Omplassering pga "endret livssituasjon"

[AnonymBruker]

Ser at det er en gryende irritasjon hos folk over de som omplasserer hunder og valper pga at deres livssituasjon har endret seg.

Til de som lar seg provosere av dette har jeg en bønn om at dere roer dere ned og ikke dømmer folk for noe dere har liten anelse om. "Endret livssituasjon" kan bety mye. Folk bruker dette begrepet fordi de ønsker å holde det privat. Hva vet jeg om hvilke utfordringer dette kan gi en familie?

Jeg velger å tro at de som tar dette valget ikke ser noen annen utvei og at de faktisk gjør dette for hundens beste.

Det mest nærliggende å tro er samlivsbrudd og graviditet som de mest vanlige årsakene.

En hund krever mye. Svært mye. Selvsagt er det raseavhengig, men på v generelt grunnlag krever en hund MYE.

For noen er det å gå gravid og få baby lett som en lek. For andre er det et smertehelvete og krafttømmende. Hva vet vi om disse har muligheten til å gi hunden det den trenger?

Kanskje det i mange tilfeller er uansvarlig å beholde hunden?

Hva om "endret livssituasjon" er alvorlig sykdom hos en i familien som tar all energi?

Alt jeg sier er Vær forsiktig med å dømme noen for noe dere ikke har kjennskap til!

Anonymous poster hash: 93279...fc2

[AnonymBruker]

Stort sett er det latskap fra folk som syns valper er så søøøte.

Anonymous poster hash: 3c446...dd9

[Marie90]

Jeg har ikke noe problem med det så lenge de som omplasserer kjæledyret sørger for at den får et godt hjem.

Det som gjør meg fly forbanna er de som setter dem løs eller avliver bare fordi det ikke "passer for dem" å ha kjæledyr lenger.

[AnonymBruker]

man burde tenke seg om 2 eller 10 gange før man anskaffer seg dyr. feks er du i fruktbar alder og tenker på barn så må du forestille deg livet med barn og dyr.

Anonymous poster hash: 1ae26...d63

[AnonymBruker]

man burde tenke seg om 2 eller 10 gange før man anskaffer seg dyr. feks er du i fruktbar alder og tenker på barn så må du forestille deg livet med barn og dyr.

Anonymous poster hash: 1ae26...d63

Jepp. Enig. Men jeg hvem kan planlegge at far eller mor får påvist alvorlig kreft et halvt år etter at valpen kom i hus? Hvem kan planlegge komplikasjoner i svangerskapet? Hvem kan planlegge at barna mister mor og far i en bilulykke?

Just saying........ "Endret livssituasjon" kan bety så mangt.

Anonymous poster hash: 8f7f2...9b9

[AnonymBruker]

så du mener at alle de 100vis av annonser der de oppgir endret livssituasjon på finn.no som grunn, er fordi en har dødd eller at noe alvorlig har skjedd da? Alle bruker jo den unnskyldningen!

Anonymous poster hash: f3526...6b9

[AnonymBruker]

så du mener at alle de 100vis av annonser der de oppgir endret livssituasjon på finn.no som grunn, er fordi en har dødd eller at noe alvorlig har skjedd da? Alle bruker jo den unnskyldningen!

Anonymous poster hash: f3526...6b9

Nei, det mener jeg ikke, og det er vel bare på KG at man er i stand til å tolke mitt innlegg dit. Typisk. Hundeierne på KG går med skylapper og rir på sin høye hest og er ikke i stand til å forstå at noen har andre meninger enn dem. Jeg blir uvel.

Selvsagt er det mange som bruker unnskyldningen om "endret livssituasjon" for å bli kvitt en hund de angrer på å ha skaffet. Men det er også mange som faktisk har en høyst legitim grunn til å skille seg fra hunden. Mange av disse gjør også dette med svært tungt hjerte, da man fort blir knyttet til en hund. Da er det trist om disse blir stemplet med så mye negativt som man leser her inne.

Jeg vet av konkrete tilfeller hvor familier har måttet kvittet seg med hunden pga sykdom og familieforøkelse. Rett og slett fordi de ikke har vært i stand til å gi hunden den omsorgen den fortjener. I mine øyne viser de storhet når de innser sin egen begrensning og ser at hunden vil få det bedre hos noen som faktisk har tid til å ta seg av den.

Må da være bedre at en hund får flytte til en familie hvor den igjen får den stimulansen det skal ha, enn en kronisk understimulert hund med de følgene det får?

Anonymous poster hash: 8f7f2...9b9

[AnonymBruker]

man burde tenke seg om 2 eller 10 gange før man anskaffer seg dyr. feks er du i fruktbar alder og tenker på barn så må du forestille deg livet med barn og dyr.

