Dele på hund

[AnonymBruker]

Hvis en hund har to eiere 50/50 hos hver. Kan dette skade hunden?
Kan hunden savne den andre eieren så mye at den blir deprimert i perioden han ikke er der? Og omvendt? En hund vil jo ha flokken samlet, eller?

Anonymous poster hash: 3ac1b...508

[Portvinpiken]

Ikke nødvendigvis skade hunden hvis den trives hos begge. Det sagt så er jo det beste med et hjem, som for oss mennesker.

[Black March]

Tror det skal gå greit så lenge hunden trives godt hos begge to!

[AnonymBruker]

Alt går greit, men optimalt er det jo ikke.

Anonymous poster hash: 5df96...b81

[Musaleem]

Det går sikkert fint, men jeg synes det er veldig merkelig å skaffe seg en hund med samværsavtale.

[Black March]

Det går sikkert fint, men jeg synes det er veldig merkelig å skaffe seg en hund med samværsavtale.

Nei, hvorfor skulle det være det?

Dersom man jobber mye i perioder, eller reiser mye i forbindelse med jobb ol. kan det være svært vanskelig å ha en hund. Det betyr ikke at man ikke veldig gjerne har lyst til å ha hund allikevel!

[AnonymBruker]

Nei, hvorfor skulle det være det?

Dersom man jobber mye i perioder, eller reiser mye i forbindelse med jobb ol. kan det være svært vanskelig å ha en hund. Det betyr ikke at man ikke veldig gjerne har lyst til å ha hund allikevel!

Det at man har lyst på noe betyr ikke at det er det beste for dyret. Det er en veldig egoistisk tankegang.

Anonymous poster hash: 5df96...b81

[AnonymBruker]

Jeg har 50 % samvær på en hund. 3 uker hos hver av oss. Det funker fint for hunden. Den blir glad når den kommer til meg, kommer fort til ro, og enser knapt at eier 2 går. Når jeg leverer bikkja hos eier nr. 2 hopper den av glede for å se den andre eieren og enser knapt at jeg går. Hunden er godt vant til ordningen.

Det er dødsfall som er grunnen til at hunden bor delt, jeg tror ikke jeg bevisst ville gått inn for å ha 50% samvær av en hund ellers. Det har vært litt uenighet om dyrlegebesøk, medisiner og kosthold. Så skal du dele en hund, bør den andre eieren ha nogelunde likt syn på sånne ting som du sev har.

Anonymous poster hash: 182b4...e87

[AnonymBruker]

Det at man har lyst på noe betyr ikke at det er det beste for dyret. Det er en veldig egoistisk tankegang.

Anonymous poster hash: 5df96...b81

Ja, du verden men når man i dag kritiserer folk for å skille seg får man huden full av kjeft. Folk må få bestemme selv over sine egne liv må vite.... Og barna klarer seg fint i dag, selv om de må bo 50/50 hos mor og far og forholde seg til deres nye partner eller evt. bo hos mor/far hvor den andre har samværsrett.

Det er liksom ikke måte på hvor lite dette skader barna i dagens moderne samfunn....

Men når en hund er 50/50 i to hjem så er det plutselig egoistisk...... Hjelpe meg.

Anonymous poster hash: 2645e...9aa

[Musaleem]

Nei, hvorfor skulle det være det?

Dersom man jobber mye i perioder, eller reiser mye i forbindelse med jobb ol. kan det være svært vanskelig å ha en hund. Det betyr ikke at man ikke veldig gjerne har lyst til å ha hund allikevel!

Fordi jeg synes det er merkelig å skaffe seg et levende vesen når man vet at man ikke vil kunne ta vare på det vesenet alene - så være seg dyr eller menneske. Hva gjør du hvis den andre plutselig bestemmer seg for at hund ikke er en ønsket del av livet lenger? Skal hunden bare omplasseres, da?

[Portvinpiken]

Ja, du verden men når man i dag kritiserer folk for å skille seg får man huden full av kjeft. Folk må få bestemme selv over sine egne liv må vite.... Og barna klarer seg fint i dag, selv om de må bo 50/50 hos mor og far og forholde seg til deres nye partner eller evt. bo hos mor/far hvor den andre har samværsrett.

Det er liksom ikke måte på hvor lite dette skader barna i dagens moderne samfunn....

Men når en hund er 50/50 i to hjem så er det plutselig egoistisk...... Hjelpe meg.

