AnonymBruker Skrevet 2. august 2013 #1 Skrevet 2. august 2013 Hei. Er det noen her inne som har blitt utredet for ADHD/ADD i voksen alder som kan fortelle meg hvordan gangen i det er? Spurte du legen om utredning eller var det legen som foreslo det? Hva skjer under utredningen? Hvor lang tid tok det? Får du noe hjelp nå?Anonymous poster hash: 53f49...250 1
AnonymBruker Skrevet 2. august 2013 #2 Skrevet 2. august 2013 Hei. Er det noen her inne som har blitt utredet for ADHD/ADD i voksen alder som kan fortelle meg hvordan gangen i det er? Spurte du legen om utredning eller var det legen som foreslo det? Hva skjer under utredningen? Hvor lang tid tok det? Får du noe hjelp nå?Anonymous poster hash: 53f49...250 Jeg var til legen og ba om henvisning til utredning. Har sett symptomene selv (har et barn med ADHD). Og skrev et skriv om hvorfor jeg trodde jeg hadde ADD. Har fått svar fra de legen sendte henvisning til, om at jeg skal få utredning innen et halvt år, nå. Så mer enn det vet jeg ikke Håper flere svarer i tråden og kan dele erfaringene sine Anonymous poster hash: 05f2c...888
AnonymBruker Skrevet 2. august 2013 #3 Skrevet 2. august 2013 Dette lurer jeg også på. Jeg leste på wikipedia at en del av utredningen er å bekrefte at man også hadde symptomer på ADHD da man var barn, og at man da må snakke med for eksempel foreldre så de kan bekreft det, stemmer dette? Jeg vil utredes for ADHD, men har ikke et godt forhold til mine foreldre, så jeg vil ikke inkludere disse i prosessen.Anonymous poster hash: eeaae...18b 1
AnonymBruker Skrevet 3. august 2013 #4 Skrevet 3. august 2013 Jeg har ei venninne med ADD. Hun fikk henvisning fra lege, gikk til psykolog i ca et halvt år og har gått på medisiner i snart et år ca. Hun var deprimert, og jeg vet de snakket om alt mulig, ting som plaget henne, ting som kunne endres osv. Medisinene har hjulpet henne veldig, men usikker på om hun skal gå på disse resten av livet eller ikke. Anonymous poster hash: b0e55...fdb
AnonymBruker Skrevet 6. august 2013 #5 Skrevet 6. august 2013 Hei. Er det noen her inne som har blitt utredet for ADHD/ADD i voksen alder som kan fortelle meg hvordan gangen i det er? Spurte du legen om utredning eller var det legen som foreslo det? Hva skjer under utredningen? Hvor lang tid tok det? Får du noe hjelp nå?Anonymous poster hash: 53f49...250 Jeg hadde alltid følt meg annerledes enn de andre og klarte meg dårlig i de fleste fag på skolen, dette gjorde meg deppa, så jeg ble henvist til psykolog av fastlegen min. Der ble det noen samtaler, først trodde psykologen at det var depresjon, så ville hun at jeg skulle ta ADHD testen etter mange timers samtale på flere uker (en test med forskjellige oppgaver du får, tar ca 2 timer). Så noen samtaler til og jeg fikk diagnosen, etter der var det veiledning og evt medisinutprøving om jeg ville. Ritalin, Concerta, Strattera.. Nå idag er det 2 år siden jeg fikk den, og er utrolig lettet. Godt å vite hva det er. Det tok tid å godta det og lære seg å leve med det, men nå idag ser jeg bare de positive sidene med å ha det! Det er mange altså Anonymous poster hash: 3114e...918
Purple Diamond Skrevet 6. august 2013 #6 Skrevet 6. august 2013 Jeg hadde alltid følt meg annerledes enn de andre og klarte meg dårlig i de fleste fag på skolen, dette gjorde meg deppa, så jeg ble henvist til psykolog av fastlegen min. Der ble det noen samtaler, først trodde psykologen at det var depresjon, så ville hun at jeg skulle ta ADHD testen etter mange timers samtale på flere uker (en test med forskjellige oppgaver du får, tar ca 2 timer). Så noen samtaler til og jeg fikk diagnosen, etter der var det veiledning og evt medisinutprøving om jeg ville. Ritalin, Concerta, Strattera.. Nå idag er det 2 år siden jeg fikk den, og er utrolig lettet. Godt å vite hva det er. Det tok tid å godta det og lære seg å leve med det, men nå idag ser jeg bare de positive sidene med å ha det! Det er mange altså Anonymous poster hash: 3114e...918 Så flott! Glad på dine vegne!
