Vil ikke ha foreldrene mine i bryllupet mitt.

[AnonymBruker]

Jeg og samboeren har begynt å diskutere bryllupet vårt. Min familie, det vil si mine foreldre, er noen jeg ikke har et godt forhold til. De har et snodig, eller barnslig forhold til det at både jeg og min søster er i et forhold. Det virker som om det er så utenkelig for dem, at det ikke er noe som de snakker om. Jeg og samboeren har vært sammen i snart tre år, og de har aldri spurt om hvordan det står til med oss, kun om hvordan jeg har det. Det virker som om de ikke vil ha noe med samboeren min å gjøre. Hennes familie er åpne og ville møte meg med det samme de fikk høre at datteren deres hadde fått en kjæreste.

Når jeg tenker på å ha mine foreldre i bryllupet mitt, altså under selve vielsen, så vrenger magen seg. Det virker å være noe som er helt utenkelig. Dette er mennesker som jeg kun har kontakt med fordi vi jo er i familie. Derfor lurer vi på om vi skal gifte oss med kun noen få venner tilstede, og heller ha en slags sammenkomst med familien og andre venner senere. Men vi føler jo at vi snyter noen for noe som de kanskje kunne tenke seg å være en del av?

Det blir litt informasjon her om hva som ligger bak, men kort sagt så kommer jeg fra en dysfunksjonell familie, hvor det å snakke sammen, ha det hyggelig sammen, reise på ferier/turer sammen, samarbeide osv har vært fraværende. Hverdagen har vært preget av krangler, usikre forhold mellom foreldre, trusler, og diverse beskjeder om at man ikke er bra nok, flink nok, kan noe, kommer til å bli noe, osv . Det har vært og er fremdeles veldig kjølige forhold, foruten om mellom meg om min søster, som på sett og vis har et nært forhold.

Jeg vet med meg selv at jeg ikke vil angre på å ikke ha foreldre tilstede under vielsen, men er litt usikker på hvordan dette vil bli mottat av foreldre, og selvsagt også av venner og andre i familien. Samboerens foreldre er klar over tankene våre, men de sier at de svært gjerne ville ha vært der, men at de forstår oss.

Er det noen her som har gjort noe liknende? Giftet seg med kun noen få venner tilstede og så hatt en fest/sammenkomst med familie og venner senere?

Anonymous poster hash: 3870c...0d6

[Gjest Jente92]

Dette er skremmende lesning! Jeg har det akkurat likt med min familie, bare krangling og nedrakking og diverse kommentarer om at man ikke er god nok, ikke har ryddet osv. I motsetning til deg har jeg blitt asosial, har få venner og har aldri hatt kjæreste. Kan du si noe om hvordan du var på skolen og om du har hatt mange venner og kjæreste tidligere? Jeg trodde nemlig at de fleste fra slike familier ble litt "rare" som meg selv.

Hvis jeg noen gang skulle få kjæreste kunne jeg ikke engang tenke meg å introdusere foreldrene mine for ham fordi det bare ville føltes unaturlig og ubehagelig, vil ikke ha dem i livet mitt, så jeg forstår deg så godt! Det er ganske trist mtp fremtidig familie også, at det rett og slett er ubehagelig å skulle unngå noen av besteforeldrene, og at man må slite med hvordan jul og bursdager skal feires fordi det er noe som ikke stemmer. Vet ikke om det er bedre å omgås folk man aldri ville omgå dersom det ikke var blodsbånd... Hvordan tenker du om det og besøk med eventuelle barn og i høytider? Gruer meg også til å måtte forklare det for eventuelle svigerforeldre, hvordan tok dine svigerforeldre det da du fortalte om forholdet mellom deg og dine foreldre? Jeg har også et godt forhold til min bror forresten, så dette var virkelig rart :-)

[AnonymBruker]

Det er deres bryllup, ingen andres. Ikke inviter foreldrene dine ut av en misforstått pliktfølelse. Du skylder dem ingenting. Kanskje får de en liten tankevekker, men om de er slik som men foreldre så er de et håpløst tilfelle uansett.

Ta ikke å ødelegg dagen din ved å invitere dem.

