AnonymBruker Skrevet 28. august 2013 #1 Skrevet 28. august 2013 Hvordan komme over at drømmemannen ikke vil ha deg? Jeg ble avvist at Han for et halvt år siden. Har ennå ikke klart å komme meg over at han ikke vil ha meg. Av og til går det bra, av og til kommer en "smell" som slår meg helt ut. I går snoka jeg litt på han på FB og mistenker at han har fått seg kjæreste..Jeg ble så lei meg igjen at det bare ble grining i hele natt...Må på jobb nå, men klarer ikke å konsentrere meg. Hun jenta i armkroken hans skulle vært meg Jeg kan bare glemme han, men hvordan? Ingen andre menn jeg ser og møter når op uansett, så re-bound kan jeg bare drite i. Huff, er kjempelei meg og lei av å ha det slik! Noen tips? Hilsen trist dame Anonymous poster hash: 19b8c...077
AnonymBruker Skrevet 28. august 2013 #2 Skrevet 28. august 2013 Jeg nekter å gi opp en som jeg har vært forelska i i sånn åtte år ellernoe. Så hvis det er noen trøst så er jeg verre enn deg, patetisk-messig. Også skal du få en klem (Det eneste tiipset jeg har er vel å forsøke, jeg vet det er vanskelig og umulig, men å la vær å se på bilder av han og dyrke dette. På sikt er det det eneste som hjelper, men ta det gradvis) Anonymous poster hash: 6b53f...9fd 2
AnonymBruker Skrevet 28. august 2013 #3 Skrevet 28. august 2013 Jeg nekter å gi opp en som jeg har vært forelska i i sånn åtte år ellernoe. Så hvis det er noen trøst så er jeg verre enn deg, patetisk-messig. Også skal du få en klem (Det eneste tiipset jeg har er vel å forsøke, jeg vet det er vanskelig og umulig, men å la vær å se på bilder av han og dyrke dette. På sikt er det det eneste som hjelper, men ta det gradvis) Anonymous poster hash: 6b53f...9fd Tusen takk for klemmen. Jeg føler meg så patetisk, så det godt når folk forstår Jeg skal prøve å la være å se på bilder av ham, men han er så vakker at jeg må nesten bare. Neste steg blir å slette bildene jeg har av han, men bare tanken gjør meg deppa. Er bare ikke klar for å gi slipp og blir dårlig i hjertet av å tenke på ham.. Anonymous poster hash: 19b8c...077
Gjest abcdefgh Skrevet 28. august 2013 #4 Skrevet 28. august 2013 Tips : SLETT HAN FRA FACEBOOK NÅ. 1
AnonymBruker Skrevet 28. august 2013 #5 Skrevet 28. august 2013 Samme situasjon her, kommer ikke over han og ingen menn kan få meg forelsket igjen. Jeg har slettet bilder og alt men det hjelper ikke. Livet er noe dritt. Anonymous poster hash: 58dd9...97a
AnonymBruker Skrevet 28. august 2013 #6 Skrevet 28. august 2013 Da har man ikke prøvd godt nok. Anonymous poster hash: 7538f...c18
AnonymBruker Skrevet 28. august 2013 #7 Skrevet 28. august 2013 Da har man ikke prøvd godt nok. Anonymous poster hash: 7538f...c18 Men hva er løsningen? Er bare VM i grining her. Går ikke over. Kommer aldri til å finne en like bra fyr som min ex Like, never. Anonymous poster hash: 58dd9...97a
AnonymBruker Skrevet 28. august 2013 #8 Skrevet 28. august 2013 Men hva er løsningen? Er bare VM i grining her. Går ikke over. Kommer aldri til å finne en like bra fyr som min ex Like, never. Anonymous poster hash: 58dd9...97a Løsning? Hvorfor spør du meg egentlig? Og det er så åpenbart. Det er egentlig ingenting mer å tolke. Og jeg tror du egentlig har forstått det. Du må se i deg selv nå. Dette må du finne ut på egenhånd. Og det er en god start.. For mye. Anonymous poster hash: 7538f...c18
AnonymBruker Skrevet 28. august 2013 #9 Skrevet 28. august 2013 Løsning? Hvorfor spør du meg egentlig? Og det er så åpenbart. Det er egentlig ingenting mer å tolke. Og jeg tror du egentlig har forstått det. Du må se i deg selv nå. Dette må du finne ut på egenhånd. Og det er en god start.. For mye. Anonymous poster hash: 7538f...c18 Hæ? Det var litt dypt for meg. Anonymous poster hash: 58dd9...97a 2
AnonymBruker Skrevet 28. august 2013 #10 Skrevet 28. august 2013 Eneste du kan gjøre er å gi det tid. Det vil gå over, selv om det ikke føles sånn nå! Har selv opplevd det, varte i et år.. Men da jeg var over det, var jeg ordentlig over det... Bare pass på å ikke stenge alle mulige nye menn ute, det gjorde jeg og tok flere år før jeg fant en ny! Anonymous poster hash: 381b6...f91
AnonymBruker Skrevet 28. august 2013 #11 Skrevet 28. august 2013 Men hvor lang tid skal det ta? Jeg er så skuffet! Over livet, menn og allting Faen. Anonymous poster hash: 19b8c...077
AnonymBruker Skrevet 28. august 2013 #12 Skrevet 28. august 2013 Hæ? Det var litt dypt for meg. Anonymous poster hash: 58dd9...97a Neida. Bruk litt tid på å tenke litt på den og la det synke inn. Anonymous poster hash: 7538f...c18