Joa, men så får du en skikkelig problemhund, i stedet for en enkel og grei en, og så blir du uplanlagt gravid halvannet år før dere tenkte å få barn, så første trassalder hos hunden sammenfaller med termin. For å ta et eksempel fra min omgangskrets, og der var det best for alle, både hund, barn og voksne at det endte med omplassering.

Jeg tror heller ikke TS mener å si at alle har gode grunner, men så lenge vi ikke kjenner historien kan vi drite i å dissekere tilfeldige annonser på finn, og henge ut folka.

Anonymous poster hash: 3226e...7f6

[Tabris]

Det er absolutt uforutsette hendelser som kan skje som gjør at man faktisk ikke kan ta seg av hunden lenger, og omplassering er derfor et gjennomtenkt og seriøst valg. Men dessverre har jeg ikke særlig tiltro til mennesker når det kommer til dyr, og jeg mistenker at svært mange av disse "endret livssituasjon"-annonsene er i samme kategori som "grunnet allergi".

Spesielt tydelig blir det når altfor mange av disse annonsene dreier seg om hannhunder i 9-15 måneders alder, dvs når de ikke lenger er søte, små valper men trassige unghunder med egen vilje.

[Chiqette]

Helt enig i TS. Til tross for at utrolig mange omplasserer eller selger hunden sin når den er unghund, fordi det ble litt mer krevende enn forventet.
Men, så har vi dem som ble uforventet gravid (mange er utslitte etter en graviditet, og ikke ork til og ta hånd om en unghund eller en hund som krever mye aktivitet), noen blir syke osv osv.
Da er det mye bedre og omplassere hunden til noen som kan gi den det den behøver. En fra raseklubben jeg er med i måtte nå omplassere hunden sin, da hun fikk tvillinger, og ikke bare ett barn. Når man da med en rase som generelt krever mye av deg som person, far jobber mye, man har liten plass (kanskje ikke hage?) og to små og ta vare på hele dagen, er det absolutt det mest fornuftige og omplassere, men allikevel hetser folk på, og mener det er totalt feil.
Men, jeg har ingenting til overs med folk som kjøper søte valper, også vokser de opp til store pubertetslus som de ikke klarer og håndtere, for så og omplassere.

[Askmeagain89]

Jeg syns at hvis man skaffer seg hund og planlegger å bli gravid de kommende månedene eller årene etter så må man også ta høyde for komplikasjoner, flerlingefødsler osv.

Man burde også ha en god plan for hva som skal gjøres i forhold til evt. sykdom osv. Kanskje ha noen som.kan.avlaste/passe i perioder hvor det er vanskelig.

Vi har hund og selv om vi begge har mye å gjøre med jobb, studier, sykdom og planlegger barn så har vi lagt alt til rette og uansett hvilke komplikasjoner, problemer som måtte oppstå beholder vi hunden. Han er førstepri. Vi har valgt å kjøpe en hund, vårt ansvar.

Sier ikke at det alltid er feil med omplassering, men altfor mange gir opp for lett. Barna er kun bittesmå en kort periode av hundens liv, sykdom eller skader vil vanligvis bli bedre med tid (spesielt svangerskapsrelaterte plager)

[AnonymBruker]

Jeg forstår TS veldig godt, og er det sykdommer og alvorlige situasjoner så er det absolutt bedre med ett nytt og godt hjem . Men graviditet er ingen unnskyldning mener jeg . Du vet allerede før du skaffer deg et levende vesen om du har tenkt å stifte familie, og om du ikke er sikker på om du klarer begge så velger du å ikke kjøpe deg et dyr .

Er ufattelig mange som skriver "endret livssituasjon", og grunnen er egentlig absurd ! Jeg kjøpte pusen min fra en kvinne som var alvorlig syk, og jeg syns det var utrolig bra av henne å selge fra seg katten fordi hun ikke hadde mulighet lenger, og det er forståelig .

Så konklusjonen er vel at du burde ha en veldig bra grunn når du velger å selge/gi bort dyret ditt .

Anonymous poster hash: 3012c...f38

[Aurora M.]

Jeg vet dessverre om flere som "shopper" dyr på Finn.no "gis bort" annonsene, og så legger de ut igjen når de er lei, skal på ferie el.lign. Det er t.o.m de som planlegger å ha en hund en periode på f.eks et halvår for så å gi den bort igjen! Det er helt tragisk, men dessverre lite en kan få gjort noe med, for strengt tatt gjør de jo ikke noe ulovlig. Holdningen om at dyr er forbruksvare er mer utbredt enn man skulle tro.

Jeg vet også om noen som henter gratis hunder, lærer de noen triks og "fikser" de opp litt utseendemessig (og gjerne forfalsker noen stamtavler) og så selger de om noen måneder.