Anonymous poster hash: 6ccae...aed

[AnonymBruker]

Det er ditt bryllup, og du og kjæresten din kan invitere akkurat hvem dere vil. Om det er mennesker dere får vondt i magen av - så ikke inviter. Om det er mennesker som gir dere glede - så inviter!

Anonymous poster hash: a36f0...102

[AnonymBruker]

Dette er skremmende lesning! Jeg har det akkurat likt med min familie, bare krangling og nedrakking og diverse kommentarer om at man ikke er god nok, ikke har ryddet osv. I motsetning til deg har jeg blitt asosial, har få venner og har aldri hatt kjæreste. Kan du si noe om hvordan du var på skolen og om du har hatt mange venner og kjæreste tidligere? Jeg trodde nemlig at de fleste fra slike familier ble litt "rare" som meg selv.

Litt godt, men trasig å høre at andre også har det på samme måte.

Har ikke hatt mange venner eller kjærester. Har vært veldig reservert, og liker ikke å bli kjent med folk. Vel, det har vel endret seg litt etter at jeg flyttet hjemmefra. Men da jeg bodde hjemme, hadde jeg få venner, og hadde nesten aldri besøk. Det var mest fordi jeg var redd for at de skulle få høre all den krangelen som var hjemme. Dette er den første kjæresten som jeg har fortalt om til mine foreldre, og vi var sammen en god stund før jeg lettet på sløret. Veldig rart å nærme seg 30 år og være engstelig for hvordan ens foreldre skal takle det at en selv gjør som de fleste voksne, etablerer seg.

Hvordan tenker du om det og besøk med eventuelle barn og i høytider? Gruer meg også til å måtte forklare det for eventuelle svigerforeldre, hvordan tok dine svigerforeldre det da du fortalte om forholdet mellom deg og dine foreldre? Jeg har også et godt forhold til min bror forresten, så dette var virkelig rart :-)

Huff, det der stresser meg. Nå er jeg vel i en litt spesiell situasjon, siden vi er to kvinner som er sammen. Men vi ønsker begge to å få barn, men jeg ser ikke helt for meg at mine foreldre kommer til å bli nære besteforeldre. Heldigivis har samboerens foreldre et avslappet forholdet til det hele, selv om de "maser" om barnebarn

Svigerforeldrene tok nok hintet om at det ikke var som det skulle være, når jeg var veldig taus om mine foreldre. De ville jo hilse på dem, og lurte jo på hvordan de var, og ba meg om å hilse til dem osv. Til slutt måtte jeg bare si det som det var, at mine foreldre er ganske usosiale, de klarer ikke å forholde seg til at jeg er i ferd med å få en egen familie, og at de alltid har vært og fremdeles er veldig negative til de valg jeg tar.

Kjekt å lese at du har et godt forhold til din bror

Anonymous poster hash: 3870c...0d6

[AnonymBruker]

Vi tenker jo at dette skal være en dag som vi begge skal glede oss til. Å ha mine foreldre der vil ikke jeg glede meg til, det vil vel bli som et rent mareritt.

Nå leker vi litt med tanken om å gifte oss i utlandet, og ta bryllupsreisen samtidig mens vi er der. Det i seg selv hadde jo vært en fin unnskylding for ikke å be så mange til vielsen.

Anonymous poster hash: 3870c...0d6

[Anglofil]

Jeg tror jeg ville kuttet dem ut, hvis jeg skal være helt ærlig. Da bør man være klar over at det kanskje kan gjøre vondt verre, samtidig: jeg føler ikke at de har fortjent seg til å være i ditt bryllup. Det er veldig trist at du har et så dårlig forhold til dine foreldre, det må jeg si, du fortjener foreldre som er glad i deg og som behandler deg med respekt.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Yvonne

Er litt bekymret for om det kan gjøre det vondt verre. Men så tenker jeg som sant er, at dette er mitt liv, og jeg må en eller annen gang slutte å gjøre det som er best for dem. Det er klart at det er trist å bevisst legge opp til å ikke ha mine foreldre tilstede på en så viktig dag. Rart at det skal være så vanskelig å vite hvordan man skal gjøre det.

Når jeg tenker på mine foreldre, så skulle jeg nesten tro at de ikke ønsker å være tilstede i bryllupet. Jeg kan tenke meg til at de vil føle det som ubehagelig, så kanskje det å ikke ha dem der er det beste for begge parter.