Gjest Eurodice Skrevet 28. august 2013 #13 Skrevet 28. august 2013 Hvis jeg kan være litt kynisk opp i all griningen her, må det egentlig være bedre om mannen var død, for da er det ikke mer å drømme om og håpe på. Da bare MÅ man gå videre. 1
AnonymBruker Skrevet 28. august 2013 #14 Skrevet 28. august 2013 Hvis jeg kan være litt kynisk opp i all griningen her, må det egentlig være bedre om mannen var død, for da er det ikke mer å drømme om og håpe på. Da bare MÅ man gå videre. Min er i høyeste grad viril og i livet, så det er ikke et alternativ. Anonymous poster hash: 19b8c...077
AnonymBruker Skrevet 28. august 2013 #15 Skrevet 28. august 2013 Hvis jeg kan være litt kynisk opp i all griningen her, må det egentlig være bedre om mannen var død, for da er det ikke mer å drømme om og håpe på. Da bare MÅ man gå videre. Dét var tanken sin. Går det ikke an før liksom? Min er i høyeste grad viril og i livet, så det er ikke et alternativ. Anonymous poster hash: 19b8c...077 Realistisk sett, er det ikke et alternativ. Men kan du forestille deg tanken? Hva hvis det hadde skjedd..? Hva ville du ha gjort..? Åpne sinnet litt nå og tenk litt på det. Egentlig kan det skje en ulykke med hvem som helst, når som helst. Sånt ser man stadig vekk. Det er trist å miste noen.. Men sånt skjer. Anonymous poster hash: 7538f...c18
AnonymBruker Skrevet 28. august 2013 #16 Skrevet 28. august 2013 Dét var tanken sin. Går det ikke an før liksom? Realistisk sett, er det ikke et alternativ. Men kan du forestille deg tanken? Hva hvis det hadde skjedd..? Hva ville du ha gjort..? Åpne sinnet litt nå og tenk litt på det. Egentlig kan det skje en ulykke med hvem som helst, når som helst. Sånt ser man stadig vekk. Det er trist å miste noen.. Men sånt skjer. Anonymous poster hash: 7538f...c18 Jeg skjønner hvor du vil, men jeg klarer altså ikke akseptere at jeg har "mistet" han, at han glapp ut av hendene mine og at jeg kanksje aldri ser ham mer. Det er litt sammenliknbart med død, for jeg har tapt han. Men hele meg klarer ikke rasjonalisere det på samme måte, for jeg er skikkelig, skikkelig lei meg. Anonymous poster hash: 19b8c...077
AnonymBruker Skrevet 28. august 2013 #17 Skrevet 28. august 2013 Min er i høyeste grad viril og i livet, så det er ikke et alternativ. Anonymous poster hash: 19b8c...077 Samme her. Håper drittsekken får kreft og dør faktisk! Karma! Anonymous poster hash: 58dd9...97a 1
Inwe Skrevet 28. august 2013 #18 Skrevet 28. august 2013 Det hjelper å ikke se han, jeg snoker ikke på min crush på facebook, det gjør det hele værre. Derfor går det stort sett greit, helt til det kommer en dag jeg må snakke med han på jobb, så begynner regla igjen.
Gjest Eurodice Skrevet 28. august 2013 #19 Skrevet 28. august 2013 Samme her. Håper drittsekken får kreft og dør faktisk! Karma! Anonymous poster hash: 58dd9...97a Dette sier du nå fordi du er såret og lei deg. Hvis det virkelig skulle gå sånn, hadde du egentlig frydet deg over det da, tror du? Kjærlighetssorg er vondt, og det er lett å få hevntanker. Det er sårende å bli forlatt. Men man har ikke annet valg enn å akseptere at slik er det bare. Det er en smertefull erfaring som de aller fleste opplever kanskje flere ganger i løpet av livet. Du synes sikkert det høres ut som en klisjé, men alt du ikke selv gir næring, visner og forsvinner etterhvert.
AnonymBruker Skrevet 28. august 2013 #20 Skrevet 28. august 2013 Dette sier du nå fordi du er såret og lei deg. Hvis det virkelig skulle gå sånn, hadde du egentlig frydet deg over det da, tror du? Kjærlighetssorg er vondt, og det er lett å få hevntanker. Det er sårende å bli forlatt. Men man har ikke annet valg enn å akseptere at slik er det bare. Det er en smertefull erfaring som de aller fleste opplever kanskje flere ganger i løpet av livet. Du synes sikkert det høres ut som en klisjé, men alt du ikke selv gir næring, visner og forsvinner etterhvert. Det syns jeg var et veldig godt råd. Jeg prøver å la være å tenke på han, tenkte hva kunne blitt osv. Det går i perioder, men så kommer det bare tilbake. Kanskje jeg trenger hjelp Flere som opplever slik, men de får gjerne oppturene med kjæreligheten også. I allefall de jeg er rundt. Jeg blir så lei meg av at det aldri blir min tur Anonymous poster hash: 19b8c...077
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå