Audiograf, vernepleie og psykologi

[AnonymBruker]

Ja, jeg har da rotet meg inn i det evige studentlivet og aner ikke hva jeg vil bli og kjenner panikken snart når en topp nå som jeg snart er 26.

Status akkurat nå er at jeg har en Bachelor i psykologi jeg ikke klarer å få jobb med. Søkte i over ett år over hele landet. Og jeg er 99% sikker på at det ikke er selve søknaden jeg sender som er problemet, ei heller intervjuet, om jeg nå bare hadde kommet så langt.

Jeg kom så inn på vernepleie denne høsten. Og jo mer jeg får vite om dette studiet, jo mer i tvil blir jeg. Jeg kan ikke investere masse studielån og 3 år på et yrke jeg blir å misslike.

Jeg vil fremdeles jobbe med mennesker og helse, men ikke så tett som vernepleiere gjør(i alle fall det inntrykket jeg har). Så for å få litt avstand har jeg nå da sett på audiograf. Det høres nesten for godt ut til å være sant, men så er det spørsmålet; ender jeg opp som med psykologi-graden; å ikke finne jobb og ender bak kassen på rema igjen?

(ikke missforstå; jeg har respekt for dem som jobber i butikk, men jeg tar ikke en 3 års urelevant utdannelse for å gjøre jobbe i butikk).

Noen som vet hvor gode jobbmulighetene er for audiografer? Er det nok jobber "to go around" ?

What to do?:\

Anonymous poster hash: 96a87...efd

[AnonymBruker]

Hei,

Det er til tider dårlige jobbmuligheter for audiografer i norge. Du må være forberedt på å flytte på deg eller ha guts nok til å starte en egen praksis dersom du skal være sikret jobb. Om du søker på NAV i dag ligger det ut en stilling som audiograf. Mange av de jeg kjenner som tok audiograf jobber i dag som noe annet. Men alle har likt studiet og funnet det interessant.

Hva slags inntrykk er det du har fått av vernepleiere så langt? Studietiden har jo ikke akkurat var lenge. Og hvordan har du lyst til å jobbe med mennesker, siden du sier at du ikke vil være så "tett på"?

Anonymous poster hash: faac9...678

[AnonymBruker]

Jeg ville heller satset på en master i psykologi! BA i psyk. er typisk en sånn utdannelse som man bør bygge på med master for å bli attraktiv i arbeidsmarkedet. På den måten blir ikke bacheloren din "bortkastet" + at du vil bli lønnet bedre enn en vpl. eller audiograf.

Anonymous poster hash: b7473...3b7

[AnonymBruker]

Har du vurdert master i psykologi? Man kommer ingen vei med bare en bachelorgrad i en vitenskapelig basert utdannelse.

Anonymous poster hash: f3622...4d8

[AnonymBruker]

Hei,

Det er til tider dårlige jobbmuligheter for audiografer i norge. Du må være forberedt på å flytte på deg eller ha guts nok til å starte en egen praksis dersom du skal være sikret jobb. Om du søker på NAV i dag ligger det ut en stilling som audiograf. Mange av de jeg kjenner som tok audiograf jobber i dag som noe annet. Men alle har likt studiet og funnet det interessant.

Hva slags inntrykk er det du har fått av vernepleiere så langt? Studietiden har jo ikke akkurat var lenge. Og hvordan har du lyst til å jobbe med mennesker, siden du sier at du ikke vil være så "tett på"?

Anonymous poster hash: faac9...678

Var det jeg var redd for:\ Men kunne tenkt meg å jobbe innen HMS/bedrifhelsetjeneste, men det skulle jeg egentlig kunne jobbe med via psykologigraden min, men får jo ikke napp på noe:(

Vernepleie virker som om det er så mye mer hands on, ser for meg man hele dagen er i boligen(Stort sett der man er i følge foreleserene så langt) til den med nedsatt funksjons hemning, og stort sett er det jo dem med psykisk utviklingshemning, som downs syndrom. Og jeg vet ikke om jeg føler jeg er i stand til å kunne gi dem det de trenger, ikke fordi jeg ikke kommer til å lære det i løpet av studiet, men pga. min personlighet(er innadvendt, men faker utadvendt noe som er veldig slitsomt). Pluss at jeg ikke er følelsesmessig stabil(sliter med depresjoner). Og redd jeg skal bli for personlig involvert.

Audiograf derimot har man liksom et teknisk apparat mellom seg og pasienten så man får det pittelitt mer på avstand om det gir noen mening.

Jeg ville heller satset på en master i psykologi! BA i psyk. er typisk en sånn utdannelse som man bør bygge på med master for å bli attraktiv i arbeidsmarkedet. På den måten blir ikke bacheloren din "bortkastet" + at du vil bli lønnet bedre enn en vpl. eller audiograf.

Anonymous poster hash: b7473...3b7

For å gå master må jeg ha minst C i alle fag, og det har jeg ikke. Har ikke mulighet eller ressurser til å ta opp fag heller. Ellers hadde jeg definitivt gjort det!

Anonymous poster hash: 96a87...efd

[AnonymBruker]

Radiograf er også noe jeg kunne tenkt meg, men det er vel også vanskelig å finne jobb som etterpå:\

Anonymous poster hash: 96a87...efd

[AnonymBruker]

Vernepleier er jo et yrke som er "laget" i hovedsak for å jobbe med utviklingshemmede, og det er derfor det er mye fokus på det det første året. Du skal jo også igjennom en praksis i vår med utviklingshemmede dersom du går i Trondheim. Men, vernepleieren befinner seg også på andre områder slik som skole, barnevern, rus og psykiatri for eksempel. Likevel er det naturlig nok utviklingshemming som er hovedfokuset i utdanningen.

Hvilke grupper mennesker er det du ønsker å jobbe med? Og hva var det som gjorde at du peilet deg inn på vernepleien i utgangspunktet?

Radiografene jeg kjenner har alle fått seg jobb, men også de har måttet flytte på seg for å få stillinger. Det samme med bioingeniør, som også er en helseutdannelse med "utstyr" mellom deg og den andre. Hvor flyttbar er du med tanke på å få deg en jobb?

Og hvorfor kan du ikke ta opp igjen eksamenene på psykologi? Hvor langt unna ligger du det å få et C-snitt der?

Anonymous poster hash: faac9...678

[AnonymBruker]

Forøvrig kjenner jeg to som jobber innen HMS/bedrifthelsetjeneste. Den ene har master i org.psyk. og den andre er sykepleier.

Anonymous poster hash: faac9...678

[AnonymBruker]

Vernepleier er jo et yrke som er "laget" i hovedsak for å jobbe med utviklingshemmede, og det er derfor det er mye fokus på det det første året. Du skal jo også igjennom en praksis i vår med utviklingshemmede dersom du går i Trondheim. Men, vernepleieren befinner seg også på andre områder slik som skole, barnevern, rus og psykiatri for eksempel. Likevel er det naturlig nok utviklingshemming som er hovedfokuset i utdanningen.

Hvilke grupper mennesker er det du ønsker å jobbe med? Og hva var det som gjorde at du peilet deg inn på vernepleien i utgangspunktet?

Radiografene jeg kjenner har alle fått seg jobb, men også de har måttet flytte på seg for å få stillinger. Det samme med bioingeniør, som også er en helseutdannelse med "utstyr" mellom deg og den andre. Hvor flyttbar er du med tanke på å få deg en jobb?

Og hvorfor kan du ikke ta opp igjen eksamenene på psykologi? Hvor langt unna ligger du det å få et C-snitt der?

Anonymous poster hash: faac9...678

Kan jobbe innen de andre feltene du nevner, selv om jeg kanskje kommer nært på, men vet ikke helt om jeg egner meg til å jobbe med barn og psykisk utviklingshemmede:\

Det ble nok vernepleie noe fordi da jeg søkte var jeg ektremt desperat på å finne en grad der jeg var sikker på å få jobb etterpå. Samtidig som det var innen helse og mennesker. Men det var så ekstremt mye mer tettt på enn jeg trodde:\

Kan flytte litt på meg, så lenge det er i byer, særlig sørover. Men jeg har allerede en "ubrukelig" grad, tørr ikke å sjangse på nok en jeg ikke får jobb med så jeg må jobbe mer på butikk. Jeg har ikke ord for å beskrive hvor mye jeg hater det yrket!

Jeg må vel ta opp 50% tenker jeg om jeg skal inn på master og det tar for mye tid.

Å, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre:( Satt å grein i hele går:( Alt jeg virkelig har lyst til å studere ender i en blindgate der jeg ikke får jobb. Så nå har jeg endt opp på en utdannelse jeg ikke liker og som kommer til å ende i en jobb jeg ikke liker. Men jeg er 25, jeg MÅ snart gjøre noe fornuftig:(

Anonymous poster hash: 96a87...efd

[AnonymBruker]

Er du introvert tror jeg ikke vernepleieryrket er noe for deg.

Anonymous poster hash: 50ed3...b20

[AnonymBruker]

For å gå master må jeg ha minst C i alle fag, og det har jeg ikke. Har ikke mulighet eller ressurser til å ta opp fag heller. Ellers hadde jeg definitivt gjort det!

Anonymous poster hash: 96a87...efd

er du sikker på det? Sannsynligvis trenger du bare C eller over i opptaksgrunnlaget (som normalt er på ca. 90 stp). Men det kan selvfølgelig hende at snittet for å komme inn på master er høyt.

Anonymous poster hash: b7473...3b7

[AnonymBruker]

er du sikker på det? Sannsynligvis trenger du bare C eller over i opptaksgrunnlaget (som normalt er på ca. 90 stp). Men det kan selvfølgelig hende at snittet for å komme inn på master er høyt.

Anonymous poster hash: b7473...3b7

Sist jeg sjekka var kravet C i alle fag, ikke bare snittet.

Men jeg lurer på om det er mulig å vinke seg inn på HMS/bedrifhelsetjeneste via vernepleie? Det er noe jeg kunne tenkt meg.

Anonymous poster hash: 96a87...efd

[Sapree]

Hvorfor ikke søke master i utlandet? Ofte er det mer snakk om å betale skolepenger enn å ha ett greit snitt. Da kan du kanskje få ta master innen HMS/bedrifthelse, i mange skoler i England og Australia trenger ikke bacheloren være relevant i forhold til masteren.

Eller hva med å heller studere noe ala dette : http://www.uio.no/studier/program/helseledelse/

Kan jo foreslå optikerutdanning og sosionomutdanning..

Ellers så har de master i samfunnsikkerhet ved UIS og UIT

[AnonymBruker]

Kan jobbe innen de andre feltene du nevner, selv om jeg kanskje kommer nært på, men vet ikke helt om jeg egner meg til å jobbe med barn og psykisk utviklingshemmede:\

Det ble nok vernepleie noe fordi da jeg søkte var jeg ektremt desperat på å finne en grad der jeg var sikker på å få jobb etterpå. Samtidig som det var innen helse og mennesker. Men det var så ekstremt mye mer tettt på enn jeg trodde:\

Kan flytte litt på meg, så lenge det er i byer, særlig sørover. Men jeg har allerede en "ubrukelig" grad, tørr ikke å sjangse på nok en jeg ikke får jobb med så jeg må jobbe mer på butikk. Jeg har ikke ord for å beskrive hvor mye jeg hater det yrket!

Jeg må vel ta opp 50% tenker jeg om jeg skal inn på master og det tar for mye tid.

Å, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre:( Satt å grein i hele går:( Alt jeg virkelig har lyst til å studere ender i en blindgate der jeg ikke får jobb. Så nå har jeg endt opp på en utdannelse jeg ikke liker og som kommer til å ende i en jobb jeg ikke liker. Men jeg er 25, jeg MÅ snart gjøre noe fornuftig:(

Anonymous poster hash: 96a87...efd

Du setter jo også grenser selv for hvor tett du vil være brukerne. Noen plasser er man sammens med samme bruker hele vakta, mens på andre boliger er det så mange brukere at man løper i mellom. Bare så du vet det i tilfelle du velger å fullføre dette året her. Men tenker du på psyksik nærhet eller fysisk nærhet? Det er jo forskjellig.

På HiST var førsteårspraksisen helst med utviklingshemmede, andreårspraksisen var også en del sykehjem og slikt, mens i tredjeåret var det også andre praksisplasser igjen. Jeg fikk vært innom både sykehjem og barnevern da jeg gikk. Vernepleieren er etterhvert ettertraktet i psykiatren, skolen og barnevern for eksempel. Vi er jo autorisert helsepersonell og kan holde på med medikamenter. Men også da må du kanskje flytte på deg for å få den perfekte jobben, for det er jo mange som utdannes i Trondheim.

Selv var jeg mange ganger i tvil om jeg hadde valgt rett, men i ettertid ser jeg jo alle mulighetene utdanninga gir. Det at det man blir en "potet" har jo både fordeler og ulemper, men du velger jo litt selv også hvilken identitet du gir deg selv som vernepleier dersom du velger å fortsette. Men en bachelor i psykologi i tillegg ser jeg jo for meg at f.eks. psykiatrien er en aktuell fremtidig arbeidsarena for deg.

Bedriftshelsetjenestene er gjerne glade i sykepleiere eller de med master, men dette kan jo forandre seg i fremtiden.

Hvorfor ikke søke master i utlandet? Ofte er det mer snakk om å betale skolepenger enn å ha ett greit snitt. Da kan du kanskje få ta master innen HMS/bedrifthelse, i mange skoler i England og Australia trenger ikke bacheloren være relevant i forhold til masteren.

Eller hva med å heller studere noe ala dette : http://www.uio.no/studier/program/helseledelse/

Kan jo foreslå optikerutdanning og sosionomutdanning..

Ellers så har de master i samfunnsikkerhet ved UIS og UIT

Ja, optikerutdanning kan være et godt tips. Da får du intrumentet mellom deg og pasienten. Den utdanninga er vel på Kongsberg? Ev. kan du også dra til Danmark. Masteren i helsevitenskap på NTNU har et krav om snitt på C, den kan du jo også sjekke ut. Kanskje et C snitt er mer oppnåelig for deg enn C i alle fag? Men da må du sjekke om du kvalifiserer, for det har noe med fagsammensetninga i bachelorgraden din å gjøre.

Uansett så syns jeg ikke du skal gråte. Ja, vernepleier er et yrke hvor det hovedsaklig jobbes med utviklingshemmede, og ja, du vil måtte igjennom praksisperioder som kanskje ikke passer deg helt. Men disse årene vil du lære mye av, og når du er ferdig har du faktisk 2 grader, og stiller sterkere enn mange av de du utdanner deg sammen med. Fullfører du får du tilgang til mange jobber.

Og dersom du bestemmer deg for å slutte så er det også ok. Noen ganger tar man feil valg, og sånn er det. Det er ingen skam. Og da bør du i såfall gjøre ny research med tanke på hvilket yrke du ønsker i fremtiden. Det er sikkert en lærer eller studieveileder på skolen du kan ta en prat med.

Anonymous poster hash: faac9...678