Broren min ruinerer mamma

[Lemuren]

Hvis man lager unnskyldninger, som at 20 er man for ung til å få hjelp, så graver man seg jo bare enda dypere. Jeg hadde tatt en alvorlig prat med moren dim, og gjerne også broren din. Kanskje til og med satt meg ned med ham, og hjulpet ham med å forklare personlig økonomi.

[AnonymBruker]

Jeg er enig i at foreldre i stor grad "får de ungene de fortjener" når det dreier seg om økonomi, ansvar, husarbeid og slike ting. På den annen side må man kunne forvente at en mann i slutten av 20-årene er i stand til å reflektere litt over sin egen oppførsel, og ikke bare skylde på at "mamma har vært så snill bestandig, så jeg har ikke lært å ta ansvar jeg..." Mannen er jo voksen! Selv om hans mor kanskje har vært i overkant ettergivende, så har han etter mitt syn et selvstendig ansvar for egen oppførsel.

Det jeg mener er at det gir en "det ordner seg uansett" -holdning når det alltid er noen som redder de når de driter seg ut med vilje og viten.

Som min søster og samboer, de burde klart seg på inntekten sin, men prioriterer helt feil for de vet de alltid vil få hjelp av noen. Hvis ikke pappa (i min søsters tilfelle) setter ned foten så vil de aldri lære.

Anonymous poster hash: 53d92...f58

[Lemuren]

Jeg blir nesten litt desperat etter å lære folk elementær privatøkonomi når jeg hører folk nærer seg på andre menneskers penger. Men jeg må jo si at moren din nærer jo disse problemene ved å gi ham penger. Hun burde heller hjelpe ham med å hjelpe seg selv.

[AnonymBruker 42]

Burde fortelle boren din hva du synes om dette, og at moren deres faktisk er lei seg og blakk....

Si hva du mener til moren din, men vis forståelse og være snill og grei i steden for å vifte med pekefingern, for det er fryktelig vannskelig å si nei til noen man er glad i, uansett om det går ut over en selv...

Burstags tips til mor blir ; ikke kjøp noe, men spander en tur, middag, masasje, eller lignende dere kan dra på sammen. Det er slikt som mødre liker

[AnonymBruker]

Broren min er helt merkelig med penger. Han får lønn hver uke, og han tar alltid ut alle pengene sine av banken i kontanter hver gang han får lønn.
I helga var han på en tur i nabolandet, og jeg kan ikke skjønne hvorfor han dro på den turen når han ikke hadde penger nesten. Han prioriterer helt feil. Husleia burde jo komme først!
På fredag var siste frist for å betale leia, ellers hadde han blitt kastet ut. Han venter alltid til siste liten, og blir så sutrete dersom han ikke får det som han vil.

Nå har jeg ordnet med bursdagsgave til mamma, sitter her og skriver kort og lurer på om jeg skal ta med broren min sitt navn denne gangen eller ikke. Jeg pleier alltid å ordne gave fra oss begge.
Skal jeg legge bitterheten til side og inkludere broren min eller ikke?

Anonymous poster hash: 8aa4d...3cb

[Gjest Eurodice]

Broren min er helt merkelig med penger. Han får lønn hver uke, og han tar alltid ut alle pengene sine av banken i kontanter hver gang han får lønn.

I helga var han på en tur i nabolandet, og jeg kan ikke skjønne hvorfor han dro på den turen når han ikke hadde penger nesten. Han prioriterer helt feil. Husleia burde jo komme først!

På fredag var siste frist for å betale leia, ellers hadde han blitt kastet ut. Han venter alltid til siste liten, og blir så sutrete dersom han ikke får det som han vil.

Nå har jeg ordnet med bursdagsgave til mamma, sitter her og skriver kort og lurer på om jeg skal ta med broren min sitt navn denne gangen eller ikke. Jeg pleier alltid å ordne gave fra oss begge.

Skal jeg legge bitterheten til side og inkludere broren min eller ikke?