Takkker for klemmen

Anonymous poster hash: 3870c...0d6

[Sophia]

Men dere kan jo invitere samboeren din sine foreldre selv om dere ikke inviterer dine foreldre?

Skjønner godt at du ikke vil invitere dem når dere har et slikt forhold.

Gratulerer med forlovelse

[AnonymBruker]

Jeg skjønner så utrolig godt hvordan du har det ts, jeg har det på akkurat samme måte. Jeg kommer også fra en situasjon som deg, bare med unntak av at jeg mistet min far som ung. Etter dette ramlet familien fra hverandre. I dag har jeg kun overfladisk forhold til mor, og hun bryr seg ikke noe videre om hva som skjer i mitt liv.

Min kjære og jeg har også snakket om "steget videre" i forholdet og fremtiden. Når jeg og min kjæreste ble sammen, så ville også hans familie treffe meg med en gang min kjæreste fortalte dem om meg. Min mor har ikke stilt ett eneste spørsmål en gang... Min mor har også giftet seg på nytt med en person som kun har bidratt til 1 ting; det er å lage en større splittelse mellom henne og min bror og meg.

Min kjæreste har et veldig nært forhold til både foreldre, søsken, tanter/onkler og søskenbarn. For oss er det helt utenkelig å skulle gifte oss uten hans foreldre/slektninger til stedet. Men, jeg har ingen interesse av å ha min nærmeste "familie" (med unntak av lillebror) til stedet. Allikevel har jeg tanter og onkler som jeg har ett nært forhold til og ønsker veldig gjerne at disse er til stedet. Jeg sliter veldig med dette, og vet virkelig ikke hvordan jeg skal gå frem.

Anonymous poster hash: 7bafc...de9

[AnonymBruker]

Jeg hadde giftet meg med min søster og svigerfamilien til stede. Slike foreldre som du har har ingenting i et bryllup å gjøre.

Om dere vil ha en skikkelig bryllupsfest så er det helt greit å ha det uten dem De har jo ikke fortjent å komme i bryllupet ditt.

Anonymous poster hash: af7ef...fed

[Pimp]

Jeg har sånn familie jeg også.

Verken jeg eller min bror ville ha foreldrene våre i bryllupene våre.

Vi giftet oss i andre land. Kunne ikke tenke meg å ha familien i bryllupet. Det var veldig få mennesker i både mitt og broren min sitt bryllup.

Skriver ikke anonymt, i tilfelle dere vil sende meg PM.

Sender dere en god klem

[AnonymBruker]

Jeg har sånn familie jeg også.

Verken jeg eller min bror ville ha foreldrene våre i bryllupene våre.

Vi giftet oss i andre land. Kunne ikke tenke meg å ha familien i bryllupet. Det var veldig få mennesker i både mitt og broren min sitt bryllup.

Skriver ikke anonymt, i tilfelle dere vil sende meg PM.

Sender dere en god klem

Takk for at du er villig til å dele din historie

Kan jeg bare spørre hvilken reaksjoner du/dere fikk, om det kom noen reaksjoner? Du trenger ikke å gå inn i detaljer dersom du ikke ønsker det altså !! Jeg har vært inne på tanken om å kanskje gifte oss i utlandet, men da er jeg redd for at de slektningene mine som jeg faktisk ønsker skal komme, ikke kommer.

Anonymous poster hash: 7bafc...de9

[Pimp]

Det var ingen slektninger i bryllupet mitt. Kun noen venner.

Ingen reaksjoner.

Gift dere på en strand i Thailand! Det hadde jeg gjort

Men da jeg giftet meg i 2000, hadde vi ikke råd til dette.

[AnonymBruker]

de foreldrene hadde jeg glatt driti i å invitert. hadde ikke invitert de til familie sammenkomst etter på heller. men det er meg da...

Anonymous poster hash: c3c19...7e4

[AnonymBruker]

Det er ditt bryllup, og du og kjæresten din kan invitere akkurat hvem dere vil. Om det er mennesker dere får vondt i magen av - så ikke inviter. Om det er mennesker som gir dere glede - så inviter!

Anonymous poster hash: a36f0...102

Nå vet ikke jeg hva slags verden du lever i, men i den virkelige er innspill som dette både naive, ekstremt overforenklede og mulig litt urealistiske. For så rett frem er det rett og slett ofte ikke.

