Hva forventer du av læreren til barnet ditt?

[AnonymBruker]

Jeg spør fordi jeg om få dager starter i min jobb som kontaktlærer på 1.trinn. Jeg har jobbet litt som lærer tidligere, men har aldri vært kontaktlærer før. Jeg er ung og nyutdannet, har ikke barn selv.

Syns du det er greit at læreren ringer hjem ofte? F.eks hvis barnet har slått seg, vært i en konflikt eller lignende? (alvorlige saker er jo en selvfølge å ringe om, tenker mer på sånne småting). Liker du best å få mail om ting, eller er tlf best? Kort sagt; hva vil du ha tilbakemelding om? Hva blir masete? Hva liker du ikke at læreren gjør?

Merker det er litt vanskelig å komme med konkrete spørsmål, men jeg er ute etter all slags tanker og forventninger til læreren. Jeg ønsker å gjøre en så god jobb som mulig. Faglig er jeg kompetent, men på samarbeid med hjem-fronten er jeg mer usikker. Vil at foreldrene skal føle seg trygge på meg, og at dialogen blir god fra første stund.

Alle er jo forskjellige, men å høre noen foreldres tanker er bedre enn ingenting:)

Anonymous poster hash: 3dc88...9d8

[Gjest Vampen]

Her må jeg følge med.

Jeg er i samme situasjon, bare noen trinn høyere, og er også veldig spent på skole-hjem.

[AnonymBruker]

Synes ikke man bør ringe hjem oftere enn virkelig nødvendig.

Anonymous poster hash: fa341...0b2

[Guybrush]

Høy faglig kunnskap/kompetanse. Helst over grunnleggende pensum på barnas nivå slik at tilpasset undervisning er lettere og læreren kan lett merke seg de elevene som skiller seg ut fra A4 flokken.

Evne til å slå med på bråk og mobbing. Tar slikt alvorlig og ikke lar disse ødelegge undervisningen for de andre barna. Samt har ryggrad til å ta det opp med aktuelle foreldre samt ikke la de evt avfeie det som bagateller.

Evne til empati og kommunikasjon samt pedagogiske evner. Samtidig som at de klarer å opprettholde en autoritær holdning slik at ikke alt flyter ut og enkeltelever kan ta styringen.

Et reelt engasjement for læring og yrkesstolthet.

[Frøken Smilla]

Nå har jeg ikke barn selv (ennå), men har jobbet som lærer i ganske mange år nå, og tillater meg derfor å uttale meg.

Min erfaring er at det er veldig individuelt hvor mye informasjon foreldre ønsker. Jeg ser at du skal jobbe i 1. klasse, og da er det kanskje et større behov for kontinuerlig informasjon enn det er når de blir litt eldre. Men noen ønsker informasjon om absolutt alt, noen ønsker informasjon hvis det er noe ekstraordinært, og noen ønsker slett ingen informasjon i det hele tatt.

Selv mener jeg at episoder som er av en slik karakter at barna enten kommer til å snakke mye om det hjemme ("Stian slo meg i hodet med en stor pinne i storefri"), eller hvor barnet har vært involvert i noe som var ugreit (enten som den som utførte eller som ble gjort noe mot), eller hvis det har vært noe som har skjedd mot slutten av dagen og du er usikker på om barnet hadde det helt ok da det gikk fra skolen/til SFO, bør formidles hjem. Hvorvidt man bruker e-post eller ringer tror jeg det er lurt å finne ut av med foreldregruppa på første foreldremøte, men jeg kan jo advare om at hvis man skal ringe for slike ting så tar gjerne ting dobbelt så lang tid (og enda litt) enn om du sender en e-post. Ved telefonsamtale blir man gjerne snakkende om andre ting også, litt sånn "ja, når jeg først har deg her ...". Siden du skal ha 1. trinn, så er det kanskje en del som henter barna sine på skolen. Da har du i så fall en gyllen anledning til å ta en kort prat med dem, dersom det har vært noe spesielt med det barnet den dagen. Det tror jeg bygger tillit (så fremt det ikke blir om en hver liten filleting; "Lisa snakket uten å rekke opp hånden i dag, hun ...").

Lykke til som kontaktlærer! Gled deg

[AnonymBruker]

Når min eldste gikk på barneskolen, ringte læreren for alt mulig rart. Det ble til slutt sånn at jeg ikke orket ta telefonen når jeg så det var henne....

Det ble så mange filleting, litt sånn ulv ulv, på en måte.

Ren informasjon kan jeg godt få på mail, men om noe må diskuteres, så tar jeg det gjerne på telefonen. Men ikke midt i middagen eller midt i legging, gjerne mellom ni og ti på kvelden. Eller en sms om å bli ringt ved en anledning og et lite hint om hva det gjelder.

Jeg har opplevd ganske mye rart gjennom skoletiden til min eldste, og mye av det går på urettferdighet!

Rett og slett maktmisbruk fra læreren sin side, hvor elever hverken blir hørt eller sett!

Jeg forventer (ønsker) at mine barn skal få samme respekt fra sin lærer, som skolen ønsker at mine barn skal vise læreren sin! Jeg forventer at mine barn blir hørt før læreren konkluderer med hva som har skjedd. Jeg forventer at læreren legger litt vilje i å finne ut hva som ligger bak når elevene oppfører seg utenfor normalområdet sitt.

Mitt barn har alltid blitt omtalt som ærlig og rettferdig, og da forventer jeg faktisk at læreren heller ikke mistenker barnet mitt for å lyve (f.eks. når han ikke kunne være med på dagens aktivitet i gymtimen pga skade, men bad om alternativ aktivitet. Han skulle ha gym, men måtte gjøre noe annet. Dette ble ikke akseptert uten melding....).