Anonymous poster hash: 8aa4d...3cb

Jeg synes ikke du skal inkludere din bror. Han kan vise såpass takknemlighet overfor sin mor at han kan ordne gave selv. Han er en ansvarsløs og beregnende egoist. Han må lære på den harde måten. Støtt din mor i at hun ikke er minibanken hans.

Endret 5. august 2013 av Arabella

[Testosteron]

Nå har jeg ordnet med bursdagsgave til mamma, sitter her og skriver kort og lurer på om jeg skal ta med broren min sitt navn denne gangen eller ikke. Jeg pleier alltid å ordne gave fra oss begge.

Skal jeg legge bitterheten til side og inkludere broren min eller ikke?

Hvis han ikke er med og betaler for gaven, så bør du ikke inkludere ham. Hvorfor skal ikke han kunne ta ansvar for en gave når du gjør det?

[Kattugla]

Jeg synes ikke du skal inkludere din bror. Han kan vise såpass takknemlighet overfor sin mor at han kan ordne gave selv. Han er en ansvarsløs og beregnende egoist. Han må lære på den harde måten. Støtt din mor i at hun ikke er minibanken hans.

Støtter denne. Det er forøvrig samme tankegang du har her (TS), som din mor; fikse ting for "lille" 29-åringen..

[AnonymBruker]

Spør meg om han er uansvarlig eller om han kan være syk? Du nevnte at han aldri viser empati for andre, det kan være et faretegn. Kan dere få han til å en samtale med fastlegen? Sier ikke at han nødvendigvis har en personlighetsforstyrrelse, men man bør ta sterkt avvikende tegn i personligheten seriøst.

Anonymous poster hash: 56c2f...c50

[Hulderen]

TS, du gjør samme feil som din mor når du ordner gave for din bror. Du må også sette foten ned og la ham fikse selv. Hvorfor skal du inkludere ham? Han er voksen, og da må han ordne selv.

Hvorfor får han lønn hver uke? Det vanlige er å få lønnsutbetaling en gang i måneden.

[AnonymBruker]

Er ikke din mor en voksen kvinne som kan si nei? Liker hun å være martyr? Hun som voksen kvinne må sette foten ned for sin sønn, ellers vil hun alltid ha hånden hans oppi sin lommebok. Min mor har fortsatt min 48-årige brors hånd i sin lommebok, han har familie og er den som har tjent mest av oss alle i perioder. Men han liker å leke storkar og klarer ikke å sette tæring etter næring, og min mor punger ut. Og lider, stakkars. Jeg syntes synd på henne tidligere men ikke nå lenger for hun kan si nei. Men jeg vet også at han vet hvilke knapper han kan trykke på for å få penger.

Det er din mors egen feil at hun blir ruinert. Etter å ha levd med en martyr i flere år som ikke klarer å nekte sin sønn penger men som er snar til å kritisere sin datter (som klarer seg selv), så eier jeg ikke sympati med slike mødre. Og hvis du setter hans navn på gaven så havner også du i samme sporet og det syns jeg du skal unngå.

Anonymous poster hash: fc844...e2b

[AnonymBruker]

Kunne høres ut som min svigersøster og mine svigerforeldre.

Navlestrengen ble aldri helt kuttet i oppveksten, og når hun flyttet ut skulle man tro at den ble sydd kraftigere fast.

Svigersøster beklager seg alltid over penger, og over at hun ikke er så rik og heldig samtidig som hun de siste månedene har fått "låne" og fått godt over en halv million (det er bare det jeg har hørt om...) av svigers til alt mulig rart.

I svært ung alder har hun takket være foreldrene det så godt at folk i min vennekrets med barn i barneskolealder (jeg og hennes bror er 10 og 12 år eldre) ikke kan vise frem like ny bil, god bolig osv.

Selv om dette kan være helt på trynet og helt idiotisk så tror jeg det er best å la være å legge seg oppi slikt. Om forholdet mellom to personer er slik at den ene parten utnytter den andre så hjelper det svært sjeldent at en tredjepart(søsken) som kan bli oppfattet som misunnelig kommer inn og blander seg.

