De som blir utsatt for overfallsvoldtekt.

[AnonymBruker]

Du vet jeg har rett, det er derfor du ikke klarer å svare for deg!

La meg stille det et konkret spørsmål. La oss si at straff for voldtekt var korsfestelse til døden inntreffer.

Da måtte jo også straffen for å anmelde falsk også være korsfestelse til døden inntreffer.

Hadde det vært verdt det for deg? Er du så villig til å ha strengere straffer at du til og med er villig til å skade deg selv? Litt sånn som et insekt som stikker selv om den vet at den dør? Er det sånn du er?

Du klarer faktisk ikke å diskutere. Du kommer bare med rare påstander og verdiløse hypotetiske eksempler som liksom skal sette andre på plass. Jeg gidder ikke å gi deg et skikkelig svar for du klarer ikke å stille skikkelige spørsmål fra starten av.

Anonymous poster hash: 01fc3...2d6

[Lutetium 71]

"

Gjennom en voldtektsmanns øyne! En gruppe voldtektsforbrytere og date-voldtektsmenn i fengsel ble intervjuet om hva de ser etter i en potensiell offer, og her er noen interessante fakta:

1] Det første menn ser etter i et potensielt offer er frisyre. Det er mest sannsynlig å gå etter en kvinne med en hestehale, flette eller annen frisyre som lett kan tas tak i. Det er også sannsynlig å gå etter en kvinne med langt hår. Kvinner med kort hår er ikke vanlige mål.

2] Den andre tingen menn ser etter er klær. De vil se etter kvinner som har klær som er lett å fjerne raskt. Mange av dem bærer saks på seg, for å kutte klær.

3] De ser også etter kvinner som bruker sin mobiltelefon, leter gjennom vesken sin, eller gjør andre aktiviteter mens de går, fordi de er opptatt med noe, og kan lett overmannes."

http://tankeren.blog...e_bli_vold.html

Godt oppsummert av Pop i denne posten. Kort sagt, det er det rene bullshit.

[jabx]

At kvinnen har langt hår er en av tingene en voldtektsforbryter ser etter når han skal plukke ut et offer.

http://tankeren.blogg.no/1358432581_pass_p__ikke_bli_vold.html

Så hun ble voldtatt ved fire ulike anledninger fordi hun hadde langt hår, festklær og gikk og fiklet i vesken el.l.?

[jabx]

Det som skjer er at noen av disse vil utøve handlinger som dette, mens andre vil klare å unngå det. Sånn har vi det her i Norge også. Det finnes MANGE nordmenn med mangler i "bagasjen", men ikke alle går til de drastiske stegene av den grunn.

At vi har nordmenn med manglende bagasje er ille nok. Men så skal vi masseimportere flere slike i tillegg? Bør vi ikke ta oss av de vi har alt før vi begynner masseimport av nye?

[jabx]

Hva er greia med å spørre hva HUN har gjort for å bli voldtatt?

Greia er at det høres veldig rart ut at noen har blitt voldtatt ved intet mindre enn fire anledninger. Det tyder på at det er noe som ikke kommer frem i personens forklaring. Derfor lurer enkelte her på hva dette kan være.

[jabx]

Det er snakk om mennesker! Da bruker man ikke ord som masseimport.

Jo, for det er det enkelte politiske partier gjør.

[jabx]

Hvorfor ikke heller straffe flere hele tiden med lavere straffer?

Fordi man fortsatt ikke skal straffe uskyldige. Selv om man bare får f.eks. kort tid i fengsel så er det en enorm påkjenning og byrde å bli uskyldig dømt for voldtekt.

[Gjest Gjest]

Fordi man fortsatt ikke skal straffe uskyldige. Selv om man bare får f.eks. kort tid i fengsel så er det en enorm påkjenning og byrde å bli uskyldig dømt for voldtekt.

Det å måtte sone en voldtektsdom selv om en er uskyldig, er likevel en bagatell mot det å bli offer for en overgriper. Selvfølgelig skal en så godt en kan søke å unngå at uskyldige blir dømt, men samtidig er det uhyre viktig å sette flest mulig voldtektsmenn ut av spill.

