forskjellsbehandling på arbeidsplassen

[AnonymBruker]

Hei.Mulig jeg ikke har skjønt dette fullstendig og dermed postet frustrasjonen min på feil side/ emne. I såfall så beklager jeg.

Jeg er så dritt lei sjefens kasting og forskjellsbehandling at jeg måtte få det ut her.

Trenger råd for å få bukt med dette.

Har jobbet i en barnehage i 9 år snart under samme persons ledelse. Vedkommende er alt annet enn hyggelig, imøtekommende eller dyktig.vi er 4 avdelingsledere under denne sjefen. To av oss jobber oss i hjel imens de to andre bare sitter og smisker og får alt i både poser og sekk. Den ene gjør absolutt ingen nytte for seg på jobben, hun engasjerer seg ikke i barna får mest klager på avdelingen og ansatte har null respekt for henne.men allikevel så dekker vår herlige sjef over alle feilene vedkommende gjør, sjefen skal liksom unnskylde henne hele tida. -Nei stakkars hun er så følsom så vi må være forsiktige med hva vi sier til henne får vi høre hver gang vi prøver å konfrontere henne med situasjonen. I løpet av halvdag på jobb i dag klarte vår kjære avdelingsleder å skrive 4 setninger på en lapp og dermed løp sjefen rundt å fortalte 'alle' hvor flink hunder var. Jeg kjenner at jeg skrev tre skriv pluss svarte på diverse mailer og til og med fikk tid til å leke med ungene på avdelingen min på samme tid. Fikk ikke et smil fra sjefen en gang.

kjenner at jeg er frustrert og lei meg samtidig. Prøvd å ta dette opp med sjefen men da sier hun bare at vi må tenke positivt og at vår kjære kollega har opplevd så mye fælt i livet. For meg dreier det ikke seg om oppmerksomhet men rettferdighet. Alle har vel mer eller mindre vanskelige perioder i livet. Det betyr neppe at vi skal starte slik urettferdig behandling av ansatte og la det pågå i to år. Vedkommende sluttet i sin gamle jobb fordi hun ikke 'ble forstått'. Men hos oss opplever hun som å være i paradiset. Sjefen har mange ganger i enerom med meg og min kollega sakt seg enig i at vedkommende er udugelig. Men når det kommer til stykke får hun bare ros og vi blir usynlige. Sjefen har også mange ganger skrytet fælt av at denne personen er så dyktig ovenfor sine sjefer når de har vært innom. Dersom jeg eller min kollega gjør noe ekstra ordinært eller får ekstra skryt av foreldre kommer sjefen med en kommentar som "ja alle er flinke". Jeg har ennå ikke opplevd at hennes noe spesielle 'favoritt avdelingsleder" har fått noe skryt av foresatte eller andre enn sjefen sjøl. I såfall hadde vi måttet høre det i ukesvis.

Nei dette ble langt og sytete innlegg. Har noen opplevd noe lignende? Del gjerne tips om hvordan vi skal få slutt på elendigheten og den spesielle forskjellsbehandling hos oss.

Ikke bare bare å ta det opp med den herlige sjefen, da sjefene over har tiltro til vår leder og stoler blindt på henne.

på forhånd takk for svar!

Anonymous poster hash: 585fa...847

[Black March]

Det går jo an å starte ny barnehage, satse litt og få til en bedre struktur. Hvis de nåværende ansatte alle er relativt missfornøyde er det jo langt fra umulig å gjøre noe slikt.

Kan til og med være ganske så spennende og lønnsomt.

[AnonymBruker]

Det går jo an å starte ny barnehage, satse litt og få til en bedre struktur. Hvis de nåværende ansatte alle er relativt missfornøyde er det jo langt fra umulig å gjøre noe slikt.

Kan til og med være ganske så spennende og lønnsomt.

Ok, litt av et forslag til løsning!

Hva blir det neste, en lærer sliter litt med rektor og arbeidsmiljøet: "Dere kan jo gå flere sammen og starte en privatskole!"

Anonymous poster hash: a0ad2...3f3

[AnonymBruker]

Ts: Dere er vel alle kvinner? Ikke så rent lite typisk med et slikt arbeidsmiljø blant kvinner.

Anonymous poster hash: a0ad2...3f3

[Black March]

Ok, litt av et forslag til løsning!

Hva blir det neste, en lærer sliter litt med rektor og arbeidsmiljøet: "Dere kan jo gå flere sammen og starte en privatskole!"

Anonymous poster hash: a0ad2...3f3

Nei, desverre er det mye vanskeligere i det offentlige. Men hvis dette er snakk om en privat barnehage på ett ikke så alt for stort sted. Så er det å starte en konkurrerende barnehage og ta med seg de ansatte ett reelt alternativ! Hvis du har en sjef alle hater som har drever på slik i snart 10 år, så er det kansje det neste steget å ta.

[AnonymBruker]

Ts, er det realistisk for deg å starte egen barnehage?

Anonymous poster hash: a0ad2...3f3

[Marie90]

Ts: Dere er vel alle kvinner? Ikke så rent lite typisk med et slikt arbeidsmiljø blant kvinner.

Anonymous poster hash: a0ad2...3f3

Enig i dette. Det snakkes mye om hvor vanskelig det er som kvinne i et mannsdominert miljø men i min mening er en arbeidsplass med bare kvinner det sanne helvete. Jeg har hatt to jobber som begge var fullstendig kvinnedominert med kvinnelig sjef og jeg hatet det. Baksnakking, forskjellsbehandling, drama og for mye følelser. En arbeidsplass med balanse mellom kvinner og menn er klart best. Og selv om jeg vet det er politisk ukorrekt å si, foretrekker jeg alltid en mannlig sjef.

Til Anonym: Dette kommer an på hvor ærlig du er komfortabel med å være og hvor viktig et godt arbeidsmiljø er for deg. Det er viktig for de aller fleste, og det virker ikke som de du jobber med er særlig profesjonelle og det er derfor lite sannsynlig at de vil endre seg.

Hvis du er tykkhudet nok, kan du rett og slett konfrontere sjefen. Ikke på en anklagende måte men rett og slett si det du har skrevet her og vise til direkte eksempler ang hvordan du føler du gjør mer enn andre. Hvis du blir møtt med "hun er så følsom" kan du svare slik du har gjort her, at alle har sine ting men kan ikke alltid ta dem med på jobb.

Realistisk sett, så er mulighetene dine å bytte jobb, akseptere ting som de er eller forsøke å konfrontere sjefen.

[AnonymBruker]

Hei. Nei ikke bare kvinner som jobber hos oss, vi har et par unge gutter også. Men i ledelsen sitter kun vi damene. Forstår at det kanskje ikke er lett å få det til å bli knirkefritt når det dreier seg om kvinner i forhold til blanding eller kun menn dessverre. Men dette er ikke normalt i det hele tatt!

Ja det dreier seg om en offentlig bhg. Synd at løsningen skal være at vi skal måttet bytte jobb, erger meg at denne sjefen som ikke finnes profesjonell skal drive med favorisering og alt annet fanteri uten at vi skal kunne på bukt med det. Men kanskje det å tie er best ellers sørger hun for å ødelegge arbeidslivene våres for godt. Kjenner at jeg er feig sånn:( Øverste ledelsen trenger kun å observere oss i noen få dager så er alt avslørt. Hva synes dere omvi skriver anonymt brev til hennes ledere og konfronterer dem med situasjonen? Vil ikke sykemeldt meg heller, selvom sjefen har sugd den siste energien.

Takk for tips:)

Anonymous poster hash: 585fa...847