Foreldreansvar! Andres meninger, takk.

[AnonymBruker]

Tiden frem til jeg fødte barnet var ille når det angår samabeid, kommunikasjon etc. Gikk innpå meg psykisk og fysisk. Ble sliten og lei. Gikk ikke an og samarbeide om NOE med barnefaren.
Nå etter fødsel er det fremdeles store uenigheter fra hans sin side, og jeg kjenner jeg er på vei til å klikke. Blir helt ør.
Dette mener jeg er usunt, og mener også at delt foreldeansvar (vet at det ikke er "mye" hverdagslige ting innen f.ansvar) vil bli noe usunt for oss, som en helhet for alle 3.
Gruer meg allerede for barnehage tid, da barnefar med delt foreldreansvar vil ha noe og si og kan lage styr, gruer meg til videre år fremover, gruer meg til skole alder og valg av skole. Gruer meg generellt til alt der han kan ha en mening. Ikke pga hans meninger generellt, men for prosessen rundt det, for hvor sta og vanskelig han har vært til nå med enkle avgjørelser, og ser for meg at jeg nå skal være like sliten og lei i mange år fremover.

Er det feil av meg og få frem i retten at delt foreldreansvar mellom oss vil være usunt?

Anonymous poster hash: 07b2f...4fb

[AnonymBruker]

Det er vel hans unge også, og det kan jo henne han tenker det samme om dine evner til samarbeid?

Hvordan i huleste greide dere å bli enige om å ha sex??

Anonymous poster hash: f0756...86b

[Løvetanten]

Er han uenig bare for å trolle med deg, eller har han et annet syn på barn og barneoppdragelse enn deg?

[AnonymBruker]

Det virker på meg som at det er DU som sliter, ikke at han har så ufornuftige meninger at det vil være usunt for barnet.

Tror derfor ikke at du kan kreve at kun du har foreldrerett da. Barnet har krav på omsorg fra begge foreldrene. Det er barnets beste som gjelder - ikke ditt.

Å hvorfor skal du dra dette i retten?

Anonymous poster hash: c7302...3bb

[AnonymBruker]

Er han uenig bare for å trolle med deg, eller har han et annet syn på barn og barneoppdragelse enn deg?

Han er uenig i alt jeg enten foreslår, spør om, alt av kompromisser, "barnets beste". I hans øyne når jeg ba om en mulighet for (når den tid kommer, om den kommer fort), kunne ha et samvær som var innen grensen, slik at jeg kunne få OS den perioden jeg skulle inn i jobb igjen, og ha råd til utstyr til barnet, for så og øke samværet etterpå, var uakseptabelt, for han måtte tenke på seg selv og sin økonomi, og hva han kunne få av støtte. At jeg trengte mer ro rett etter fødsel var også urimelig, for han skulle være der 24/7, noe jeg ba meg forståelse om at var mye fordi jeg var dårlig etter fødsel. Det går på hva han ønsker ut av dette, og der blir jeg sliten.

Det virker på meg som at det er DU som sliter, ikke at han har så ufornuftige meninger at det vil være usunt for barnet.

Tror derfor ikke at du kan kreve at kun du har foreldrerett da. Barnet har krav på omsorg fra begge foreldrene. Det er barnets beste som gjelder - ikke ditt.

Å hvorfor skal du dra dette i retten?

Anonymous poster hash: c7302...3bb

Jeg slet ikke. Jeg gledet meg. Det forsvant FORT.

Jeg skal ikke dra noe til retten, om det hadde vært så enkelt. Det bestemte han lenge før fødsel, fordi jeg ikke ga han det HAN ville ha. Så der har jeg ikke noe valg.

Og barnets beste er ikke alltid delt foreldreansvar. Hva hjelper det om barnefaren driver meg så langt at jeg blir sliten, og ikke klarer og fungere selv, hvordan skal jeg da best mulig ta vare på knerten? Det er en helhet på hva som er det beste for et barn, tenk.

