Synes dere dette er riktig?

[Brimi]

Vi er to voksne og bruker under halvparten av hva dere bruker på matbudsjettet.

Planlegg måltidene, skriv handlelister utifra en meny du har laget, handle stort, frys ned i porsjoner, lag store porsjoner av enkelte retter og frys ned, ikke handle på impuls, dropp småting fra bensinstasjoner og ta heller med niste og drikke hjemmefra, ikke kast grønnsaker og annen mat som kan bli dårlig om det ikke blir spist opp - kutt det heller opp i passende biter og frys det ned osv osv

Veldig enkelt å leve billig uten å måtte leve på nudler og havregryn.

Vi har ikke fryser og heller ikke bil, så å handle stort blir vanskelig. Men jeg handler endel i Sverige en gang i måneden. Da handler jeg dopapir, bacon, grønnsåpe, kyllingfilet, karbonadedeig og ost. Og sikkert andre ting som jeg har glemt. Handler som regel også kattesand om de har det inne. Handler som regel aldri mat på impuls, bortsett fra idag hvor jeg kjøpte 3 toroposer med gryte.. Spiser som regel opp grønnsaker og andre matvarer før det blir dårlig. Jeg handler mye salat, agurk, paprika, brekkbønner, sukkererter, brokkoli, gulerøtter og blomkål. Sikkert mer som jeg ikke husker. Hvis jeg ikke handler kjøttdeig i Sverige, kjøper jeg coop sin kjøttdeig. Noen ganger kjøper jeg frukt også.

Niste samboeren min evnt. bruker penger på går ikke ut fra matkontoen.

Edit: vi bestiller mat ca 1 gang i uka da. Det er noe vi kan kutte ned på.

Endret 27. august 2013 av Brimi

[Brimi]

Jeg hadde ikke hatt noen problemer med å forsørge samboeren i noen måneder, men forutsetningen er at han gjør det han kan for å bidra, altså i dette tilfellet registrere seg på NAV og motta dagpenger i den perioden det gjelder. Hadde han ikke gjort det så hadde det vært grunn til å revurdere samboerskapet. Vi har samboeravtale der vi har avtalt gjensidig forsørgelsesplikt, men det betyr på ingen måte at det er ok å gi faen og bare forvente at den andre stiller opp.

Jeg har ikke problem med det jeg heller, men jeg har rett og slett ikke råd. Ikke uten å sette meg selv i gjeld eller om det går over lang tid. Han gir jo ikke faen da. Han tar de vaktene han kan få.

[JotunHuldra]

Min eksmann nektet å gå til da Aetat for å søke dagpenger (to ganger!!), for han kom jo til å få jobb med en gang... Første gangen gikk han ledig i tre måneder og den siste gangen fem måneder.

På det tidspunktet hadde vi to barn og lån på leilighet, og jeg tjente godt. Men å forsørge mannen og betale alt annet satte meg i en situasjon jeg brukte år på å komme ut av. Slet med gjeld lenge etter at han flyttet ut og vi ble skilt.

Selvfølgelig betaler man for hverandre når den ene er blakk. Men begge parter i et forhold har også et selvstendig ansvar å bidra det de kan. Og har man krav på dagpenger så får man pokker meg søke! Noe annet er ikke noe annet enn latskap.

Jeg synes du skal nekte å betale noe som helst for ham før han drar seg ned på NAV og søker dagpenger.