Grunnen til at kvinner er mer redde selv om straffenivået er øket en smule, er først og fremst at straffenivået fortsatt ikke er tilstrekkelig til å avskrekke nok. Livstidsdom er eneste riktige straff for voldtekt.

[jabx]

Det å måtte sone en voldtektsdom selv om en er uskyldig, er likevel en bagatell mot det å bli offer for en overgriper. Selvfølgelig skal en så godt en kan søke å unngå at uskyldige blir dømt, men samtidig er det uhyre viktig å sette flest mulig voldtektsmenn ut av spill.

Dette er gode fascistiske tanker. Til helvete med rettssikkerheten!

[waco]

Det å måtte sone en voldtektsdom selv om en er uskyldig, er likevel en bagatell mot det å bli offer for en overgriper. Selvfølgelig skal en så godt en kan søke å unngå at uskyldige blir dømt, men samtidig er det uhyre viktig å sette flest mulig voldtektsmenn ut av spill.

Grunnen til at kvinner er mer redde selv om straffenivået er øket en smule, er først og fremst at straffenivået fortsatt ikke er tilstrekkelig til å avskrekke nok. Livstidsdom er eneste riktige straff for voldtekt.

Hvilken straff synes du er passende? Korsfestelse med døden til følge?

[AnonymBruker]

Å gi innvandring skyld for at noen innvandrer voldtar blir som å gi nordmenn skyld for at det fødes en terrorist.

Hat personen, ikke folket.

Anonymous poster hash: 10f3a...79c

[AnonymBruker]

Lillesøsteren min, som reiste aleine, havnet i en skummel situasjon. Hun ventet på bussen og to 40-årige tyrkiske menn så seg henne ut da de trodde hun var 15 år. Måten de opptredde på gjorde det uten tvil at de ikke akkurat hadde gode hensikter.

Søsteren min kom seg unna. Men sitter enda igjen med frykt. Slike dyr, de er ikke mennesker for meg lenger (nå sikter jeg til slike menn som går på "jakt". ). Med en slik mangel på respekt for kvinner fortjener de ett skudd i hodet.

Voldekt burde sidestilles med drapsforsøk. Man vet ikke hva slags sykdommer voldtektsmannen har. For ikke snakke om frykten offeret sitter igjen med.

Hvorfor en driver og sparer på individer som angriper uskyldige mennesker er utenfor min fatteevne. Disse mennene ser ikke på kvinner som personer, men byttedyr.

Anonymous poster hash: 1c0a6...135

[AnonymBruker]

Helt enig, voldtekt burde dømmes for det det er, som et drapsforsøk. Selv om de fysiske skadene ikke skulle tilsi det, så gjør de psykiske skadene det i aller høyeste grad ;(

Anonymous poster hash: 58988...018

[jabx]

Å gi innvandring skyld for at noen innvandrer voldtar blir som å gi nordmenn skyld for at det fødes en terrorist.

Hat personen, ikke folket.

Innvandring har skylden for den sterke økningen i voldshandlinger utført av fremmedkulturelle i dette landet. Fakta viser jo også at ikke-vestlig innvandring er en stor økonomisk byrde på landet.

[AnonymBruker]

Greia er at det høres veldig rart ut at noen har blitt voldtatt ved intet mindre enn fire anledninger. Det tyder på at det er noe som ikke kommer frem i personens forklaring. Derfor lurer enkelte her på hva dette kan være.

Eller så har hun blitt voldtatt fire ganger.

Anonymous poster hash: 01fc3...2d6

[Gjest Gjest]

Eller så har hun blitt voldtatt fire ganger.

Anonymous poster hash: 01fc3...2d6

4 ganger av samme person eller evt flere personer ved samme anledning?

[Gjest Gjest]

Greia er at det høres veldig rart ut at noen har blitt voldtatt ved intet mindre enn fire anledninger. Det tyder på at det er noe som ikke kommer frem i personens forklaring. Derfor lurer enkelte her på hva dette kan være.