Anonymous poster hash: 2645e...9aa

"Plutselig egoistisk"? Det er jo en egoistisk handling om man til tross for at det ikke er det beste for hunden, allikevel velger å anskaffe en. Men nå vet vi jo ikke grunnen til at TS spør. Om det er det beste av to onder så ja - men å skaffe seg hund fordi man har lyst på en, men egentlig ikke har tid, så synes jeg det er egoistisk.

Hunder er UTROLIG tilpassningsdyktige. Men vi skal ikke misbruke den egenskapen til fordel for våre egne ønsker.

[Black March]

Fordi jeg synes det er merkelig å skaffe seg et levende vesen når man vet at man ikke vil kunne ta vare på det vesenet alene - så være seg dyr eller menneske. Hva gjør du hvis den andre plutselig bestemmer seg for at hund ikke er en ønsket del av livet lenger? Skal hunden bare omplasseres, da?

Det samme gjelder jo for mange ting, som barn for eksempel. Man burde kanskje ikke ha barn om man har 100+ reisedøgn i året, men kanskje er det slik at man jobber hardt i perioder og ikke ellers. For eksempel dersom man jobber i nordsjøen vil man jo være borte 2 av 6 uker, men når man først er hjemme har man jo all verdens tid til å ta vare på dette levende vesenet. Kanskje til og med dette levende vesenet vil stortrives med det fordi man kan ta lange gode turer i naturen med jevne mellomrom?

Grunnen til at jeg nevner akkurat nordsjøarbeiderene er jo også det at for dem er 2\4 rotasjon livet! Du begynner kanskje med det når du er 22 og du fortsetter til du er 62. Skal de aldri få lov til å ha hund da? Så lenge de lever?

Det samme gjelder også for mange andre yrker, det finnes mange mennesker i verden som reiser mye og jobber hardt. Men som har mye tid til overs når de først er hjemme.

Verden er ikke svart og hvit, den er grå.

Endret 26. august 2013 av Black March

[Tiak]

Kan gå fint, men for husfredens skyld ville jeg hatt én hovedeier og meget god kontrakt på hvem som betaler forsikringer, mat, utstyr, eventuelle ødeleggelser forårsaket av hunden, veterinærregninger, kurs og medisiner.

[Musaleem]

Det samme gjelder jo for mange ting, som barn for eksempel. Man burde kanskje ikke ha barn om man har 100+ reisedøgn i året, men kanskje er det slik at man jobber hardt i perioder og ikke ellers. For eksempel dersom man jobber i nordsjøen vil man jo være borte 2 av 6 uker, men når man først er hjemme har man jo all verdens tid til å ta vare på dette levende vesenet. Kanskje til og med dette levende vesenet vil stortrives med det fordi man kan ta lange gode turer i naturen med jevne mellomrom?

Grunnen til at jeg nevner akkurat nordsjøarbeiderene er jo også det at for dem er 2\4 rotasjon livet! Du begynner kanskje med det når du er 22 og du fortsetter til du er 62. Skal de aldri få lov til å ha hund da? Så lenge de lever?

Det samme gjelder også for mange andre yrker, det finnes mange mennesker i verden som reiser mye og jobber hardt. Men som har mye tid til overs når de først er hjemme.

Verden er ikke svart og hvit, den er grå.

Som jeg skrev, gjelder meningen min like mye om mennesker. Jeg synes ikke man skal skaffe seg barn med mindre man vet at det er en oppgave man vil klare på egenhånd, hvis det skulle bli tilfelle. Det er ingen menneskerett å ha kjæledyr eller barn, nei.

[Black March]

Som jeg skrev, gjelder meningen min like mye om mennesker. Jeg synes ikke man skal skaffe seg barn med mindre man vet at det er en oppgave man vil klare på egenhånd, hvis det skulle bli tilfelle. Det er ingen menneskerett å ha kjæledyr eller barn, nei.

Jeg er helt enig, men jeg er mye mer skeptisk til en alenemor uten utdannelse som tilbringer all sin tid utenom jobben (som vi i dette tilfelle håper hun har) hjemme eller sammen med barna. Enn en konsulent med 150 reisedøgn i året og god lønn som når han først er hjemme både har god tid og råd til å spendere kvalitetstid sammen med barna.

