Jeg ble helt crazy, ødelagte alt

[AnonymBruker]

Jeg møtte en gutt i sommer, og falt etterhvert pladask for første gang i mitt liv. Jeg er i midten av 20-årene, og er en fornuftig jente som ikke lar meg styre av følelser.

Jeg er vant til oppmerksomhet, og har måttet avvise flere gutter, men ikke blitt avvist selv.

Så viste det seg at denne gutten som jeg likte så godt, kanskje ikke var så interessert. Jeg tok ikke hintet med en gang, og sendte en del meldinger, spurte om vi skulle finne på noe osv. Jeg fikk en og annen melding tilbake, men aldri direkte svar på om å møtes. Anyway, jeg endret helt personlighet. Jeg ble helt stalkerish! Sendte han meldinger i hytt og pine, skrev at jeg savnet han, maste om å møtes, ja jeg vet ikke hva. Aner ikke hva som gikk av meg! Han må jo ha fått nok av meg allerede etter et par dager.

Jeg er så flau. Skjønner ikke hvorfor jeg plutselig ble som en annen person. Har aldri vært sånn før. Greia er at jeg nå tror at han kunne likt meg om jeg hadde vært meg selv (altså ikke vært så masete og gæærn). Men han kjenner jo egentlig ikke den ekte meg, siden jeg oppførte meg så dumt ift han.

Jeg har rett og slett ødelagt noe jeg tror kunne blitt bra. Jeg likte han kjempegodt. Han er en nydelig gutt, så snill og herlig. Og jeg måtte oppføre meg som en tulling. Skjønner godt at han ikke ville ha mer kontakt med meg, sånn som jeg holdt på.

Er det i det hele tatt mulig å fikse dette?

Har noen av dere opplevd å totalt endre personlighet når dere liker noen?

Er så flau over meg selv!!

Anonymous poster hash: c8ce6...91d

[AnonymBruker]

Utfør en elskovsseremoni i hagen hans under fullmåne. Det burde fungere!

Anonymous poster hash: 13e7a...856

[AnonymBruker]

Psycho. ^^

Anonymous poster hash: 317f5...68f

[AnonymBruker]

Bare la det gå.

Anonymous poster hash: 05df8...892

[AnonymBruker]

Du dreit deg ut. Det har vi alle gjort. Tilgi deg selv for det, glem fyren og gå videre.

Anonymous poster hash: 93879...4b1

[AnonymBruker]

Det er ikke noe å gjøre med mindre det er han som tar kontakt igjen.

Anonymous poster hash: dcddb...344

[Gjest]

Høres ut som han ble litt engstelig for hva som kunne skje med kaninen...

Det er ikke lett å rette opp et veldig dårlig inntrykk.

Ser ikke helt hvordan du skal få til å fikse dette.

Prøv å kom deg videre. Kanskje legger han merke til deg om han får deg litt på "avstand".

[AnonymBruker]

Tror veldig mange av oss har vært i den situasjonen, men dessverre er det ganske umulig å gjøre det godt igjen. I all sannsynlighet var han ikke riktig for deg - hvis han hadde vært riktig, så hadde du ikke måttet streve så hardt for å få oppmerksomheten hans. Husk at han virket uinteressert selv før du begynte å være innpåsliten. Hvis du ikke hadde blitt avvist før, kan det godt hende at det var hans utilgjengelighet du falt for, og ikke selve fyren.

Anonymous poster hash: 6a71e...5ba

[Mab75]

Been there, done that og jeg er 37 år!!! I tillegg var han noen år yngre enn meg... I dag har jeg kjæreste, men møter fortsatt ham andre stadig vekk da byen vi bor ikke er så stor. Smiler alltid til ham, men skulle heller ønske at det åpnet seg et hull som slukte meg. Fryktelig flaut er det ihvertfall tror nok det beste for deg er å gå videre og heller lære av dette.

[Gjest Chloe87]

Jeg var i dine sko da jeg var 19 år, pr dags dato blir jeg fortsatt flau over å tenke på det( nå er jeg 25 )! Jeg tror det beste du kan gjøre er å glemme hele fyren. Gå videre.

[AnonymBruker]

Hehe godt å høre at flere har gjort det samme.

Jeg får jo random meldinger av han i ny og ne, senest akkurat nå faktisk. Vet ikke om han sender bare for å være snill eller hva.

Jeg må i hvertfall oppføre meg veeeeldig normalt fremover, så kanskje han liker meg

Hvis vi møtes igjen, burde jeg forklare hvorfor jeg oppførte meg sånn? Si noe om det? Eller bare late som ingenting?

Psycho er definitivt beskrivende ja!!

Anonymous poster hash: c8ce6...91d

[Collan]

Er det i det hele tatt mulig å fikse dette?

Har noen av dere opplevd å totalt endre personlighet når dere liker noen?

Er så flau over meg selv!!

Anonymous poster hash: c8ce6...91d

Det er vel tvilsomt om det er mulig å fikse dette nå, men du trenger i det minste ikke skamme deg så veldig over din oppførsel. Jeg har flere ganger sett artikler om at forelskelse hormonelt sett har store likheter med det psykologene/psykiaterne vil kalle galskap. Så om du var skikkelig forelska var det ikke så rart at du gjorde sprø ting som du ellers aldri ville gjort.

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=552852

[AnonymBruker]

Du, dette er det mange som har gjort altså. Jeg stod utafor huset til en fyr jeg likte, midt på natta, ropte på han at han skulle slippe meg inn, og hvis han ikke gjorde det var han homo

LITT fylleangst dagen etter. Han fyren trodde jeg var helt psycho etter dette og tok store omveier om han så meg i byen. Jeg har lært! Ikke noe stalking!

Bare lat som ingenting har skjedd du ts. Sender han deg melding så svar, men ikke mas om å møtes etc. Tro meg, om ikke lenge kan du le av dette!

Anonymous poster hash: 645e1...5e7

[AnonymBruker]

Du, dette er det mange som har gjort altså. Jeg stod utafor huset til en fyr jeg likte, midt på natta, ropte på han at han skulle slippe meg inn, og hvis han ikke gjorde det var han homo

LITT fylleangst dagen etter. Han fyren trodde jeg var helt psycho etter dette og tok store omveier om han så meg i byen. Jeg har lært! Ikke noe stalking!

Bare lat som ingenting har skjedd du ts. Sender han deg melding så svar, men ikke mas om å møtes etc. Tro meg, om ikke lenge kan du le av dette!

Anonymous poster hash: 645e1...5e7

Hehe uff!

Jeg klarte å ringe han 1 milliard ganger i fylla. Han tok ikke telefonen hehe. Men det var tydeligvis ikke så avskrekkende, for vi har møttes etter det

Nei, jeg tør såvidt å svare på meldingene hans. Svarer en god stund etter at han sendte, så han ikke tror at jeg sitter oppå mobilen. Og tør definitivt ikke spørre om å møtes med det første

Anonymous poster hash: c8ce6...91d

[pingu 78]

Au da!

vær litt "off", så kanskje han blir mer "on"?.... "let the game begin...."

nydelig risikosport denne kjærleiken....

[Gjest .-L-.]

Tror nok du bare må vente en stund før du prøver igjen. Kanskje han endrer holdningen han har mot deg da.

Endret 19. august 2013 av .-L-.

[frøkna]

Jeg ville latt han være en stund. Om du fortsatt føler det er verdt det kan du jo forsiktig ta opp kontakten om noen måneder? Med den normale deg da selvfølgelig, så kanskje det går bedre da Lykke til!

[AnonymBruker]

Au da!

vær litt "off", så kanskje han blir mer "on"?.... "let the game begin...."

nydelig risikosport denne kjærleiken....

This.

Anonymous poster hash: 317f5...68f

[AnonymBruker]

Jeg tror mange går igjennom samme som deg første gangen de virkelig blir forelsket i en som ikke har samme følelser tilbake. Du har ihvertfall lært mye om hva man ikke gjør for senere tider.

Anonymous poster hash: 7a306...dd5

[Gjest Svampebob1]

Er det i det hele tatt mulig å fikse dette?

Har noen av dere opplevd å totalt endre personlighet når dere liker noen?

Er så flau over meg selv!!

Anonymous poster hash: c8ce6...91d

Ikke vær flau. Høres ut som om du har vært forelsket og da kan slikt som dette skje. Det er ikke uvanlig. Det har skjedd meg et par ganger selv :-P. Jeg har også opplevd et par ganger at jenter hentet ting ut av meg som jeg ikke visste eksisterte i meg engang. Ting som var fullstendig ukjent for meg.

I og med at han ikke viste så veldig interesse tilbake til deg fra starten av, så synes jeg ikke du skal fokusere så mye på han. Finn deg en som gir deg det du trenger og fortjener. Et godt forhold har god dynamikk og god dynamikk betyr at det går begge veier ;-).