Rart? Nei, se Andeproblemet, lengre ned:

"Rasjonell aktør-teorien

Teorien bygger på tanken om at mennesker er rasjonelle. At den enkelte kan

vurdere

konsekvensene av ulike handlinger, og foreta valg basert på slike vurderinger. At vi søker det

lystbetonte og unngår det ubehagelige. At vi velger handlinger som vi antar vil tjene heller

enn å skade våre egne interesser. Man velger selv om man vil

begå et lovbrudd. Tanken bak

situasjonell forebygging er dessuten forenelig med tanken om allmennprevensjon. Begge er

ment å ha en avskrekkende effekt. Allmennprevensjon med hensyn til straffens strenghet, og

situasjonell forebygging i forhold til risikoe

n for å bli oppdaget. Mange lovbrudd er både nøye

planlagt og veloverveide, og kan dermed på sett og vis beskrives som rasjonelle. En «dyktig

kriminell» vil nødvendigvis måtte tenke som en rasjonell aktør, men heller enn å avstå fra

handlingene må han ta h

øyde for eventuelle utfordringer. Det er derfor viktig at den

situasjonelle forebyggingen blir så gjennomtenkt at lovbryteren ender opp med å tenke at

risikoen blir for stor og dermed avstår fra handlingen. Andre ganger kan lovbryteren være mer

spontan, ka

nskje er lite eller ingenting planlagt. Slike lovbrudd kan være vanskelig å forhindre

gjennom situasjonell forebygging. I slike sammenhenger kan derimot de situasjonelle

tiltakene gjøre det lettere å oppklare lovbruddene.

(Lie

, 2011, s. 253)

Hvordan kan vi tenke forebygging av overfallsvoldtekter med utgangspunkt i et slikt

perspektiv? Hvordan kan rasjonell aktør

-

teorien virke inn på en potensiell gjerningsperson?

Et mulig åsted man kan tenke seg er en mørk park, med tett

e og gjengrodde busker, og lite

gjennomgangstrafikk. Eksempel på situasjonelle tiltak her kan være bedret belysning,

klipping av busker slik at gjerningspersonen ikke kan gjemme seg eller skjule seg og offeret i

forbindelse med et overgrep. Tiltakene kan v

ære med på at parken oppleves tryggere og

dermed benyttes av flere slik at den blir hyppig trafikkert. En rasjonell gjerningsperson kan i

en slik situasjon oppleve faren for å bli oppdaget som så stor at han avstår fra handlingen.

En svakhet med denne te

orien er nettopp det at den forutsetter at aktøren er rasjonell. Teorien

tar utgangspunkt i at mennesket kan vurdere konsekvensene av sine handlinger og at hver

enkelt står fritt til selv å velge om de vil bryte loven. Når man ser på bakgrunn og

forutsetni

ngene til majoriteten av innsatte i norske fengsel kan det være vanskelig å si helt

bastant at dette er noe de selv har valgt. Undersøkelser har vist at rus, lav utdanning, dårlig

helse og ustabile bo

-

og arbeidsforhold er felles for flertallet av de innsa

tte. Det er viktig å

understreke at de fleste som har dårlige levekår ikke begår kriminalitet, mens flere med

1

10

bakgrunn fra gode kår begår kriminalitet. Likevel kan risikofaktorene over være av en slik

karakter at ikke alle nødvendigvis har følt det som et

fritt valg når de har begått kriminelle

handlinger.

(Lie, 2011, s. 256)

De engelske forskere Tim Hope og Richard Sparkes har uttalt at dersom politiet kun baserer

det forebyggende arbeidet sitt på situasjonelle tiltak, ka

n teorien om den rasjonelle aktør føre

til at de går glipp av mer komplekse samfunnsmessige årsaker og dermed bommer på

forklaringene. Tiltakene vil i så fall ikke være så effektiv som ønsket.