Hadde samarbeidet vært mer eller mindre smertefritt, og ikke var slik som dette, så hadde jeg med glede signert, men jeg kvier meg til det pga samarbeid frem til nå.

Anonymous poster hash: 07b2f...4fb

[AnonymBruker]

Barnet har krav på samvær med begge foreldrene så lenge det ikke er snakk om misbruk av narkotika/ alkohol eller vold inn i bildet,

At du blir sliten av å samarbeide med barnefar er ikke grunn nok til å få foreldreansvaret alene.

Hva tenker du ang bidrag da? Skal far fortsatt være med på forsørgerdelen?

Anonymous poster hash: c7302...3bb

[Løvetanten]

Vet du, jeg skjønner at han ikke er enig med deg.

Det er ingen grunn til at han skal la deg ha mer omsorg for at du skal få stønader. Han har helt rett, han trenger å tenke på sin egen økonomi også. Dessuten ville han aldri ha noen garanti for at du holdt ord og lot han få mer omsorg etterhvert. Jeg hadde også nektet en sånn ordning.

Hva som skjedde tiden etter fødselen kan jeg ikke uttale meg om, for behovet for hvile er helt subjektivt.

Men at du blir sliten av han er jo noe du må jobbe med på andre måter enn å ta fra han foreldreansvaret. Det er jo du som ikke ønsker å samarbeide, for du lytter ikke til hans ønsker og behov heller.

Du vil ditt, når han ikke vil så blir du "sliten"...

Jeg tror du trenger hjelp til å se at dere to må samarbeide, og at samarbeide betyr at begge parter gir og tar.

[AnonymBruker]

Barnet har krav på samvær med begge foreldrene så lenge det ikke er snakk om misbruk av narkotika/ alkohol eller vold inn i bildet,

At du blir sliten av å samarbeide med barnefar er ikke grunn nok til å få foreldreansvaret alene.

Hva tenker du ang bidrag da? Skal far fortsatt være med på forsørgerdelen?

Anonymous poster hash: c7302...3bb

Ok, her må mer enn litt info inn i bildet ser jeg. Barnebidrag får jeg ikke, for han har ikke betalingsevne. Og bidrag har jeg ikke søkt om nettopp fordi jeg vet han ikke har råd, enda. Samvær får han, mer enn jeg ønsker og ha han i hjemmet. Så ta det helt med ro. Jeg har tilbudt han det f.vernkontoret er et raust tilbud, men annenhver dag etter fødsel, noe jeg egentlig ikke har et ønske om, nettopp fordi jeg vet hvor viktig det er for far og barn og bli tilknyttet. At jeg blir sliten av selve samarbeidet, nei. Jeg kan godt diskutere til jeg blir blå, og blir sjeldent sliten av det. Jeg blir sliten av og ikke kunne samarbeide om mulige løsninger, fremfor hva som ønskes.

Vet du, jeg skjønner at han ikke er enig med deg.

Det er ingen grunn til at han skal la deg ha mer omsorg for at du skal få stønader. Han har helt rett, han trenger å tenke på sin egen økonomi også. Dessuten ville han aldri ha noen garanti for at du holdt ord og lot han få mer omsorg etterhvert. Jeg hadde også nektet en sånn ordning.

Hva som skjedde tiden etter fødselen kan jeg ikke uttale meg om, for behovet for hvile er helt subjektivt.

Men at du blir sliten av han er jo noe du må jobbe med på andre måter enn å ta fra han foreldreansvaret. Det er jo du som ikke ønsker å samarbeide, for du lytter ikke til hans ønsker og behov heller.

Du vil ditt, når han ikke vil så blir du "sliten"...

Jeg tror du trenger hjelp til å se at dere to må samarbeide, og at samarbeide betyr at begge parter gir og tar.

