Ble det påpekt ovenfor dommeren at barnet løy?

[Gjest Anonymous]

Barn er utrolig lojale overfor foreldrene. Når mqn vet situasjonen er jeg heller for et møte med dommer utfor rettsaken. Da tør de si sin mening

[Gjest Anonymous]

Føler ikke at løgn er det rette ordet. Føler hun ble "presset" til det. Tenk deg om du selv måtte vitne i retten mot en person som du også i fremtiden måtte forholde deg til. En person du var redd for, men også glad i. En person du visste kunne komme med sanksjoner i fremtiden hvis du sa noe han ikke likte. En som du vet kunne vært trolig til å trekke tilbake sin "kjærlighet", stille deg mange ubehagelige spørsmål forbundet til rettsaken, eller som til og med er trolig til å ta sitt eget liv hvis han ikke får det som han vil. Hun har flere ganger sett han med kniv mot strupen sin og tau rundt halsen. Hun er fortsatt et barn. Hvordan kan vi egentlig forvente at hun i en slik setting skal våge å fortelle hva hun virkelig vil, når hun vet at hennes ønsker er uforenlige med denne personens ønsker?

Har du noen erfaring fra tilsvarende saker?

[Gjest Anonymous]

Hun hadde faktisk en samtale med dommeren før rettsaken. I referatet der står det at hun ønsker å fortsette med den ordningen som vi praktiserte. Altså annen hver helg. Dette ble ikke tatt hensyn til under rettsaken.

Lillesøsteren hennes hadde også en samtale med dommeren hvor det går frem at det var greit for henne å se faren sin mer. (Dette er noe helt annet enn hun har sagt til meg.) Men hun ville ikke være der uten storesøsteren. La meg også si at hun grudde seg veldig til denne samtalen, og hadde vondt i magen i 2 dager. Faren ringte dem ofte på moblitlf. i dagene før. De ville ikke snakke med meg om saken i forkant, noe jeg respekterte. Jeg ønsket at de ikke skulle føle noe press fra meg.

I slike saker tror jeg ikke man får frem barnets egen mening i løpet av noen minutters samtale med en dommer og særlig ikke i en rettsak. Tror man må bygge dommen på fakta og uttalelser fra sakkyndige med kunnskap om barn og deres reaksjoner etter traumer.

[Gjest Poirot]

Barn er utrolig lojale overfor foreldrene. Når mqn vet situasjonen er jeg heller for et møte med dommer utfor rettsaken. Da tør de si sin mening

Ingen som sier at høringen av barnet må skje i retten med foreldre som tilhørere. Enig med deg at den bør skje utenfor.

Her må jeg si det synes som om mor har hatt en dårlig advokat, som ikke har klart å få frem det vikitgste for barnet. (Strengt tatt kunne jo barnet kanskej hatt bruk for en egen advokat..)

Synd at barnet løy/følte seg presset, nå må hun desverre ta konsekvensene av dette. Hun er vel snart gammel nok til å nekte smavær om hun ikke vil.