Det er bra at det finnes et fora der de som virkelig må omplassere dyrene sine (f.eks grunnet sykdom) kan legge dem ut, men når dette misbrukes slik det gjør nå så blir det helt feil. Dyr er ikke en ting som skulle kunne shoppes på lik linje med klær og hvitevarer. Og på nett er de så lett tilgjengelig. Man reagerer kraftig om noen f.eks tar med seg kattekullet sitt utenfor kjøpesenteret i julestria, men er det egentlig den store forskjellen å legge de ut på Finn.no? Selvsagt er det opp til den som gir bort/selger å vurdere ny eier, men sannheten er at mange er desperate etter å gi bort (det gjelder spesielt kattunger) og dermed veldig ukritisk.

Det var en sak i nyhetene her om noen som ga bort forlatte barn på en tv-sending i Pakistan. Det vakte voldsomme reaksjoner over hele verden. Jeg vet mange ikke liker sammenligningen, men dyr er levende vesener de og.

Både Dyrebeskyttelsen og Kattens Vern er behjelpelig med å omplassere dyr også fra privatpersoner, selv om det strengt tatt ikke er deres oppgave. Men da er det i det minste en viss kontroll over det.

Jeg ser for meg et helt eget nettsted for omplassering av dyr der det er pålagt å gi visse opplysninger for å forhindre at folk misbruker tilbudet.

Når jeg har omplassert katter til unge par, har jeg alltid tatt opp med dem hvordan de tenker fremover i forhold til barn o.s.v. Om de ikke er bevisst på det, så er det i alle fall viktig å få de til å tenke gjennom det før de tar på seg ansvaret for et liv 15-20 år fremover.

[AnonymBruker]

Mulig mange misforstår, men mitt hovedpoeng var at man skal være forsiktig å dømme folk for noe man ikke vet noe om.

Selv om 8 av 10 bruker "endret livssituasjon" som falsk grunn, er det fortsatt 2 av 10 som med god grunn kan omplassere en hund pga dette. Da er det veldig urettferdig at disse blir nærmest uglesett blant andre hundeeiere.

Ikke at sammenligningen er det beste, men i rettssystemet vårt har vi jo prinsippet om at det er bedre at 10 skyldige går fri enn at én uskyldig blir dømt.

Kan bare forestille meg den belastningen det må være om en familie først får vite at mor eller far får en uhelbredelig kreftssykdom og kanskje bare et par år igjen å leve, for deretter motvillig måtte kvitte seg med en veldig kjær hund, før man til slutt blir stemplet som useriøse og hensynsløse dyreplagere.......

Anonymous poster hash: 8f7f2...9b9

[Gjest xMarina]

Jeg er en av dem som sukker oppgitt når jeg ser at de må kvitte seg med dyret fordi de fikk barn, måtte flytte eller fikk seg et nytt dyr (!) .

Klart det finnes "gyldige tilfeller" for å omplassere, men det er nok ubetenksomhet og uvitenhet som er største årsaken, ikke sykdom. Veldig mange som får disse "endrede livssituasjonene" kunne faktisk tenkt seg litt mer om før de skaffet seg dyret...

Mange er ikke klar over hvor stort ansvar det er med en hund. Å ha hun er som å ha et barn. Du må oppdra den og være der 100%. Du kan ikke stue den bort i et bur eller krok og forvente at den trives slik. Har du ikke barn i fra før bør du helst ha såpass kunnskap om hundehold at du vet hva du går til, slik at du er egnet til å ta vare på en hund og et barn samtidig.

Mange skaffer seg dyr mens de enda er i en flyttefase i livet sitt. På hybel, går skole eller av andre grunner er uetablert. Slik at de aldri vet hvor lenge de blir boende på et sted. Om de da vil ha katt og hund burde de tenke at kanskje de ikke får lov å ha disse dyrene på senere bopel. Et dyr blir glad i deg som familiemedlem, og forventer at du skal bli like glad i den på samme vis. Vi kvitter oss ikke med barna våre når vi flytter eller får et nytt barn, - det burde vi heller ikke med dyrene. Da har vi nok tatt alt for lett på dyreansvaret når vi anskaffet dyret.

Men klart, gjort er gjort. Får du baby og det ikke gikk med hund eller katt samtidig, så omplasser dyret. Men vit at du aldri i utgangspunktet skulle hatt dyr da.

[AnonymBruker]

Når man får seg hund vet man at gjennomsnitts levelader er 12-15 år. Det vil si flesteparten av dere bør ha såpass logiske evner at hvis dere vet dere kommer til å få barn i løpet av den perioden, må dere tenke på hvordan det blir å kombinere det med å ha hund. Det her er virkelig barneskole logikk, og flaut at voksne mennesker sier at de ikke "kan forutse" om dere blir gravide i løpet av de neste 15 årene.

Anonymous poster hash: 3c446...dd9