Jeg skulle ønske at alle lærere kunne se på barn med læreavvik som en utfordring, og ikke som en belastning. Jeg har en venninne som sliter veldig med dette, barnet har skyhøy IQ, men læreren nekter å gi barnet større utfordringer faglig -> barnet blir urolig i timene -> barnet blir et problembarn i klassen. Så samler læreren sammen alle instanser for å løse problemet, i stedet for å gjøre noe med årsaken til problemet!

Mitt eldste barn har snakket litt om bli lærer, noe jeg fraråder han på det sterkeste!

Jeg tror læreryrket må være noe av det mest utfordrende yrket som finnes i dag, og all ære til de som tar på seg den vanskelige oppgaven!

Mitt stikkord, sånn helt til slutt: Kommunikasjon, både med foreldre og elever!

Anonymous poster hash: 40988...320

[AnonymBruker]

Når min eldste gikk på barneskolen, ringte læreren for alt mulig rart. Det ble til slutt sånn at jeg ikke orket ta telefonen når jeg så det var henne....

Det ble så mange filleting, litt sånn ulv ulv, på en måte.

Anonymous poster hash: 40988...320

Ja, huff. Dette har nok å gjøre med at lærere egentlig har litt lite å fylle arbeidsdagen med.

Anonymous poster hash: fa341...0b2

[AnonymBruker]

Jeg vil virkelig ikke bli ring eller få sms`er - man har nok mas gjennom en dag om man ikke skal få rapporter om normale hendelser som jo skjer.

Jeg føler og at barnet har rett på litt normalt privatliv, og h*n må få lov til å være på skolen uten at mamma og pappa får referat.

Normal og kortvarig småkrangel/konflikt trenger jeg heller ikke vite spesifikt om - det er normalt, og de trenger å lære seg å takle denne type ting litt på egenhånd.

Om det er ting som varer litt over tid, eller som er på et nivå hvor det kan tenkes å være mobbende/sårende for barnet, vil jeg selvsagt vite det - og da gjerne på telefon/mail nettopp fordi det jo er utenom det vanlige.

Men at noen tok ballen fra en annen det friminuttet er ingenting å få referat fra, ei heller at barnet skrev en grei stil.

Problemer og særlige talenter kan jeg godt få vite om - og selvsagt om barnet spiser opp matpakken.

Dette med mat og sosialisering er viktig for meg og er gjerne noe jeg ikke ser selv; kaster de matpakka i søpla dag etter dag, har sære matvaner på skolen eller er for seg selv i friminuttene vil jeg vite det raskest mulig.

Anonymous poster hash: 17f69...41c

[Frøken Smilla]

Jeg vil virkelig ikke bli ring eller få sms`er - man har nok mas gjennom en dag om man ikke skal få rapporter om normale hendelser som jo skjer.

Jeg føler og at barnet har rett på litt normalt privatliv, og h*n må få lov til å være på skolen uten at mamma og pappa får referat.

Normal og kortvarig småkrangel/konflikt trenger jeg heller ikke vite spesifikt om - det er normalt, og de trenger å lære seg å takle denne type ting litt på egenhånd.

Om det er ting som varer litt over tid, eller som er på et nivå hvor det kan tenkes å være mobbende/sårende for barnet, vil jeg selvsagt vite det - og da gjerne på telefon/mail nettopp fordi det jo er utenom det vanlige.

Men at noen tok ballen fra en annen det friminuttet er ingenting å få referat fra, ei heller at barnet skrev en grei stil.

Problemer og særlige talenter kan jeg godt få vite om - og selvsagt om barnet spiser opp matpakken.

Dette med mat og sosialisering er viktig for meg og er gjerne noe jeg ikke ser selv; kaster de matpakka i søpla dag etter dag, har sære matvaner på skolen eller er for seg selv i friminuttene vil jeg vite det raskest mulig.

Anonymous poster hash: 17f69...41c

Mens andre vil ha beskjed om alt, og særlig små konflikter.

Andre igjen vil ikke ha beskjed om noe som helst, og blir irriterte og sure hvis de får tilbakemelding om ting som at barna deres har stukket av i friminuttene, er involverte i grove mobbeepisoder etc.

[AnonymBruker]

Ja, huff. Dette har nok å gjøre med at lærere egentlig har litt lite å fylle arbeidsdagen med.

Anonymous poster hash: fa341...0b2

Nei, det har med at noen lærere prioriterer feil når de disponerer tiden sin. De tar alle kampene, uten å velge bort de uviktige. Om barnet mitt spurte om å få gå på do to ganger i samme time, så var det ingenting å ringe hjem om på kveldstid...

Anonymous poster hash: 40988...320

[Mija]

Mitt barn har alltid blitt omtalt som ærlig og rettferdig, og da forventer jeg faktisk at læreren heller ikke mistenker barnet mitt for å lyve (f.eks. når han ikke kunne være med på dagens aktivitet i gymtimen pga skade, men bad om alternativ aktivitet. Han skulle ha gym, men måtte gjøre noe annet. Dette ble ikke akseptert uten melding....).

Mitt eldste barn har snakket litt om bli lærer, noe jeg fraråder han på det sterkeste!

Jeg tror læreryrket må være noe av det mest utfordrende yrket som finnes i dag, og all ære til de som tar på seg den vanskelige oppgaven!

Anonymous poster hash: 40988...320

1. Det koster deg vel ikke noe å skrive den meldingen/smsen/mailen? For det er litt vanskelig for Ole å forstå at han må ha melding med hjemmefra når Per bare kan gi muntlig beskjed til læreren. Det er mye lettere for alle parter hvis alle elever har samme regler og retningslinjer.

2. All ære til de som tar på seg oppgaven, bare det ikke er ditt barn!

Endret 14. august 2013 av Mija