Han bare døde.. jeg er lei meg... ?

[mie23]

Hadde veldig (litt for god) kontakt med en mann når jeg var 16-17 år. Han var vel over 30, og jeg husker barnevernet fant det ut uten at jeg sa noe til noen og hun ville gå til politiet. Men det skjedde aldri, for jeg ville ikke.

Husker jeg kom i kontakt med han fordi han kjøpte en flaske 40% sprit for meg. Husker ikke hvor jeg fant han. Men endte opp med at vi begynte å snakke på msn. Veldig ofte. Egentlig hver dag og opp til flere ganger om dagen hadde vi kontakt både på sms, facebook og msn. Husker vi til og med brukte webcam. Jeg stolte tydeligvis veldig på han. Men jeg turte aldri å ta telefonen når han ringte meg og heller ikke møte han. Jeg møtte han jo, men somregel var jeg full. Jeg var redd for han samtidig som han ga meg noe jeg ikke vet hva jeg skal kalle. Husker han skrev at han elsket meg. Ofte også.. tilslutt ble det mer han som skrev til meg, og ikke omvendt. Han klådde på meg når jeg var brisen. Husker han tok tak i puppene mine og la seg oppå meg. Han tok også kjeften sin inntil min og jeg bet tennene sammen. Fordi jeg ikke ville. Husker han mobbet meg for det etterpå, at jeg hadde bitt tennene sammen når "vi" liksom skulle kysse. Dette skjedde ute på gresset. Jeg var dum og ble med han inn. Var heldigvis flere der, så da burde det ikke vært farlig. Med engang de andre gikk ut begynte å han å ta på meg igjen.

Jeg husker jeg fortalte dette til psykologen min og kalte det for et voldtekt forsøk. Mulig jeg overdrev, men jeg husker det som om det var igår. Så kanskje ikke jeg overdrev likevel?

Han prøvde seg på meg flere ganger. Jeg kuttet ikke kontakten med han. Virket som jeg ville at "alle" skulle tro han plaget meg, men det var da det han gjorde også? Hvorfor kuttet jeg ikke kontakten med han da? han kjøpte sprit til meg, og fikk meg til å røyke hasj. Jeg var bare en liten drittunge som var ustabil psyisk. Han bakket meg jo opp. Han var der jo for meg.

Jeg føler meg passe brukt, når jeg ser tilbake på det nå. Men jeg tør ikke fortelle det til noen. Føler det bare er en liten greie jeg burde være over for lenge siden. Men er det egentlig det? Jeg har hatt problemer med menn siden episoden. Klarer ikke være intim. Kom meg "fordi" det, også skjedde det en ny episode. Siden har intimkontakt med gutter vært totalt utelukket for meg. Jeg spyr av tanken på å ha sex med en mann igjen. Og det er jo ganske creepy. Med tanken på at jeg faktisk har en kjæreste.

Uansett. Denne mannen bare døde her om dagen. Jeg har han ikke som venn lengre (facebook), slettet han tilslutt og har ikke snakket med han på noen år. Jeg begynte å gråte og er fremdeles i sjokk over at han er dø.

Jeg burde være sur på han og glad, ikke lei meg for at han er død? jeg er så forvirra nå, at jeg ikke klarer å sove en gang. Helt urolig og vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Får lyst til å skade meg selv.

Føler jeg ikke har lov til å være lei meg. Har jeg det? hvorfor er jeg så forvirret?

Alt er jo bare helt uvirkelig. Han kan jo ikke bare død sånn. Det siste jeg skrev til han var "dæva?" på facebook, og nå er han død. Borte. Jeg vet ikke engang om jeg tør å gå i begravelsen hans. Føler fremdeles han ikke fortjener det. Men jeg var jo glad i han? eller hva var jeg? jeg er så forvirra...

[mie23]

Enyone..?

jeg er dødseensom, og klarer ikke sove eller spise. Bare ligger her og er helt tom inne i meg..

[Djungelvrål]

......................

[Djungelvrål]

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=765609&hl=

[mie23]

takk

[AnonymBruker]

Har opplevd noe av det samme som deg. Tilslutt var det bare han som tok kontakt. Jeg dro til han en gang. Jeg ble voldtatt, ikke bare prøving.. Han behandla det som om jeg ville det. Konfronterte han i ettertid. Og han sa han likte meg så godt.
Mannen løy om sin alder til meg. Og det var alltid jeg som hadde på webcam.. ikke han. Noen ganger så føler jeg at måten han snakket til meg på og fikk kontroll på meg, er verre enn selve overgrepet. Han var den eneste som var der for meg, så han fikk jo vite alt. Og han kunne si at han ikke likte den ene venninna mi etter hun hadde gjort noe. Så tok jeg det som fleip i første omgang, men han snakket mer om det. Ett par ganger ble han sint. Jeg ble utrolig redd da han ble sint husker jeg. Også slutta jeg kontakt med den venninna..

Anonymous poster hash: c8a38...a15

[AnonymBruker]

Han forgrep seg på deg, en voksen mann på 30 år som gikk etter 16-år gamle jenter. Handlingene er forkastelige, uansett om han er død. Men du får kjenne på selv om det er best for deg å få en avslutning ved å gå i begravelsen. Om det kan hjelpe deg å bli ferdig med han, er det jo bra. Men ikke føl du skylder en slik person noe.

Anonymous poster hash: adf56...7a6

[mie23]

Alle følesene mine bare blusset opp igjen og jeg er konstakt lei meg.. må bare late som alt er normalt når jeg i visse settinger. jeg pleier ALDRI å gråte, men nå gråter jeg hele tiden.. har aldri vært igjenom sorg før heller, så vet ikke hvordan jeg skal talkle det?

Har fått spm fler ganger i helgen om jeg vil legges inn, men har sagt nei fordi det ikke har hjulpet meg før. Har snakket med flere og, men vet ikke hva jeg skal si eller noe, og akkurat nå er jeg alene om det igjen..

[mie23]

Sitter og lurer på om jeg vil gå i begravelsen eller ikke. Klarer ikke bestemme meg. Tenk om jeg angrer? sjansen vil aldri komme tilbake igjen. Den er rett rundt hjørnet. Men jeg må gå alene og vil ikke at noen skal kjenne meg igjen, siden ingen visste hvilket forhold vi hadde, eller møte på noen andre fra "miljøet" hans. Han var borti endel narkotikamennesker og disse ønsker jeg ikke å "dele" denne dagen med...

Men hva gjør man? har aldri gått i begravelse alene før. Tusler man inn med en gang for og ikke bli lagt merke til? en måte jeg kan kle meg på så ingen kjenner meg igjen? solbriller kan man vel ikke ha på i kirka? når pleier de å starte? vet bare hvor og dag, men ikke tiden...