Dele på hund

[Stormborn]

Er som med unger: Så lenge hunden er vant til det er det ikke noe problem! Min hadde mange hjem han, og han elska å være hos besteforeldrene mine like mye som han ville være hos faren min og igjen ble kjempeglad for å bli med meg på hybelen!

Er det snakk om samlivsbrudd vil jeg tro hunden er fornøyd med å få se igjen den andre parten også!

[Black March]

Hvorfor det, egentlig? Å tilbringe tid med barna sine, ser jeg ingenting galt i, i all den tid man er oppegående. Hvor mye tid man tilbringer behøver ikke å si så mye om hvordan et menneske blir, nei, men jeg har stor tro på at de barna som ikke har sett foreldrene sine så mye, fordi de har prioritert annerledes, utvilsomt hadde byttet med de barna hvor foreldrene alltid stilte opp og var til stede. Dette er dessuten ikke en diskusjon om barn, men om hunder (som selvsagt stiller seg noe annerledes): Jeg tror ikke at hunden skades av å ha to hjem, men jeg synes det er merkelig å skaffe seg dyr hvis man ikke har kapasitet til å klare ansvaret alene.

Nå drar vi det alt for langt ut på sidelinjen, så jeg skal være svært kort. Men når man ser på hvilke barn som vokser opp og gjør det best i livet, hvem som sier at de trives best og lykkes i skole og arbeidsliv. Så er det helt klart dem som har de mest velutdannede foreldrene. Til tross for at mange av dem hadde foreldre som var svært karrierefokuserte og lite til stede.

De absolutte taperene både i sosiale, akademiske og profesjonelle sammenhenger er de som vokste opp med foreldre som ikke var aktive i arbeidslivet og som tilbringte mye tid hjemme og sammen med barna.

Om barna selv ville ha valgt å bytte bort foreldrene sine er en annen sak, jeg tror mange flere av de barna som hadde foreldre som var mye borte ville ha ønsker mer tid sammen med foreldrene enn i det motsatte tilfellet. Men det betyr ikke at det hadde vert ett smart og langsiktig valg for deres egen del. (Denne avslutter jeg nå, kommer ikke til å svare mer)

Og greit nok, du syntes det er merkelig å skaffe seg hund hvis man ikke har tid til å ha den 100% selv. Men hvis man for eksempel forventer å jobbe for eksempel i en 2\4 nordsjø-rotasjon for resten av livet sitt, men allikevel har svært lyst på hund. Skal man bare droppe det? Skal man skifte jobb til noe som betales dårligere der man har mindre fri og mindre tid til hunden? Skal man begynne å jobbe med noe man trives dårligere med?

Hadde jeg selv vert i den typen situasjon, så hadde jeg sett etter alternative løsninger. Og det å dele en hund 50\50 med noen andre kunne muligens ha vert en god idè.

[Alice123]

Nå drar vi det alt for langt ut på sidelinjen, så jeg skal være svært kort. Men når man ser på hvilke barn som vokser opp og gjør det best i livet, hvem som sier at de trives best og lykkes i skole og arbeidsliv. Så er det helt klart dem som har de mest velutdannede foreldrene. Til tross for at mange av dem hadde foreldre som var svært karrierefokuserte og lite til stede.

De absolutte taperene både i sosiale, akademiske og profesjonelle sammenhenger er de som vokste opp med foreldre som ikke var aktive i arbeidslivet og som tilbringte mye tid hjemme og sammen med barna.

Om barna selv ville ha valgt å bytte bort foreldrene sine er en annen sak, jeg tror mange flere av de barna som hadde foreldre som var mye borte ville ha ønsker mer tid sammen med foreldrene enn i det motsatte tilfellet. Men det betyr ikke at det hadde vert ett smart og langsiktig valg for deres egen del. (Denne avslutter jeg nå, kommer ikke til å svare mer)

Og greit nok, du syntes det er merkelig å skaffe seg hund hvis man ikke har tid til å ha den 100% selv. Men hvis man for eksempel forventer å jobbe for eksempel i en 2\4 nordsjø-rotasjon for resten av livet sitt, men allikevel har svært lyst på hund. Skal man bare droppe det? Skal man skifte jobb til noe som betales dårligere der man har mindre fri og mindre tid til hunden? Skal man begynne å jobbe med noe man trives dårligere med?

Hadde jeg selv vert i den typen situasjon, så hadde jeg sett etter alternative løsninger. Og det å dele en hund 50\50 med noen andre kunne muligens ha vert en god idè.

Dette har ingenting å gjøre med at mor/far er mye borte, men hvor resurssterkt et hjem er.

Foreldre med høy utdannelse, gode jobber og bøker i bokhylla vil selvfølgelig gi sine barn en annen type oppdragelse og start i livet enn den klassiske "alenemor på trygd" som har lite til ikke noe sosialt nettverk og sitter med Prince Mild i munnviken mens Days of Our Lifes ruller i bakgrunnen.

Det er klart at barn fra ressurssterke hjem kommer best ut av det, men det har lite å gjøre med at foreldrene er lite til stede.

Endret 27. august 2013 av Alice123

[Musaleem]

Dette har ingenting å gjøre med at mor/far er mye borte, men hvor resurssterkt et hjem er.

Foreldre med høy utdannelse, gode jobber og bøker i bokhylla vil selvfølgelig gi sine barn en annen type oppdragelse og start i livet enn den klassiske "alenemor på trygd" som har lite til ikke noe sosialt nettverk og sitter med Prince Mild i munnviken mens Days of Our Lifes ruller i bakgrunnen.

Det er klart at barn fra ressurssterke hjem kommer best ut av det, men det har ikke lite å gjøre med at foreldrene er lite til stede.

Nemlig. Og jeg kommer fra et hjem hvor begge mine foreldre har høyere utdannelse, uten at det har hatt noen påvirkning på hvor ofte vi har sett hverandre. Det kommer det heller ikke til å få for mine fremtidige barn, da jeg kommer til å prioritere familielivet (og fortsatt være aktiv i yrkeslivet).

Og jeg mener at man ikke bør ha hund hvis man har valgt en slik type jobb. Alle valg man tar i livet, vil selvfølgelig få konsekvenser for valgmulighetene en har.

Edit: alt er ikke ment som svar til deg, Alice, men jeg er dårlig på sitering og vet ikke hvordan jeg ev. skal fikse det.

Endret 27. august 2013 av Musaleem