Hypokonderi

[AnonymBruker]

Kan man blir frisk, eller tilnærmet frisk, av hypokonderi?

Jeg antar at en bekjent er hypokonder og det er fryktelig slitsomt å være i nærheten av henne. Alltid å måtte si "huffa stakkars deg", mens man får ramset opp alle mulige plager og vondter. Det går på inn- og utpust i timesvis og det er det eneste hun snakker om. Personen er matintollerant, men jeg misstenker henne også for å smugspise ting, som gjør henne dårlig, for å få oppmerksomhet (sett kjøkkenet hennes og det er en del småting der hun ikke tåler å spise, samt at møter jeg henne i butikken er det nesten alltid både rømme og fløte i kurven og hun har aldri middagsgjester).

Her om dagen, så dro hun til legevakta, men ble sendt hjem da de ikke hadde psykolog tilgjengelig for henne. Så legevakta antok da umiddelabart at hun er hypokonder? For om man har reelle magesmeter, så er vel ikke psykolog det første man trenger?

Hvordan i alle dager kan man gjøre henne friskere? Slik at folk orker å være nær henne? Folk skyr henne nå pga all sutringen, og det blir en vond sirkel, for da sutrer hun bare ennå mer. Det er jo ingen god situasjon for noen dette her.

Anonymous poster hash: 81a95...bf6

[AnonymBruker]

Hun må selv innse at hun trenger hjelp, og så gå via fastlegen for å bli henvist videre. Det hjelper heller ingenting å sutre med en som er hypokonder, det forsterker helseangsten. Neste gang hun klager over sykdom sier du bare at det er synd hun ikke er i form, men da må hun kontakte fastlege. Du kan også si at du ikke orker flere timer med sykdomssnakk, og at du gjerne vil være med henne, men da må dere snakke om noe annet. Hun kan evt henvises hypokonderklinikken til Ingvard Wilhelmsen. Og ang kontakt med legevakt så kjenner de sannsynligvis hennes sykehistorie ganske godt, og kan si om det hun kommer for er smerter med utgangspunkt i fysisk eller psykisk sykdom.Mage hypokondere er på legevakt flere ganger i uken med symptomer som er grundig utredet tidligere, og som ofte ikke samsvarer med funn for psykisk sykdom.

Jeg har en venninne med alvorlig hypokondri så jeg vet godt hvordan det er. Hun fikk etterhvert hjelp av psykolog og psykiater, og er tilnærmet frisk i dag.

Anonymous poster hash: 06475...e96

[AnonymBruker]

Så bra at det finnes håp. Jeg er en veldig positiv person, som alltid finner noe bra i alle situasjoner. Så da hun kom til meg og viste meg lista over hva hun ikke kunne spise, så sa jeg "hurra" og viste henne alt hun kunne spise, og så på dette som et kjempefremskritt. Der hun nå kunne bli frisk ved å vite hva å spise og hva ikke å spise. En litt uventa reaksjon hehe. Men hun virker også litt småirritert over at jeg er så veltrent og slank og alltid spiser sunt og riktig og alltid fremmer sunt kosthold og mosjon (prøver dog ikke å belære, bare pushe litt pent)

Hennes mor er heldigvis ganske bastant og tøff og er flink til å riste litt i henne. Ikke dikke for mye. Jeg håper virkelig hun kan få den hjelpen hun virkelig trenger. Det må jo være fryktelig slitsomt å hele tiden lete etter symptomer og vondter. Aldri kunne slappe av og si "gosj i dag føler jeg meg bra". For er det ikke magen, så er det forkjølelse, migrene, revmatisme osv osv.

Anonymous poster hash: 81a95...bf6