Hva er kjærlighet?

[AnonymBruker]

Har i lengre tid reflektert over kjærligheten og hva den betyr for mennesket. Det er ingen tvil om at følelser er subjektive og unike for hvert menneske, men på den annen side tror jeg det finnes mange fellesnevnere blant mennesker. Men hva er kjærlighet? Er kjærlighet det å vise at man er glad i en annen person eller kanskje kun det å elske? Skulle det være tvil så snakker jeg om kjærlighet mellom to personer av (normalt / unormalt) motsatt kjønn.

Hva skal til for å elske? Er det slik at man først innser verdien av noe når det blir et minne? Innser man først hvor glad eller hvor stor kjærlighet man har overfor en person når personen forsvinner, når dere går hver til sitt og når dere går fra «oss» til «deg» og «meg»? Og hva vil det si å glemme en person? Er personen glemt når man sier til seg selv at personen er glemt? Vil følelsene forsvinne når man erkjenner at personen er glemt? En glemt person som dukker opp i drømmer og tanker er en glemt person man har vanskelig for å leve uten, inntil videre.

Nå er det ikke det at jeg erkjenner at man må gå videre når det ikke fungerer mellom to personer, men når man ikke forstår så er det vanskelig å vite hvorfor det ikke fungerte. Hvorfor fungerte det på sitt beste den ene dagen, mens det den andre dagen ble snudd til noe forferdelig? Kan dessverre heller ikke erkjenne å ha gjort særlig mye mer galt enn å prøve å vise hvor glad jeg var i personen, men når kjærligheten ikke er nok?

Det som river i hjertet sterkest er ikke sjokket, men den tilsynelatende ufølsomheten til den annen halvdel av «oss». For kort tid siden kunne personen ikke gjøre særlig mer enn å tenke på den andre, men så er den glemt på kort tid. Et nytt sjokk.

Kanskje kjenner noen seg igjen i alt dette, kanskje ikke.

Anonymous poster hash: aff21...ee5

[AnonymBruker]

Skummelt å forveksle sympati med kjærlighet ja.

Anonymous poster hash: b3ce1...02c

[Gjest Gjest]

Anbefalt lesning: Om kjærlighet av Erich Fromm

Dersom du er i/ har vært i relasjon med en person uten medfølelse + andre psykopatiske trekk, anbefaler jeg lesning av: Sjarmør og tyrann av Alv Dahl

Forvesksler du medlidenhet og kjærlighet, kan det komme av medavhengighet. Se info fra Al-Anon.

Linker om Al-Anon finner du i den nederste av disse linkene:

http://forum.kvinneg...howtopic=766576

http://forum.kvinneg...howtopic=767306

http://forum.kvinneg...howtopic=766505

http://forum.kvinneg...howtopic=766786

[Gjest Gjest]

Har i lengre tid reflektert over kjærligheten og hva den betyr for mennesket. Det er ingen tvil om at følelser er subjektive og unike for hvert menneske, men på den annen side tror jeg det finnes mange fellesnevnere blant mennesker. Men hva er kjærlighet? Er kjærlighet det å vise at man er glad i en annen person eller kanskje kun det å elske? Skulle det være tvil så snakker jeg om kjærlighet mellom to personer av (normalt / unormalt) motsatt kjønn.

Hva skal til for å elske? Er det slik at man først innser verdien av noe når det blir et minne? Innser man først hvor glad eller hvor stor kjærlighet man har overfor en person når personen forsvinner, når dere går hver til sitt og når dere går fra «oss» til «deg» og «meg»?1) Og hva vil det si å glemme en person? Er personen glemt når man sier til seg selv at personen er glemt? Vil følelsene forsvinne når man erkjenner at personen er glemt? En glemt person som dukker opp i drømmer og tanker er en glemt person man har vanskelig for å leve uten, inntil videre.

Nå er det ikke det at jeg erkjenner at man må gå videre når det ikke fungerer mellom to personer, men når man ikke forstår så er det vanskelig å vite hvorfor det ikke fungerte. Hvorfor fungerte det på sitt beste den ene dagen, mens det den andre dagen ble snudd til noe forferdelig? Kan dessverre heller ikke erkjenne å ha gjort særlig mye mer galt enn å prøve å vise hvor glad jeg var i personen, men når kjærligheten ikke er nok?

2)Det som river i hjertet sterkest er ikke sjokket, men den tilsynelatende ufølsomheten til den annen halvdel av «oss». For kort tid siden kunne personen ikke gjøre særlig mer enn å tenke på den andre, men så er den glemt på kort tid. Et nytt sjokk.

Kanskje kjenner noen seg igjen i alt dette, kanskje ikke.