Joda, TS og hennes tilkommende bør så absolutt ta utgangspunkt i hvem de har LYST til å dele dagen med. Selvfølgelig bør de det. Men å velge bort noen kan ha konsekvenser, fordi det ikke bare handler om brudepar og foreldrene til den ene. Her er det postensiale for flere konflikter; foreldrene til TS kan blir så sure/fornærma/etc at de starter en diger feide som trekker inn andre og som potensielt kan ødelegge dagen. Om de er typene til å møte opp i bryllupet de ikke en invitert i for å lage kvalm, ander jeg ikke - men sånt skjer jo. Dessuten kan andre familiemedlemmer (som TS ikke har noe usagt med) bli trukket inn i konflikten; ev søsken hun har, foreldrenes søsken, besteforeldre etc. Det er kjempevanlig at folk føler de må velge "side" i slike saker, og det kan rett og slett være dårlig gjort å legge noe sånt over på noen som ikke vil det.

Nå synes jeg det høres ut som om det er et helt riktig valg av TS å utelate foreldrene - men det er et valg som bør tas på riktig måte og som hun må tenke over at faktisk kan få konsekvenser. Og da kan det kanskje være lurt å tenke over hva man kan gjøre for å minimere disse. Det kan være alt fra å ikke invitere de andre foreldrene (lang fra et enkelt valg, selvfølgelig) til å gjøre akkurat slik man vil man passe på å informere TS' foreldre i god tid slik at det ikke kommer som et sjokk på dem rett før bryllupsdagen. Eller de kan f.eks. "rømme" til utlandet med forlovere og gifte seg der - og så ha en slags fest når de kommer tilbake. Jeg synes den siste høres hyggelig og enkel ut, men det får jo være opp til de som skal gifte seg å avgjøre.

Anonymous poster hash: 445b5...1f5

[AnonymBruker]

Full forståelse TS!

Det er absolutt mulig å kun gifte seg med f.eks venner tilstede.

Det eneste som kan bli feil er dersom dere kun inviterer hennes familie, som nevnt over kan det fort gjøre familierelasjonene enda verre. Men hun kan jo forklare litt av situasjonen for sine foreldre, de virker greie og kan kanskje forstå hvorfor dere vil feire kun med venner. Det er jo også mulig å ta en hyggelig middag eller noe i etterkant sammen med hennes foreldre, uten å direkte kalle det bryllupsfeiring. Og skulle dine foreldre reagere (lite trolig ut i fra det du skriver) så kan du jo ganske enkelt være ærlig om årsaken.

Ikke la de ødelegge dagen deres, finn en annen løsning som passer dere

Anonymous poster hash: 26261...0da

[MissEi]

Det er deres bryllup, dere og kun dere bestemmer hvem som får komme det er deres dag! Gjør det dere mener er best for dere;)

[Guybrush]

Hvis de ikke har brydd seg og de må reagerer kan du evt svare at du har hatt innrykk av at de ikke interesserer seg siden de aldri har vist interesse tidligere. Og at det ble unaturlig.

Jeg har ikke hatt et slikt forhold til begge mine foreldre. Men min far var i hele oppveksten slik og brukte meg som hoggstabbe for egen utilstrekkelighet, ga aldri komplimentet og ros men var spandabel med kritikk og kjeft og oppførte seg i mange år som en selvsentrert tenåring.

Jeg kuttet ham ut i mange år til han faktisk vokste opp og ble på mange vis en ny og ydmyk mann.

Vil dere bare ha venner eller ønsker dere helst også hennes foreldre? Isåfall synes jeg at dere skal gjøre det dere har lyst til og drite i konvensjoner og dårlig samvittighet

[TrickyCicci]

Jeg håper dere finner en løsning som fungerer for dere, og hadde det vært meg hadde jeg invitert hennes foreldre, men ikke dine. Jeg syns det er veldig synd hvis svigers som du har et godt forhold itl skal utestenges for å ikke opprøre dine foreldre. Da syns jeg faktisk det er bedre å invitere alle, og håpe på det beste. Men dette er noe dere uansett må finne ut av, og dessverre høres det ikke enkelt ut.

Lykke til.