Gir og tar! Hva gjør du da, når du tilbyr utenkelige situasjoner på samvær, et samvær jeg ikke ønsker, men som jeg vet er bra for barn og far, som feks annenhver dag, og dette ikke er godt nok. Hva gjør du når alt barnefar prater om er, jeg skal ha, advokater og rettsak før barnet er født. Hva gjør du da, når legen anbefaler deg sovepiller og annet siste mnd av graviditeten, fordi barnefar og hans nærmiljø ringer og trakasserer deg med feks. "dumt om far ikke får det han vil ha, for det er jo dumt om vi må gå til rettsak", og jeg mister alt av søvn og lignende før det. Alt dette før barnet er født, og det pågår fremdeles.

Er jeg fremdeles da urimelig på samvær, og samarbeid. Er det da rett at jeg skal tilby og gi ting jeg faktisk ikke ønsker, men som er best for barnet, for så og sitte igjen med mareritt og grue meg til alt som fremtiden bringer.

Er det rett når han bor hjemme hos sine foreldre (gratis vel og merke), med mer penger enn hva jeg har, for så og da tenke på sin økonimi, fremfor hva mor til barnet har og rutte med. Når vi har time hos familievernkontoret om en uke, for at de skal hjelpe oss og sette opp avtale, slik at det blir rett for begge og ingen sitter igjen og er "redd" for og ikke få samvær. Jeg ringte selv til fvernkontoret for en del mnd siden og forklarte situasjonen, og ba dem om hjelp, nettopp fordi jeg ikke ønsker at barnefar skal uroe seg for manglende samvær, og selv ha det svart på hvit, at barnet får det som er hennes rettighet.

Kanskje det var dumt av meg og skrive innlegg her, for jeg må visst ut med mer info enn jeg trodde

Så, kan vel heller si meg ferdig her inne

Blir feil om jeg kun kan levere litt info, også bli "irritert" på svarene jeg får av den årsak.

Men, takk uansett!

Anonymous poster hash: 07b2f...4fb

[Løvetanten]

Ja, det er klart du må fylle ut bildet for oss. Sånn hovedinnlegget var så hørtes det bare ut som om du sutret

Jeg vet desverre at ekser ikke alltid er greie å forholde seg til og at det ikke er alle som vil samarbeide. Konkrete råd har jeg egentlig ikke til deg annet enn å bli tydelig på dine egne grenser. Hva vil du tillate av oppførsel fra han, hvor mye kan han oppholde seg i ditt hjem, hvor mange av provokasjonene hans skal du orke å svare på?

En samværsavtale er lurt ja. Og søk om bidrag evt for å få bidragsforskuddet. Det er prinsippet som teller her. Hold deg til planen og ikke rydd opp i hans rot om han ikke klarer å holde avtaler.

Lykke til

[AnonymBruker]

Ok, her må mer enn litt info inn i bildet ser jeg. Barnebidrag får jeg ikke, for han har ikke betalingsevne. Og bidrag har jeg ikke søkt om nettopp fordi jeg vet han ikke har råd, enda. Samvær får han, mer enn jeg ønsker og ha han i hjemmet. Så ta det helt med ro. Jeg har tilbudt han det f.vernkontoret er et raust tilbud, men annenhver dag etter fødsel, noe jeg egentlig ikke har et ønske om, nettopp fordi jeg vet hvor viktig det er for far og barn og bli tilknyttet. At jeg blir sliten av selve samarbeidet, nei. Jeg kan godt diskutere til jeg blir blå, og blir sjeldent sliten av det. Jeg blir sliten av og ikke kunne samarbeide om mulige løsninger, fremfor hva som ønskes.

Gir og tar! Hva gjør du da, når du tilbyr utenkelige situasjoner på samvær, et samvær jeg ikke ønsker, men som jeg vet er bra for barn og far, som feks annenhver dag, og dette ikke er godt nok. Hva gjør du når alt barnefar prater om er, jeg skal ha, advokater og rettsak før barnet er født. Hva gjør du da, når legen anbefaler deg sovepiller og annet siste mnd av graviditeten, fordi barnefar og hans nærmiljø ringer og trakasserer deg med feks. "dumt om far ikke får det han vil ha, for det er jo dumt om vi må gå til rettsak", og jeg mister alt av søvn og lignende før det. Alt dette før barnet er født, og det pågår fremdeles.

