Økonomi i forhold

[AnonymBruker]

Dette er sikkert den n'te tråden om dette temaet, men jeg trenger å lufte noen tanker.

Har vært sammen med kjæresten i snart et år, og vi sikter mot å flytte sammen mot juletider.

Problemet er bare at vi har så forskjellig økonomi! Jeg er student med helgejobb, og på en god måned(med mye tips) har jeg rundt 11 000 utbetalt inkludert lånekassen. dette er helt ok og jeg klarer meg helt greit, men han jobber onshore og har omtrent 3 ganger så mye.

Nylig brøt PC'en min sammen og jeg måtte kjøpe ny, i tillegg til at jeg opererte ut to visdomstenner, som slukte mye av mine oppsparte midler.

I juni, da økonomien var bedre og pc'en virket, bestilte vi oss en tur til Hellas, og vi drar om et par uker. Men jeg har virkelig ikke råd. Jeg har økonomi nok til å klare meg frem til lønning og lignende, men jeg har slettes ikke økonomi til å kose meg noe særlig i Hellas.

Dette vil jo da føre til at han må stå for alle utgifter, noe han såklart sier er greit og alt, han er jo klar over vår økonomiske forskjell, men er det bare meg som synes dette er jævlig kjipt?

Jeg vil jo gjerne dra og alt, men det er så kjedelig å være "fattig", hvis dere skjønner, den følelsen av å må spørre ham om han kan kjøpe mat og diverse. Og når vi flytter sammen og jeg endelig blir ferdigutdannet og alt, så kommer jeg allikevel aldri til å kunne tjene så mye som han, og å kunne gjengjelde tjenestene.

Jeg sparer nå som bare det for å kunne ta han med på en tur rundt juletider, og jeg føler at jeg bidrar med det jeg kan (kjøper mat til oss, små gaver til ham, jeg sparer som bare det for å kunne ta ham med på en liten tur rundt juletider til hjembygda mi som han gjerne vil besøke) men det er jo bare småtterier i forhold liksom.. Jeg har kjøpt konsertbilletter og lignende, så littidrar jo jeg også med, det er jo ikke helt skjevt fordelt.

Vi snakket mye om det her om dagen hvor jeg sa at jeg synes det er ukomfortabelt og at det er kjipt, og da sa han jo at han vil studere mer etter hvert, og at da blir det meg som tjener mest hvis han går ned til 80%, og det er jo kanskje litt sant i det, men jeg synes det virker så fælt å "leve på ham".

Hva tenker dere? Og hvordan er dette fra en manns ståsted? det er jo som oftest dere som tjener mest i et forhold.

Anonymous poster hash: 23ee4...ff3

[Nimis]

Ja, jeg skjønner at du syntes det er "jævlig kjipt"! Jeg var i samme situvasjon selv. Nå har jeg slått meg til ro med at folk tjener forskjellig, og så lenge jeg er med å bidrar med det jeg kan-og også min kjæreste er fornøyd med situvasjonen-så er det bare tull å la det gnage på èn!

[nojac]

Når en rik og en fattig slår seg sammen, blir den rike fattigere og den fattige rikere. Slik må det være. God utjevningspolitikk og ingenting å bekymre seg over!

[Hecubaa]

Jeg skjønner deg, men syns ikke at du trenger å se sånn på det

Jeg tenker at i et forhold så er det økonomiske bare en del av hele lasset, og at det fins andre måter å bidra på slik at helheten blir mer jevnt fordelt. For eksempel kan det jo hende at når dere flytter sammen er det du som bidrar mest i hjemmet?

Endret 23. august 2013 av Hecubaa

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen! Men hvordan kan jeg legge fra meg den ekle følelsen?

Anonymous poster hash: 23ee4...ff3

[Marie90]

Du får lufte det for ham og hvis han vil spandere, så er det slik det blir. Du vil vel heller at dere drar og hygger dere enn å bli hjemme. Jeg regner med at han er langt mer interessert i å dra enn å droppe det for å unngå å betale ekstra.

Ang. samboerskap, ikke flytt sammen før dere har alt på plass og faktisk vet hvordan deres økonomiske ståsted vil se ut og hvordan alt ser ut. Disse tingene blir 10x verre når man bor sammen og er potensielle konflikter.

Personlig vil jeg ikke flytte inn med noen med mindre vi er forlovet eller gift..

[AnonymBruker]

Vi har hatt felles økonomi fra dag 1 vil ble samboere. Mine penger er dine penger.

Man deler tross alt livet sammen.

Anonymous poster hash: f914f...6bc

[AnonymBruker]

Vi har hatt felles økonomi fra dag 1 vil ble samboere. Mine penger er dine penger.

Man deler tross alt livet sammen.

Anonymous poster hash: f914f...6bc

Jeg har vært i forhold hvor den andre parten har sløst bort lønningen sin og aldri hadde en krone til overs til å spare eller gjøre felles aktiviteter. Grunnen til at vi ikke lenger er sammen er fordi jeg ikke gidder å dele mine hardt opptjente og sparte penger med en som sløser. Så det er ikke alt man behøver å dele.

Anonymous poster hash: fe28a...f76

[nojac]

Så det er ikke alt man behøver å dele.

Anonymous poster hash: fe28a...f76

Det er ikke alle man bør bli samboer med....

En sparer og en sløser sammen betyr problemer.

Bra at du har tatt konsekvensen av det.