Å være sterk

[AnonymBruker]

Føler at jeg alltid må være sterk, er alenemor og har min datter mesteparten av tiden. Hennes far sliter med psykiske problem noe som også var grunnen til at det ble slutt mellom oss. Har selv slitt en del etter at forholdet vårt tok slutt, men jeg har aldri fått prioritert meg selv. Alltid ting som må ordnes i forhold til min datter eller jobb.

Har lyst og bare dra vekk langt vekk, tenke på meg selv. Har ikke hatt en hel uke får meg selv på sju år. Har også syke foreldre som jeg føler jeg må stille opp for. Skulle ønske noen kunne se meg, at noen så jeg hadde det tøft. Utad smiler jeg, men inni meg er jeg helt tom.

Har prøvd og ta det opp med min lege, men fikk da bare beskjed om at lykkepiller det er er bra. Men det er ikke noe jeg har lyst og starte med. Var sykemeld en stund for et år siden, men å bare gå hjemme og være deppa ble jeg ikke bedre av. I kveld fikk jeg en følelse av at nå orker jeg ikke være sterk lenger, skulle ønske noen bare hold rundt meg. Er så lei av og alltid være noe for andre. Er kjempe glad i min datter er ikke det, men er bare sliten.....sliten av å være sterk og være den som order opp. Vet ikke hvorfor jeg skrev dette, deilig og bare få det ut. Kanskje noen har det på samme måten.

Anonymous poster hash: 42e98...143

[AnonymBruker]

Du virker som en sterk person, men ja, alle har lov til å være svake i blant. Det er greit å ønske tid for seg selv. Hvis det fins mulighet for å få hjelp til barnepass et par dager, kan du dra et sted med en venninne eller alene? Det trenger ikke å være så langt vekk, bare nok til at du føler at du får litt distanse mellom deg og alle pliktfølelsene. Det finnes også støttegrupper. Kan dette være noe for deg? Som regel anonyme, men alle der har lignende problemer og kan gjenkjenne seg i dine. Bare det å kunne snakke om det med noen som forstår kan hjelpe mye. Håper du finner noe som hjelper og tar vare på deg selv.

Anonymous poster hash: e696c...1e2