Jeg er ingen

[AnonymBruker]

Det har skjedd mye de siste månedene. Jeg føler jeg har mistet meg selv, jeg aner ikke hvem jeg er lenger. Nå skjønner jeg hva folk mener med "å finne seg sjæl".

Jeg kan plutselig føle noe, den neste dagen føler jeg noe annet. Nesten som man er hormonell og ikke hormonell om hverandre, i løpet av en dag.

Det er ikke mensen eller pms. Men det er skremmende.. Hva feiler det meg? Hvor finner jeg meg selv igjen?

Først vil jeg være alene, det neste sekundet griner jeg fordi jeg føler meg ensom. Det ene minuttet irriterer jeg meg grenseløst over svigermor og synes hun er fæl, det neste øyeblikket tenker jeg fine tanker.

Jeg har ingen hobbyer lenger. Før spilte jeg musikkinstrumenter eller var med på idrett, nå gjør jeg ingenting. Vet ikke om jeg liker å gjøre noe eller hva jeg eventuelt liker å gjøre heller. Jeg spiser godteri i helga bare fordi det er helg, vet ikke om jeg liker det engang, det er bare vane.

Jeg føler meg flyktig, som om jeg er alt og ingenting, som om jeg er hvem som helst. Og det er slitsomt og deprimerende..

Jeg burde kanskje prøve å få time hos en psykolog, hva synes dere? Hva slags diagnose tror dere jeg ville fått? Har nettopp vært gjennom livsendrende situasjoner og mye smerte. Om det har noe å si?

Anonymous poster hash: ec51a...a3c

[AnonymBruker]

Jeg har det på samme måte, men vil ikke si at jeg har noen psykisk diagnose. Muligens deprimert i perioder.

Anonymous poster hash: 46c68...cc1

[AnonymBruker]

Har du snakket med psykolog da? Jeg er nok deprimert i allefall..kanskje derfor detsvingende humøret og manglende jeg-et?

-TS

Anonymous poster hash: ec51a...a3c

[superpuma]

Det du beskriver kjenner jeg meg så alt for godt igjen i! Har det på akkurat samme måte som deg, så kan dessverre ikke hjelpe deg med annet enn å vise at det finnes flere i "samme" situasjon. Det føles ganske ekkelt å ikke vite hvem man er. Jeg tror jeg kjenner ekstra sterkt på den følelsen ettersom jeg har forandret meg ganske mye på relativt kort tid, og da kjenner jeg ikke meg selv igjen på en måte. Nå sliter jeg med at jeg ikke vet om jeg liker forandringene eller ikke.

Føler meg ofte ganske lei av meg selv. I tillegg har jeg store humørsvingninger. Det hjelper ikke når folk rundt meg påstår det er PMS, jeg har jo ikke mensen 24/7... I det ene øyeblikket er alt fint og jeg kjenner jeg har mye å se frem til. Etter et millisekund får jeg bare en skikkelig dårlig følelse og alt føles grått. Føler at ingen er glad i meg eller kjenner meg som den personen jeg virkelig er (og som jeg heller ikke kjenner...)

Jeg føler jeg har mange personligheter, samtidig som jeg føler at jeg ikke har noen. Jeg har alltid vært ganske beskjeden, rolig og snill, men plutselig kan jeg svare skikkelig frekt mot andre. Det verste er at jeg ikke liker det selv - jeg hører hvor frekk jeg er, men jeg klarer ikke å stoppe å snakke.
Har prøvd å få gå til psykolog, men da må man vel få henvisning fra lege. Legen min ville ikke sende meg dit, men ville heller at jeg skulle snakke med ham (noe jeg ikke har lyst til i det hele tatt). Har heller ikke mulighet til å gå til en psykolog som driver privat, da dette vel er ganske dyrt. Noen som har erfaringer?

Det har nok mye å si om det er mye som har skjedd i livet ditt ja. Om du har opplevd store endringer og nye uvante ting... Skal si om jeg kommer på noe/finner ut av noe selv!