Fra hva jeg kjenner til fører slikt bare til at den som blander seg blir skvist ut, og det blir enda vanskeligere for de andre å innse at det de gjør ikke er bra.

Anonymous poster hash: 18a99...21c

[AnonymBruker]

Her er det din mor som må ta et grep. Har selv en mor som gjør det samme for min lillesøster. Hun har null kontroll over egen økonomi. Hun jobber, tjener greit, og bor for tiden gratis. Men klarer ikke å betale faste utgifter. Men å handle klær og diverse på nettet går visst bra. Min mor betaler ca. 5000 til henne hver måned, da til mat, klær, telefonregninger o.l.. Min mor trenger så absolutt disse pengene selv, men klarer ikke å sette foten ned. Det er fælt å se på.

Selv har jeg stålkontroll på økonomien, og har aldri lånt penger av foreldre. Tror min søster vil slite en god del økonomisk i årene fremover dersom hun ikke snart får erfare hvordan det er å klare seg selv.

Sett deg ned med din mor og fortell henne at hun må stoppe pengestømmen til din bror. Hun må være streng. Det gjør nok vondt der og da, det å ikke ville hjelpe sine barn, men det er nettopp det hun kommer til å gjøre, hjelpe. Han vil nok ikke se det slik, og kanskje ikke hun heller, men i det lange løp vil det hjelpe begge to.

Anonymous poster hash: 83dfd...c1b

[AnonymBruker]

Her er det din mor som må ta et grep. Har selv en mor som gjør det samme for min lillesøster. Hun har null kontroll over egen økonomi. Hun jobber, tjener greit, og bor for tiden gratis. Men klarer ikke å betale faste utgifter. Men å handle klær og diverse på nettet går visst bra. Min mor betaler ca. 5000 til henne hver måned, da til mat, klær, telefonregninger o.l.. Min mor trenger så absolutt disse pengene selv, men klarer ikke å sette foten ned. Det er fælt å se på.

Selv har jeg stålkontroll på økonomien, og har aldri lånt penger av foreldre. Tror min søster vil slite en god del økonomisk i årene fremover dersom hun ikke snart får erfare hvordan det er å klare seg selv.

Sett deg ned med din mor og fortell henne at hun må stoppe pengestømmen til din bror. Hun må være streng. Det gjør nok vondt der og da, det å ikke ville hjelpe sine barn, men det er nettopp det hun kommer til å gjøre, hjelpe. Han vil nok ikke se det slik, og kanskje ikke hun heller, men i det lange løp vil det hjelpe begge to.

Anonymous poster hash: 83dfd...c1b

Av og til lurer jeg på om dette hovedsaklig er et foreldre-sønn opplegg?

Nesten samtlige hvor jeg kjenner til at man lever godt av foreldrene er menn. Ikke at det ikke finnes kvinner som gjør det samme, men de jeg vet om som virkelig krever og krever er menn.

Den verste er en jeg kjenner som stadig har fått store beløp i restskatt. Han syter også over skatten hele tiden, men han har aldri betalt sin egen restskatt. Den regningen har foreldrene tatt hvert eneste år!

Hvert år beløper det seg på rundt 50-75 000. Samme person har fått foreldrene til å betale fartsbøter o.l også.

Foreldrene omtaler han også som rene gullgutten som aldri gjør noe galt, mine foreldre som kjenner hans foreldre forteller at å prøve å ymte frempå noe annet når de sitter og prater om barna ol. fører til at de låser seg helt og går fullstendig i forsvarsposisjon.

Sønnen er en drittsekk som snyter på skatten, bryter loven og ellers så er han generelt kjent som en småkjeltring av folk som arbeider i samme bransje.

For foreldrene derimot er han gullgutten. Selv tenker jeg at han har virkelig blitt oppdratt til å bli den mannen han er i dag

Anonymous poster hash: 18a99...21c