Maestro Skrevet 6. august 2013 #7 Skrevet 6. august 2013 Jeg gikk til psykolog året jeg ble 18 pga depresjoner, angst, katastrofetanker o.l å vi gikk igjennom hele oppveksten min. Da ble jeg tilbudt adhd-test. Tok en test, så en nevrologisk test så en adhd-test igjen. Tok meg ca 6 mnd Hos meg fant de utav dårlig reaksjonsevne, dårlig arbeidsminne, impulsiv, pratsom, dagdrømmende, reagerer med frustrasjon osv. Har brukt concerta, men da ble jeg overgiret, sur, raste ned 10 kg på 1.5 mnd (ifra 65 til 56, i en høyde av 178 cm..) Men nå bruker jeg 1 kapsel 20 mg av Ritalin og klarer meg kjempefint Mamma traff den gamle lærerne min å hun klasket seg selv i pannen for hvordan kan hun ikke ha merket noe på meg.
Yesterday Skrevet 7. august 2013 #8 Skrevet 7. august 2013 (endret) Hei. Er det noen her inne som har blitt utredet for ADHD/ADD i voksen alder som kan fortelle meg hvordan gangen i det er? Spurte du legen om utredning eller var det legen som foreslo det? Hva skjer under utredningen? Hvor lang tid tok det? Får du noe hjelp nå?Anonymous poster hash: 53f49...250 Jeg dro til fastlegen når jeg var 28 år og ba om en henvisning for utredning, hadde skjønt for noen år siden at jeg har ADD men trudde at jeg ville bli avvist pga er ganske "oppegående", har blant annet en høyere utdannelse. Som mange andre trudde jeg at personer med ADHD/ADD ikke klarer seg så bra, men har skjønt i ettertid at jeg selvsagt tok helt feil og at jeg sliter MYE mer med diagnosen enn jeg trudde. Hadde mange aha-opplevelser under utredningen. Selve utredningen er litt forskjellig, alt etter hvor man blir utredet. Noen får diagnosen etter 10 min med en psykiater, en resept på Ritalin og lykke til, og ingen oppfølging. Men da er det en elendig og lat psykiater. Selv hadde jeg flere samtaler med en psykolog, og fylte ut flere skjemaer og gjorde en datatest. På datatesten skåret jeg så bra at de ikke tok hensyn til den, men nå har jeg brukt data siden jeg var ca 6 år, noe ikke mange på min alder har. Ellers nevnte psykologen å utrede for lese-og skrivevansker men de gjorde ikke det da jeg har fått en høyere utdannelse og mener selv at jeg ikke har det. En psykolog kan ikke sette en diagnose så siste timen hadde jeg hos en nevropsykolog, da måtte jeg fylle ut masse skjemaer og vi pratet sammen, jeg fikk diagnosen ADD der og da uten tvil. Ellers måtte jeg få sjekket stoffskiftet med en blodprøve, da dårlig stoffskifte kan gi dårlig konsentrasjon. Måtte ta en EEG for å utelukke epilepsi, da bittesmå anfall kan være umerkbare og gi dårlig konsentrasjon. Alle prøvene var fine, men EEG'en viste at jeg har masse Theta-bølger (trege signaler) i frontallapen, noe nevropsykologen tidligere hadde nevnt at mange med ADHD/ADD har, så sykehuset skrev at jeg har en "lettere cerebral funksjonsforstyrrelse i frontallappen", og jeg regner med at det er "fysiske bevis" på min ADD. Men de kan ikke bekrefte det da hjernen er veldig avansert. Men ADHD/ADD er jo en "feil" i frontallappen. Ikke bli skuffet om du ikke har disse hjernebølgene Er ikke sikkert at du må ta disse testene fordi ikke alle som utreder vet at de er anbefalt av staten, for å hindre feildiagnostisering. Ellers skrev foreldrene mine et