Utbrent?

[Gjest smiiil]

Hei.

Kvinne på 34 år i full jobb og med 2 barn i bhg. Det siste året føler jeg at jeg har gått på autopilot, nesten som en zombie...bakgrunnshistorien er lang, med barnevern, runder med diagnosering med et av barna, PPT, BUP, kurs.....dette har pågått i nesten 3 år nå, nå viser det seg at det også blir runder med det andre barnet. Jeg anser meg selv som en god og sterk mor (iallefall har jeg tvingt meg selv til å være det) i tillegg sliter jeg med en kolleaga på jobb, jeg har vanskeligheter med å si nei og si ifra om ting.

sum i sumarium så blir jeg forferdelig sliten av alt som surrer i hodet mitt i tillegg til en krevende jobb, både fysisk og psykisk. Jeg faller og faller og for hver gang blir det vanskeligere å reise seg opp. Klarer nesten ikke å stå opp om morgenen, da alt bare er tomt og mørkt og jeg ikke har lyst til å gå på jobb, men jeg gjør det. Det er så mye som "kreves" AV MEG både her og der, og barna trenger meg iallefall MEST. Jeg er i det siste blitt tristere, men dess mere gjør jeg for å virke ovenpå og skjule det. Jeg har lyst til å rope og skrike, springe langt inni skogen og "klikke"...Er mye trøtt, morgengretten, ingenting energi til overs når jeg har "gjort mitt". Sexlivet er dårlig, samboeren min mistenker meg nesten for å ha noen andre, selv om jeg har forklart han at det har jeg ikke. Nå skal det sies at han er flink til å stille opp både med barn og hjem. Men jeg vil komme meg ovenpå igjen! Både for ham og barna, men jeg har ikke noe å gi....

Har tenkt en stund på å gå til lege,kanskje få antidepressiva...men jeg er ikke deprimert, det er bare for mye til meg....og jeg får meg ikke til å oppsøke lege...skal bare prøve litt til....

Dette ble mye "syting" ser jeg, men kort beskrevet er det slik jeg har det......

Er det noen som kjenner seg igjen? som har noen råd til hva jeg kan gjøre?

[AnonymBruker]

Oi, det er tydelig at du trenger en forandring i livet ditt. Hvis ikke så møter du veggen fullstendig snart.

Jeg vet hvor stor terskelen for å søke hjelp kan være, men alternativet er verre... Mental helse har en hjelpetelefon det er gratis å ringe til. Det finnes mye du kan gjøre selv også. Har du hørt om mindfulness? Det kan være til super hjelp hvis du plages med tusenvis av tanker og bekymringer som "surrer". Kommer du ikke igang med det selv, kan du sjekke om det arrangeres kurs i nærheten av der du bor.

Ønsker deg ihvertfall lykke til. Om det kan være en trøst, så er det mange i Norge som sliter med plager ala det du har.

Anonymous poster hash: be90e...f4a