Anonymous poster hash: aff21...ee5

1)At en person er "glemt" for oss, er kanskje det samme som at vi er likegyldig til denne personen; at vi ikke bryr oss om vedkommende lengre?

2) Den annen halvdel, er det f.eks din eks? Skjedde dette over natten, dvs en plutselig ufølsomhet fra den andre parten?

Temaet kjærlighet er omfattende. "Om kjærlighet" av Erich Fromm er lærerik lesning :-)

[Steinar40]

Veldig mange tror nok at forelskelsen er det samme som kjærlighet.

Og da blir man fort veldig skuffet.

[AnonymBruker]

Hei TS. Kjenner meg veldig godt igjen her. Sitter selv med akkurat disse tankene. Min følelser og ærlighet var ikke nok for denne personen og nå tror jeg faktisk at denne personen har vridd det lille hodet sitt nok til å ha mentalt dolket meg i både rygg og bryst. Det virker i hvert fall slik på personen.

Er ikke lett å sitte igjen og ikke forstå annet enn at man er forvandlet fra personens eneste, til personens forhatte fiende.

Jeg nekter å tro at det er følelsene som prater i en slik situasjon.

Anonymous poster hash: 3bafa...4bf

[AnonymBruker]

Kjærlighet er et ekkelt ord.

Forelskelse, er det når man ser en person på gata og virkelig vil ha sex med vedkommende? I så fall har jeg vært forelska massevis av ganger.

Anonymous poster hash: c7e2e...fb1

[AnonymBruker]

TS her.

1+2: eks eller ikke er et diskutabelt spørsmål, det var hvert fall på god gang til å bli en eks / og det virket til tider som om vi var et par. Ja, nærmest over natten. Besøkte han den ene dagen med tårevått farvel, mens i løpet sv neste dag var deg ferdig. La oss si at han likte å bruke spm. om hvorvidt vi passet sammen i situasjoner for å få viljen. Når jeg gikk lei og la inn samme motspm. for å unngå hans "fordel" var det takk for farvel. Det som gjør det merkelig var at det gikk i riktig retning og at vi nærmest var et par etter besøket, og ikke det motsatte.

Passet vi sammen? Vi var ikke like, men det var det som gjorde at jeg falt pladask, på den annen side så var vi enige om mye og hadde mannen av de samme interessene. Kjenner det skjærer i hjertet når han nevnes / ser bilder av han / ser navnet etc., 9 måneder etter dommedag.

Anonymous poster hash: aff21...ee5

[Steinar40]

Hei TS. Kjenner meg veldig godt igjen her. Sitter selv med akkurat disse tankene. Min følelser og ærlighet var ikke nok for denne personen og nå tror jeg faktisk at denne personen har vridd det lille hodet sitt nok til å ha mentalt dolket meg i både rygg og bryst. Det virker i hvert fall slik på personen.

Er ikke lett å sitte igjen og ikke forstå annet enn at man er forvandlet fra personens eneste, til personens forhatte fiende.

Jeg nekter å tro at det er følelsene som prater i en slik situasjon.

Anonymous poster hash: 3bafa...4bf

Og det har denne personen sagt til deg?

[AnonymBruker]

Hva mener du Steinar40?

Anonymous poster hash: 3bafa...4bf

[AnonymBruker]

Jeg tror nok ikke det går ann å glemme noen eller det man hadde selv om det tilsynelatende kan se sånn ut for andre. Vi mennesker har jo mange tanker og følelser vi aldri deler med andre, og kanskje ikke engang erkjenner for oss selv, men det ligger alltid der, det som har vært.

Når det kommer til forhold og kjærlighet er det dessverre slik at noen forhold ikke er ment til å vare, uansett hvor mye personene elsket hverandre. Det er mange faktorer som spiller inn for å få et forhold til å fungere, ikke bare kjærlighet eller elskov betyr noe i den store sammenhengen.

Det kan være stor kjærlighet mellom to personer, men kanskje er de destruktive for hverandre i dagliglivet. Man kan elske en annen person så inderlig, men når begges liv blir verre av at de er sammen er det dessverre noen ganger best å la kjærligheten ligge uansett hvor sterk den er. Det kan bli mye lidelse hvis de velger å være sammen. Det finnes mange eksempler på dette.

Anonymous poster hash: 72680...1ee

[AnonymBruker]

Deg over her: Det er sant det du skriver. Er kanskje det som var årsaken til mine lidelser også.

Huff så leit.. Men det verste er at man blir fiender og aldri, aldri kan se hverandre i øynene eller prate igjen.

Noen ganger blir man ikke godt nok kjent med personen før etter at alt er over..

Anonymous poster hash: 3bafa...4bf

[Steinar40]

Hva mener du Steinar40?