Er jeg fremdeles da urimelig på samvær, og samarbeid. Er det da rett at jeg skal tilby og gi ting jeg faktisk ikke ønsker, men som er best for barnet, for så og sitte igjen med mareritt og grue meg til alt som fremtiden bringer.

Er det rett når han bor hjemme hos sine foreldre (gratis vel og merke), med mer penger enn hva jeg har, for så og da tenke på sin økonimi, fremfor hva mor til barnet har og rutte med. Når vi har time hos familievernkontoret om en uke, for at de skal hjelpe oss og sette opp avtale, slik at det blir rett for begge og ingen sitter igjen og er "redd" for og ikke få samvær. Jeg ringte selv til fvernkontoret for en del mnd siden og forklarte situasjonen, og ba dem om hjelp, nettopp fordi jeg ikke ønsker at barnefar skal uroe seg for manglende samvær, og selv ha det svart på hvit, at barnet får det som er hennes rettighet.

Kanskje det var dumt av meg og skrive innlegg her, for jeg må visst ut med mer info enn jeg trodde

Så, kan vel heller si meg ferdig her inne

Blir feil om jeg kun kan levere litt info, også bli "irritert" på svarene jeg får av den årsak.

Men, takk uansett!

Anonymous poster hash: 07b2f...4fb

Du kan da ikke forvente at vi skal ha forståelse for situasjonen din utifra HI. Å skal du få støtte her inne, ja da må vi faktisk ha litt mer fakta sånn at det er mulig å skjønne problemet.

De svarene du har fått her er svar utifra hva barnet har krav på.

Men jeg kan ane at du heller ikke er av den mest tålmodige typen. Du godtar ikke svarene du får her å stikker når du ikke får de svarene du vil ha. Da tenker jeg at du er kanskje heller ikke så enkel å samarbeide med.

Det værste her er at midt oppi dette er det et lite uskyldig barn...

Anonymous poster hash: c7302...3bb

[AnonymBruker]

Ja, det er klart du må fylle ut bildet for oss. Sånn hovedinnlegget var så hørtes det bare ut som om du sutret

Jeg vet desverre at ekser ikke alltid er greie å forholde seg til og at det ikke er alle som vil samarbeide. Konkrete råd har jeg egentlig ikke til deg annet enn å bli tydelig på dine egne grenser. Hva vil du tillate av oppførsel fra han, hvor mye kan han oppholde seg i ditt hjem, hvor mange av provokasjonene hans skal du orke å svare på?

En samværsavtale er lurt ja. Og søk om bidrag evt for å få bidragsforskuddet. Det er prinsippet som teller her. Hold deg til planen og ikke rydd opp i hans rot om han ikke klarer å holde avtaler.

Lykke til

Jeg "sutrer" litt, men det er fordi jeg er sliten

Men, nei, problemet er bare dette med delt ansvar. Noe jeg ser for meg blir like "vondt" fremover, som det har vært. Jeg orker for å være helt ærlig, ikke og ha det slik det er nå ved valg av alt som skal velges felles. Det var ikke mulig og diskutere samvær for barn etter fødsel heller, for i hans øyne kunne jeg bare slutte og amme, helst ikke amme i det hele tatt, og la han få 60/40 så fort ungen var ute, slik at han kunne få "bostøtte" Vi ligger på det nivået. Og der stresser jeg. Var jo "redd" for og miste knerten før barnet var født etter alt snakket om "skal ha" og rettsaker. Og i mine øyne er det ikke sunt lengre når (og det er helt ærlig min mening, JEG samarbeider), han bare tenker på hva han trenger.