Hvor mye tid man bruker på ett barn, en hund eller en oppgave trenger ikke å være synonymt med hvor bra sluttresultatet blir. Ett barn, eller en hund kan fint lære seg til at den faren eller eieren for eksempel blir borte en ukes tid av gangen. I mange tilfeller betyr det at den relativt korte tiden man faktisk har sammen blir brukt på en langt bedre måte.

Og spesielt når man har to eiere tror jeg en hund kan trives utrolig godt med nettopp dette. Siden begge eierene vil bruke den tiden de har sammen med hunden på en så god måte som overhode mulig.

[Musaleem]

Jeg er helt enig, men jeg er mye mer skeptisk til en alenemor uten utdannelse som tilbringer all sin tid utenom jobben (som vi i dette tilfelle håper hun har) hjemme eller sammen med barna. Enn en konsulent med 150 reisedøgn i året og god lønn som når han først er hjemme både har god tid og råd til å spendere kvalitetstid sammen med barna.

Hvor mye tid man bruker på ett barn, en hund eller en oppgave trenger ikke å være synonymt med hvor bra sluttresultatet blir. Ett barn, eller en hund kan fint lære seg til at den faren eller eieren for eksempel blir borte en ukes tid av gangen. I mange tilfeller betyr det at den relativt korte tiden man faktisk har sammen blir brukt på en langt bedre måte.

Og spesielt når man har to eiere tror jeg en hund kan trives utrolig godt med nettopp dette. Siden begge eierene vil bruke den tiden de har sammen med hunden på en så god måte som overhode mulig.

Hvorfor det, egentlig? Å tilbringe tid med barna sine, ser jeg ingenting galt i, i all den tid man er oppegående. Hvor mye tid man tilbringer behøver ikke å si så mye om hvordan et menneske blir, nei, men jeg har stor tro på at de barna som ikke har sett foreldrene sine så mye, fordi de har prioritert annerledes, utvilsomt hadde byttet med de barna hvor foreldrene alltid stilte opp og var til stede. Dette er dessuten ikke en diskusjon om barn, men om hunder (som selvsagt stiller seg noe annerledes): Jeg tror ikke at hunden skades av å ha to hjem, men jeg synes det er merkelig å skaffe seg dyr hvis man ikke har kapasitet til å klare ansvaret alene.

[AnonymBruker]

Jeg syns det gikk helt fint, helt til eksen plutselig bestemte seg for å ta med bikkja og flytte

Anonymous poster hash: d02f9...dd9

[AnonymBruker]

Hvorfor mener dere så bastant at det beste for en hund er å ha ett hjem, og at det ikke er optimalt å dele hund, osv? Hvilket grunnlag bruker dere for uttalelsene deres? At det er best for mennesker (flest) å ha ett hjem, kan kanskje være, men man kan ikke direkte overføre dette til å gjelde for dyr i tillegg.

Anonymous poster hash: 23074...df4

[Portvinpiken]

Hvorfor mener dere så bastant at det beste for en hund er å ha ett hjem, og at det ikke er optimalt å dele hund, osv? Hvilket grunnlag bruker dere for uttalelsene deres? At det er best for mennesker (flest) å ha ett hjem, kan kanskje være, men man kan ikke direkte overføre dette til å gjelde for dyr i tillegg.

Anonymous poster hash: 23074...df4

Hvorfor kan man ikke det når man vet at hjernen til hunder er veldig lik hjernen til mennesker og at vi deler endel likheter mht følelser?

Hunder er eksperter på å tilpasse seg, og derfor kan det gå bra. Men jeg ser en hel masse grunner til at den kan få et økt stressmoment med flytting frem og tilbake. En hund trenger tid til å avklimatisere seg i nye hjem og nye rutiner ikke minst. Joda - de lærer fort, men det betyr ikke at det er det mest optimale. Og jeg mener at skal man skaffe seg en hund (noe som ikke er en menneskerett), så bør man gjøre det beste for å gi den et optimalt hjem.

[kalinka85]

Vår hund virker "deprimert" når min datter er hos sin pappa i sommerferie, juleferie osv. Når det har gått 4-5 dager merker vi på henne at hun savner henne. Dette ser vi ikje nå hun er hos faren annenhver helg, men når hun er borte lengre enn 4-5 dager ig det bare er meg og mannen min hjemme. Så jeg tror absolutt at hunder kan "savne" den andre parten. Hva i all verden er vitsen med å skaffe hund som sksl være 50 her og 50% der?? Hadde aldri solgt hund til deg hvis jeg var oppdretter!