Anonymous poster hash: 3bafa...4bf

Du sier: "nå tror jeg faktisk at denne personen har vridd det lille hodet sitt nok til å ha mentalt dolket meg i både rygg og bryst. Det virker i hvert fall slik på personen."

Høres jo da ikke ut som at personen selv har sagt så veldig mye.

[Gjest BettyBoop]

Har i lengre tid reflektert over kjærligheten og hva den betyr for mennesket. Det er ingen tvil om at følelser er subjektive og unike for hvert menneske, men på den annen side tror jeg det finnes mange fellesnevnere blant mennesker. Men hva er kjærlighet? Er kjærlighet det å vise at man er glad i en annen person eller kanskje kun det å elske? Skulle det være tvil så snakker jeg om kjærlighet mellom to personer av (normalt / unormalt) motsatt kjønn.

Hva skal til for å elske? Er det slik at man først innser verdien av noe når det blir et minne? Innser man først hvor glad eller hvor stor kjærlighet man har overfor en person når personen forsvinner, når dere går hver til sitt og når dere går fra «oss» til «deg» og «meg»? Og hva vil det si å glemme en person? Er personen glemt når man sier til seg selv at personen er glemt? Vil følelsene forsvinne når man erkjenner at personen er glemt? En glemt person som dukker opp i drømmer og tanker er en glemt person man har vanskelig for å leve uten, inntil videre.

Nå er det ikke det at jeg erkjenner at man må gå videre når det ikke fungerer mellom to personer, men når man ikke forstår så er det vanskelig å vite hvorfor det ikke fungerte. Hvorfor fungerte det på sitt beste den ene dagen, mens det den andre dagen ble snudd til noe forferdelig? Kan dessverre heller ikke erkjenne å ha gjort særlig mye mer galt enn å prøve å vise hvor glad jeg var i personen, men når kjærligheten ikke er nok?

Det som river i hjertet sterkest er ikke sjokket, men den tilsynelatende ufølsomheten til den annen halvdel av «oss». For kort tid siden kunne personen ikke gjøre særlig mer enn å tenke på den andre, men så er den glemt på kort tid. Et nytt sjokk.

Kanskje kjenner noen seg igjen i alt dette, kanskje ikke.

Anonymous poster hash: aff21...ee5

dette er kjærlighet: Hør på teksten

[AnonymBruker]

Deg over her: Det er sant det du skriver. Er kanskje det som var årsaken til mine lidelser også.

Huff så leit.. Men det verste er at man blir fiender og aldri, aldri kan se hverandre i øynene eller prate igjen.

Noen ganger blir man ikke godt nok kjent med personen før etter at alt er over..

Anonymous poster hash: 3bafa...4bf

Det kan nok stemme, men man må huske på at livet er fullt av gråsoner og ingenting er skrevet i sten.

Hvordan et forhold endte kan kanskje forkludre de gode minnene man hadde sammen. Men det er ganske vanlig å oppleve stygge brudd, dessverre. Det betyr ikke at personene fortsatt ikke betyr noe for hverandre.

Anonymous poster hash: 72680...1ee

[AnonymBruker]

Du sier: "nå tror jeg faktisk at denne personen har vridd det lille hodet sitt nok til å ha mentalt dolket meg i både rygg og bryst. Det virker i hvert fall slik på personen."

Høres jo da ikke ut som at personen selv har sagt så veldig mye.

Personen har ikke sagt så veldig mye, bortsett fra at h*n bevisst isolerte seg fra meg og etter en liten stund kunne meddele at alle følelsene nå var borte.

Så kom tiden hvor alt ble iskaldt og rått og man lata som vi aldri hadde kjent hverandre...

Merk: dette ble noe jeg måtte finne meg i..

Anonymous poster hash: 3bafa...4bf

[Steinar40]

Personen har ikke sagt så veldig mye, bortsett fra at h*n bevisst isolerte seg fra meg og etter en liten stund kunne meddele at alle følelsene nå var borte.

Så kom tiden hvor alt ble iskaldt og rått og man lata som vi aldri hadde kjent hverandre...

Merk: dette ble noe jeg måtte finne meg i..

Anonymous poster hash: 3bafa...4bf

Ja, det er ikke noe moro; men da vet du i hvert fall det, og livet kan gå videre.

[AnonymBruker]

Det kan bli et problem når man ikke klarer å gå videre...

Anonymous poster hash: 3bafa...4bf

[AnonymBruker]

Det kan bli et problem når man ikke klarer å gå videre...

Anonymous poster hash: 3bafa...4bf

Absolutt.

Anonymous poster hash: b3ce1...02c

[Gjest Gjest]

dette er kjærlighet: Hør på teksten

Hjertelig takk for nydelig sang!