Det er blitt en evig vond sirkel av meg som tilbyr, der ingenting er bra nok

Og nei, både legen, jordmor, f.vernkontoret ser dette. Fvernkontoret fikk innblikk i eposter som var sendt til meg, slik at de skulle forstå ståstedet bedre, og de mener selv at det barnefar driver med er urimelig.

Anonymous poster hash: 07b2f...4fb

[AnonymBruker]

Nei, altså, det var ikke det at jeg ikke godtok svarene deres. Jeg vil bare ikke utlevere for mye info, tilfelle barnefar el andre som inngår i dette skulle bli "hengt" ut og at det skulle slå tilbake på de.
Tenkte ikke på at jeg burde forklare mer detaljert.

Og som jeg skrev, jeg "stikker" ikke pga svarene deres, men fordi jeg ser at jeg må gå mer i detaljer enn ønskelig, og det blir feil for meg, og da blir det som jeg skrev ikke rettferdig om jeg skal bli "irritert" over svar dere svarer. Dere kan jo ikke svare på mer enn det jeg forklarer.

Så igjen, takk for svar som nevnt, men ønsker ikke og forklare mer detaljert enn jeg må, så da er det kanskje bedre om jeg da diskuterer dette med andre

Anonymous poster hash: 07b2f...4fb

[Løvetanten]

Det er blitt en evig vond sirkel av meg som tilbyr, der ingenting er bra nok

Og nei, både legen, jordmor, f.vernkontoret ser dette. Fvernkontoret fikk innblikk i eposter som var sendt til meg, slik at de skulle forstå ståstedet bedre, og de mener selv at det barnefar driver med er urimelig.

Anonymous poster hash: 07b2f...4fb

Uff, så slitsomt. Jeg kan skjønne hva du sier, for eksen til mannen min er akkurat likedan. Ingenting er bra nok, alt skal være på hennes premisser, alt vi gjør er feil. Alle ser det og alle har sympati.

For oss/han har det med grenser vært kjempeviktig. På et punkt i prosessen sluttet mannen min å respondere til kveruleringen hennes. Dit må du også komme, for du kan ikke være tilstede for han.

[Gjest celine]

Delt foreldreansvar er helt genialt - hvis foreldrene klarer å samarbeide!

Slik det fremstilles, har bf fått mange sjanser til å bli enig om en ordning med deg, uten å ha klart å innrette seg. Derfor tror jeg at minsten vil tjene på at det er kun du som sitter med dette ansvaret. Hvis du kan påvise at du er den som er "rundest i kantene" og lettest å samarbeide med, vil det styrke en evt rettssak. Så kan bf få tildelt en samværsordning som passer. Jeg skjønner fra innleggene dine at det ikke er noe poeng for deg å bruke samvær som et maktmiddel! Jeg oppfatter deg ikke som kranglete, og kan i grunnen ikke fatte at noen andre gjør det heller

Å terrorisere en vordende mor siste måneden før fødsel, er rett og slett ondskapsfullt! Ingen med empatien i behold vil gjøre sånt. Stiller meg derfor undrende til hvor omsorgsfull denne faren egentlig er....

Syns derfor du skal gå for foreldreansvaret alene, ts. I ditt tilfelle er det ikke egoistisk i det hele tatt!

Men du, det kan være lurt å ikke stå alene i dette. Søk hjelp på helsestasjon, og be om å bli henvist videre til andre ressurspersoner, hvis mulig Og be om råd til å finne en god advokat som kan tale din sak.

Ønsker deg all mulig lykke til

[AnonymBruker]

Jeg sitter og tenker "stakkars lille barn som er født inn i dette her, med foreldre som overhodet ikke snakker samme språk eller bor på samme planet". Her er det duket for en årelang konflikt, som faktisk startet før barnet ble født!

Du har antagelig stilt deg spørsmålet selv, men: hvordan i all verden kunne du finne på å bli gravid med denne fyren?

