Hvor strukturert er du?

[AnonymBruker]

Heisann. Nå er jeg så forbanna lei av at jeg ikke klarer å komme i rutine og få gjort alt jeg skulle ha gjort for lenge siden.

Jeg burde slutte å snuse, begynne å trene fast og legge om kostholdet mitt. Dessverre klarer jeg ikke å komme i gang uansett hvor mye jeg ønsker det. Jeg unnskylder meg selv hele tiden med "er det egentlig sååå viktig da?".

I tillegg vet jeg at det tar mye tid av fritiden, og jeg er bare så lat!

Hvordan klarer dere å være så strukturerte?? Er dere aldri trøtte, og gir blanke?

Anonymous poster hash: f6965...9d7

[Gjest *MaggieQ*]

For min del så tok jeg bare tak i meg selv og bestemte meg. Ikke en mandag eller den 1. en eller annen måned. Jeg tok på meg joggesko og satte i gang. Hadde jeg overskudd? Nei. Følte jeg meg bra? Ja. Fordi jeg visste at grunnen til at det var så jævlig å jogge var fordi jeg hadde latt meg selv forfalle og da koster det blod, svette og tårer å piske meg selv i form igjen.

Så det var steintøft i starten, men etterhvert ble det lettere og lettere. Det ble naturlig å legge om kosten for å få næringen kroppen min trengte for å trene som jeg gjorde og med godt kosthold sammen med treningen så kom overskuddet og energien.

Nå står jeg opp før jobb og jogger hver dag før jobb. Jeg er aldri sliten og utbrent i hverdagene. Har masse overskudd og energi. Er aldri trøtt eller trenger ettermiddagslurer lengre. Sover som en stein 7 timer hver natt, hverdag som helg.

Så start i dag. Den eneste som står i veien mellom deg og en sunn og sterk kropp er deg selv.

Endret 10. august 2013 av *MaggieQ*

[Gjest *kokos*]

Ta én ting om gangen. Selv er jeg i evig feriemodus for tida, og jeg skeier ut omtrent hver dag. Dagene begynner bra, men så blir det is/godis/et eller annet.

Treninga har jeg imidlertid opprettholdt hele sommeren. Jeg føler lykke når jeg jogger, rett og slett! Før denne lykkefølelsen kom jogga jeg fordi jeg hadde bestemt meg for det. Jeg hadde ingen motivasjon anna enn at jeg var lei av å ikke se bra ut i buksene mine.

La vær å kjøpe snus og usunn mat, og la bilen stå så lenge du skal mindre enn 3 km unna. Så tar du det derfra.

[AnonymBruker]

Ekstremt strukturert. Har gått ned i vekt - etter at en skade førte til at jeg ikke fikk trent og jeg la på meg, jeg har endret kosthold totalt og fått tilbake gode treningsvaner.

Hvordan jeg gjorde det? Bestemte meg bare og "just did it". Først en gang, så en gang til. (Men jeg tror altså jeg er mer strukturert enn gjennomsnittet, mer målbevisst og har mer gjennomføringsevne enn de fleste.)

Anonymous poster hash: 08e83...c8d

[Jade]

Jeg har prøvd før å gjøre alt på en gang. Begynne et nytt og bedre liv. Endte opp med å gi opp.

Så tok jeg én ting om gangen. Ned i vekt først (dvs. endre på kostholdet), og når jeg da ble mindre, fikk jeg mer overskudd til trening. Jeg trener ikke voldsomt nå. Begynner i det små, men øker på etterhvert som formen øker - og det gjør den! Og det motiverer!

Så mitt tips er uansett; ta én ting av gangen, så blir det lettere!

[Gjest Belle Gunnes]

Tok imot en utfordring fra en venninne, om å bli med på et løp. Hadde flere måneder på meg for å trene meg opp. Ikke noe hårreisende mål, men gjennomførbart. Og da var jeg i gang. Har man kommet igang, så vil man ikke stoppe

[Gjest Snørev]

Bind deg til masta. Finn en å trene med og så avtaler dere å f.eks møtes bestemte dager til bestemte klokkeslett. Er mye vanskeligere å ikke trene når du har lovet å trene med noen. Har du ingen å trene med så meld deg på noen aktiviteter hvor det forventes at du møter opp. F.eks de mest populære aktivitetene på et treningssenter kan ha forhåndspåmelding og straff om man ikke møter opp. Alternativt meld deg på en lagidrett.

[Chien]

På noen områder i livet mitt er jeg ekstremt strukturert og flink pike. På andre områder, not so much. Det bunner vel i motivasjon, tror jeg.

Man kan ikke være perfekt og god til alt. Man prioriterer jo det man selv føler er viktigst, og det som man har mest motivasjon til å følge opp. For meg er trening både motiverende fordi det er gøy, jeg elsker å holde på med det, og fordi å være i god form er en stor motivasjon.

Endret 10. august 2013 av Chien

[AnonymBruker]

Med trening har jeg det lett: Jeg bestemmer meg på forhånd hva jeg skal trene den uken. Stort sett blir det det samme fra uke til uke (forskjellige timer på treningssenter, men det hender det også blir jogging).

Da holder jeg meg til den planen, uansett hvor trett eller siten jeg føler meg. Jeg tenker altså kvantitet (å stille opp) i stedet for kvalitet. Er jeg sliten på trening så justerer jeg ned innsatsen deretter, men 9 av 10 ganger kommer energien når treningen har begynt.