(Hope, 2000, sitert

i

Lie, 2011, s. 280)

Hva hvis

overfallsmannen handler spontant? Kanskje har han ikke engang tenkt på hvilke

omgivelser han befinner seg i, hvilke situasjonelle tiltak han er omgitt av, men bestemmer seg

for å handle fordi offeret plutselig ble alene. Kanskje er det drifter han ikke kla

rer eller ønsker

å kontrollere. Kanskje er til og med frykten for å bli oppdaget noe av motivasjonen. Kanskje

er han psykiatrisk. Alt dette er eksempler på ikke

-

rasjonelle tilfeller av overfallsvoldtekt, hvor

teorien vanskelig kan anvendes.

Rutineaktivite

tsteorien

Grunntanken her er at mulighet gjør tyv

.

Mulighetene oppstår i folks hverdag, og så lenge

forholdene ligger til rette for det vil alle mennesker begå lovbrudd. For å forebygge

kriminalitet må man derfor påvirke muligheten til å begå lovbrudd

.

Teo

rien hevder lovbrudd

vil skje dersom følgende tre elementer er på plass:

1. En motivert gjerningsperson,

2. Et tilgjengelig objekt/offer,

3. Mangel på voktere.

Forskerne Ronald Clarke og John Eck har brukt kriminalitetstrianglet for å beskrive tre

gjen

tagende kriminalitetsproblem.



Ulveproblemet, hvor de samme

gjerningspersonene

angriper ulike mål/ofre på ulike

steder.1

Andeproblemet, hvor de samme

ofrene

utsettes for lovbrudd av ulike

gjerningspersoner.

Løvens hule/hot spots, hvor de samme

stedene

utsettes/blir åsted for lovbrudd av ulike

gjerningspersoner.

Når man har funnet ut hva som er det dominerende problemet, må man finne den rette

responsen som kan påvirke og dermed fungere som en såkalt kontrollør som igjen kan

forebygge problemet.

Respon

sen for en gjerningsperson kan være en som kjenner han, som har innflytelse eller

mulighet til å utøve kontroll over vedkommende. F.eks. lærere, familie, venner eller politiet.

For offeret vil responsen være en vokter, noe som hindrer eller står i veien for gjerningspersonen. Vokteren kan være en fysisk person som har den effekten, f.eks. en

tredjeperson, en vekter, eller politiet. Det kan også være en låst dør, en sperring, eller en

hindring som får effekten som vokter.

For stedet vil responsen bli den so

m er ansvarlig for stedet. På bussen blir det bussjåføren, på

skolen kan det være lærer eller rektor, i bygården er det sameiet eller kanskje vaktmesteren.

Ved å identifisere et spesielt problemområde er det letter å rette fokus i det forebyggende arbeidet for dermed å minske muligheten til å begå kriminalitet.

Ronald Clarke har utviklet tjuefem situasjonelle forebyggingsteknikker. Hensikten med

teknikkene er at lovbryteren skal oppleve økt anstrengelse, økt risiko,redusert utbytte,redusert provokasjon,

Minsket mulighet for bortforklaringer.

Økt anstrengelse for å gjennomføre lovbruddet kan gjerningspersonen oppleve på flere måter.

Adgangskontroll, avledning og kontroll av hjelpemidler er n

oen eksempel.

Økt risiko kan være en effekt av utvidet vakthold, redusert anonymitet, samt økt formell og

uformell sosial kontroll12

Ut fra rasjonell aktør

-

teorien søker alle kriminelle høyest mulig gevinst fra lovbruddet.

Motivasjonen eller gevinsten kan v

ære materiell, men også spenning, hevn, ære, og respekt.

For å forebygge kriminaliteten må man derfor redusere utbyttet av lovbruddet. Dette kan

oppnås bl.a. ved at man fjerner målet, f.eks. flytter utsatte varer bak disken i butikken.

Merking av eiendeler

som vanskeliggjør videre omsetning, slik som Falck sykkelregister, er

en annen mulighet.

Effektive køer og høflig service kan hindre stress og frustrasjon og dermed bidra til redusert

provokasjon. En annen måte å redusere provokasjon er å unngå konflikter

. Et godt eksempel

på dette er rivaliserende fotballsupportere som blir adskilt i forbindelse med kamper.

Å vanskeliggjøre bortforklaringer retter seg mot den moralske kostnaden av å begå lovbrudd.