Anonymous poster hash: f0756...86b

[AnonymBruker]

Jeg sitter og tenker "stakkars lille barn som er født inn i dette her, med foreldre som overhodet ikke snakker samme språk eller bor på samme planet". Her er det duket for en årelang konflikt, som faktisk startet før barnet ble født!

Du har antagelig stilt deg spørsmålet selv, men: hvordan i all verden kunne du finne på å bli gravid med denne fyren?

Anonymous poster hash: f0756...86b

Det er mange som ikke viser sitt sanne jeg før det er for sent i tillegg til at i forelskelsens rus er det ikke lett å se de negative sidene.

Anonymous poster hash: c7302...3bb

[AnonymBruker]

ikke gi delt foreldreansvar, blir vanskelig med pass, siden barn skal ha eget pass no og ikke skrives inn i foreldrenes, begge foreldrenes underskrift trengs på pass søknaden, uansett alder på barnet 1 år eller 17 år , bank kontoer som står i barnets navn må begge foreldre skrive under på uttak, om det ikke er satt opp slik at bare ene forelderen disponerer kontoen til barnet er 18 år, siden far gjør hva han kan for å være vanskelig så ikke regn med at han vil skrive under på at barnet skal få pass

på familievernkontoret - si at du no er så lei av alt tullet og trakkaseringen at du egentlig bare er villig til å tilby ordinært samvær som er annen hver helg , en ettermiddag i uka, annenhver jul/nyttår, og to uker sammenhengende i sommerferien,

og søk om bidrag, far har forsørgerplikt,

og skriv ut og ta vare på alt du har skriftlig av trakkasering og ta vare på det, skriv også ut dine svar , for det vil komme en dag da faren og hans familie gjør hva de kan for å sverte deg overfor barnet, da kan du at du har skriflig hva de utsatte deg for og det er sannheten og vil barnet lese det selv så vis barnet det ,

og ikke kutt ut ammingen , det er immunstyrkende for barnet,

Anonymous poster hash: e4b80...6da

[Løvetanten]

Du får ikke fratatt han foreldreretten. Det tror jeg du bare kan glemme her og nå. det skal *alvorlige* ting til før det skjer, og samarbeidsproblemer er ikke nok.

[AnonymBruker]

Til AB oppforbi en plass.

Nei, si det. Tenk hvor flott verden hadde vørt om alle bare var like smarte som deg og tenkte langsiktig, "hva om, hva hvis".

Hadde ikke vært et barn på jorden da!

Ikke akkurat slik du tenker på der og da, eller faktisk forventet i mitt tilfelle. Alt var "ok" og "normalt" hos barnefaren frem til graviditeten.

Til annen AB: alt er tatt vare på, og derfor fverbkontoret selv stusser. Ja, jeg har gjerne vært litt oppgitt og "sint" i noen meldiner, men de kunne ikke se annet enn en frustrert mor som faktisk har tilbudt rause tilbud de første leveårene, for at det så skal økes med opptrapping til det maksimale samværet som er til knerten sitt beste, som pr dags dato er vanlig samvær. Så han kan ikke si eller påpeke nekt av noe, at jeg har vært vanskelig eller urimelig. Han har selv skrevet ting som viser at han vil at ting skal gå i hans favør, uten å tenke helhetlig på det store.

Men jo, får se hvordan ting går. Ble bare litt frustrert når jeg fikk stevningen til retten nå, så måtte få litt utløp

Anonymous poster hash: 07b2f...4fb

[AnonymBruker]

Jeg hadde helt klart valgt å ha foreldreansvaret alene i en sånn situasjon.

Søk på bidragsforskudd. Det er staten som betaler dette når han ikke har bidrags evne.

Om du har foreldreansvaret alene så betyr det ikke at far kan få være far. Samvær må være på barnets premisser. Det er snakk om en baby og da må det være på timesbasis og i ditt hjem.

Anonymous poster hash: 169b4...32d