Hadde jeg skullet ha kjent etter på kroppen og spurt meg selv om jeg hadde att overskudd, så ville jeg aldri ha trent.

Anonymous poster hash: 2caf9...6da

[AnonymBruker]

Med trening har jeg det lett: Jeg bestemmer meg på forhånd hva jeg skal trene den uken. Stort sett blir det det samme fra uke til uke (forskjellige timer på treningssenter, men det hender det også blir jogging).

Da holder jeg meg til den planen, uansett hvor trett eller siten jeg føler meg. Jeg tenker altså kvantitet (å stille opp) i stedet for kvalitet. Er jeg sliten på trening så justerer jeg ned innsatsen deretter, men 9 av 10 ganger kommer energien når treningen har begynt.

Hadde jeg skullet ha kjent etter på kroppen og spurt meg selv om jeg hadde att overskudd, så ville jeg aldri ha trent.

Anonymous poster hash: 2caf9...6da

Dette er et godt råd, som jeg også har levd etter!

Sett deg langsiktige mål. (For eksempel gå ned 20 kg, delta i halvmaraton o.l.)

Sett deg kortsiktige mål. (Ned de første fem kg, første mila på 50 minutter, får rutine på fire treningsdager pr. uke o.l.)

Planlegg fra uke til uke. Sett deg ned mandag morgen med kalender. Når passer det å trene på morgenen (dersom du har anledning til det)? Når passer det å trene på ettermiddagen? Er det noen møter den uka som betyr at du må trene en annen kveld enn vanlig? Kan du legge inn en løpetur mens du venter på en fotballtrening, osv..? Det er arbeid å bare planlegge treningen, og det finnes mange, mange unnskyldninger og hindringer i hverdagen. Dersom jeg skulle droppet trening ved hver eneste lille hindring i hverdagen, ville det ikke blitt mye trening i løpet av en uke. Man må tenke alternativt for å klare å snike inn en økt. Kan du trene om morgenen, dersom det blir for hektisk den ettermiddagen, vente til sent på kvelden? Osv.

Anonymous poster hash: 08e83...c8d

[Gjest Belle Gunnes]

Med trening har jeg det lett: Jeg bestemmer meg på forhånd hva jeg skal trene den uken. Stort sett blir det det samme fra uke til uke (forskjellige timer på treningssenter, men det hender det også blir jogging).

Da holder jeg meg til den planen, uansett hvor trett eller siten jeg føler meg. Jeg tenker altså kvantitet (å stille opp) i stedet for kvalitet. Er jeg sliten på trening så justerer jeg ned innsatsen deretter, men 9 av 10 ganger kommer energien når treningen har begynt.

Hadde jeg skullet ha kjent etter på kroppen og spurt meg selv om jeg hadde att overskudd, så ville jeg aldri ha trent.

Anonymous poster hash: 2caf9...6da

Slik har min hverdag også blitt. Veldig enkelt å forholde seg til.

[Løvetanten]

Periodevis, men jobb og familie går foran trening. Er jeg sliten og stressa så er det overskuddsaktivitetene som ryker først.

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar.

Det er ikke slik at jeg må legge om kostholdet mitt for å gå ned i vekt, heller omvendt. Jeg er tynn som en flis og trenger å legge på meg. Trening for meg (spesielt styrketrening som jeg burde trene) er tungt.

Men jeg er bare så lat! Hver dag etter jobb er det rett på sofaen en time, og der blir jeg som regel hele kvelden. Hva er det som motiverer dere egentlig? Jeg tenker jo at det selvfølgelig hadde vært stas å sett råbra ut, men så tenker jeg.. er det egentlig verdt alt strevet? Jeg har jo kjæreste liksom. (Og der begynner jeg med unnskyldningene igjen)

/ts

Anonymous poster hash: f6965...9d7

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar.

Det er ikke slik at jeg må legge om kostholdet mitt for å gå ned i vekt, heller omvendt. Jeg er tynn som en flis og trenger å legge på meg. Trening for meg (spesielt styrketrening som jeg burde trene) er tungt.

Men jeg er bare så lat! Hver dag etter jobb er det rett på sofaen en time, og der blir jeg som regel hele kvelden. Hva er det som motiverer dere egentlig? Jeg tenker jo at det selvfølgelig hadde vært stas å sett råbra ut, men så tenker jeg.. er det egentlig verdt alt strevet? Jeg har jo kjæreste liksom. (Og der begynner jeg med unnskyldningene igjen)

/ts

Anonymous poster hash: f6965...9d7

Hvis din eneste motivasjon til å trene er for å oppnå utseendemessige endinger, forstår jeg deg godt. Da ville jeg heller ikke giddet å trene.

Det har imidlertid en stor helsemessig betydning. Jeg antar du må være ganske ung? Du vet sikkert godt at du reduserer risikoen for sykdom senere, hvis du trener og lever sunt. Og i tillegg til styrke, bør du også trene kondisjon.

Først og fremst bør du finne deg aktiviteter du liker, dernest bør du ha en litt bredere målsetning med treningen (ellers frykter jeg at du fort kan bli skuffet og gi opp.)

Anonymous poster hash: 2caf9...6da