Virkemidler her kan være etablerte regler og synlige instr

ukser slik at det ikke kan oppstå tvil

om hva som er rett og hva som er galt.

(Clarke, 2005. Sitert i

Lie, 2011, ss. 261

-

263)

Hvordan kan vi forebygge overfallsvoldtekt ut ifra rutineaktivitetsteorien?

Prinsippet er at mulighet gjør tyv. Vi må med andre

ord minske muligheten for

overfallsvoldtekt. Mange av de situasjonelle tiltakene som er egnet til å forebygge

overfallsvoldtekt er tiltak som fører til økt anstrengelse og økt risiko for overgriperen. Som

tidligere nevnt er bedret belysning og en trimmet/

ryddig park eksempler på slike tiltak. Når

den mørke parken blir opplyst og buskene klippet er det vanskeligere for overgriperen å snike

seg inn på offeret. Ved at parken oppleves tryggere kan den dessuten bli mer trafikkert. Som

resultat av dette kan over

griperen oppleve større risiko for å bli oppdaget og gjenkjent.

Samtidig med at parken blir tryggere kan det gjøre at overgriperen tilpasser seg de nye

forholdene. Dersom overgriper opplever risiko for å bli oppdaget for stor kan han velge å

flytte gjernin

gsstedet. Ved at overgriperen tilpasser seg kan også trusselbildet eskalere.

Kanskje fører dette til at overgriperen heller enn å slå til i det offentlige rom, følger etter

kvinnen hjem og angriper henne i det hun går inn. Kanskje følger han etter kvinnen

hjem for å

se hvor hun bor for deretter å planlegge et angrep. Hvis overgrepet går fra det offentlige rom i

en park, til det private i offerets hjem, kan plutselig trusselen være langt mer alvorlig. I en

park er det dessuten større mulighet for at angrepet

blir oppdaget og at man får hjelp,

innendørs kan det være vanskeligere.

Kritikere av situasjonell forebygging kritiseres for ikke å gjøre noe med de bakenforliggende

årsakene til at kriminaliteten oppstår. Kritikerne mener derfor at når problemene blir

vanskeliggjort i et område, vil de forflytte seg til andre. Det kan forekomme at problemene

eskalerer i alvorlighet i forbindelse med forflytning, men det er likevel sjeldent. Der det skjer

en forflytning vil det ofte være i begrenset omfang i forhold til

originalproblemet.

(Clarke,

2005)

Kriminaliteten forflyttes på fem ulike måter. Geografisk, fra et sted til et annet. Fra en tid til en annen, fra et mål til et annet, ved bruk av nye metoder og strategier, og ved at en kriminell handling erstattes med en annen"

http://brage.bibsys.no/politihs/retrieve/646/bachelor_Kaartveit.pdf

[Gjest Gjest]

Så fire ulike voldtektsmenn plukket henne ut helt tilfeldig?

Dersom voldtektene skjedde ved 4 forskjellige tilfeller, kan det være at hun har vært utsatt for:

1) Ulveproblemet,

2) Andeproblemet

eller

3) Løvens hule/hot spots.

1)Ulveproblemet, hvor de samme

gjerningspersonene

angriper ulike mål/ofre på ulike

steder

2)Andeproblemet, hvor de samme

ofrene

utsettes for lovbrudd av ulike

gjerningspersoner.

3)Løvens hule/hot spots, hvor de samme

stedene

utsettes/blir åsted for lovbrudd av ulike

gjerningsperson

[Gjest Gjest]

En informativ artikkel:

http://tidsskriftet.no/article/1307408/

[Gjest Gjest]

En informativ artikkel:

http://tidsskriftet.no/article/1307408/

Fra artikkelen i linken over:

"Totalt rapporterte 38 % at de hadde vært utsatt for tidligere overgrep. Dette tilsvarer funn i andre studier som viser at forekomsten av såkalt reviktimisering varierer mellom 6 – 68 % (7, 10, 20). Risikoen for et nytt seksuelt overgrep øker om kvinnen har vært utsatt for tidligere overgrep (2)."

Er det noen som har mer informasjon om dette (reviktimisering)?