brev om hvordan jeg var før skolealder og i skolealder, som en bekreftelse på at det er medfødt. Men det er mange som blir utredet uten det. DPS som skulle utrede meg ga seg selv en frist på 5 mnd på å innkalle meg, de brøt fristen så jeg ringte til Helfo (som det stod i brevet at jeg måtte om de brøt fristen) og klagde muntlig. Dagen etterpå ringte Helfo meg opp med time en uke etterpå hos en privat klinikk,, Ressursklinikken. Jeg betalte kun den vanlige DPS-prisen, mens DPS måtte betale det ekstra De var kjempe flinke og utredet med på akkurat en måned. Jeg fikk time 1-2 ganger i uken. Har snakke med de som fikk en time i mnd og ble utredet over ca 6 mnd! Det tar ofte lang tid å bli utredet hos DPS pga så mange pasienter. Så jeg er faktisk glad for at jeg måtte vente 5 mnd på utredning og fikk komme til Ressursklinikken. Etter jeg fikk diagnosen fortsatte jeg å gå til en psykiater hos Ressursklinikken, da fikk jeg resept på Ritalin og vi hadde samtaler ca hver 14. dag i ca 10 mnd hvor vi snakket om Ritalinen og hvordan jeg hadde det. Jeg valgte selv å slutte med samtalene da jeg hadde det veldig bra. Det går egentlig ennå bra, men er gravid så har måttet slutte på Ritalin, og ADD'en er selvsagt tilbake, men jeg vet at jeg senere kan begynne på Ritalin igjen senere Ang. Ritalin så er det ikke alle som får god effekt av den, så ikke bli skuffet om du er en av de, det finnes andre ADHD-medisiner. Jeg har god effekt men hadde i begynnelsen en del bivirkninger, noen gir opp pga bivirkningene men anbefaler deg å prøve å fortsette en stund for det, fordi de går som regel bort. Det var ekkelt i begynnelsen, spesielt når psykiateren sa at jeg kunne trappe opp fortere enn før, da måtte jeg redusere igjen og trappe opp like sakte som før pga bivirkningene. Anbefaler deg å trappe opp sakte. Jeg økte med 5 mg per 4. dag. Hvis du skal prøve medisiner da, er ikke alle som vil det Lykke til! Endret 7. august 2013 av Yesterday
AnonymBruker Skrevet 7. august 2013 #9 Skrevet 7. august 2013 Venner har lenge fattet mistanke, men det var min samboer som "overbeviste" meg om å få en utredning. Jeg hadde fått ny lege og etter 3 minutt inne til første time spurte legen om jeg har ADHD, det før jeg hadde rukket å i det hele tatt gjøre annet enn å hilse...så på meg var det svært tydelig Hun sendte en henvisning til ADHD-poliklinikken her, samtidig som jeg måtte skrive ned hvordan oppveksten har vært og om symptomene alltid har vært til stede og hvilke symptomer jeg hadde. Aller helst ha bekreftelse fra foreldre, men ikke et "must". Mine foreldre hadde vanskelig for å tro at jeg hadde det, noe jeg forklarte på poliklinikken. Sleit på skolen, sleit i alle slags forhold og livet generelt var svært ustabilt (fra tenårene vel og merke). Gikk også til psykolog for en del år siden, men h*n mente jeg ikke hadde ADHD, men så fikk jeg vite i ettertid at en psykolog ikke kan stille den diagnosen, det er det en psykiater som må gjøre. Nå i vinter kom jeg endelig inn til utredning, igjen satt jeg bare noen minutter før jeg fikk beskjed om at sansynligheten var stor for at jeg hadde diagnosen. Men jeg måtte fylle ut side opp og side ned med papirer, svare på spørsmål...satt i 2 timer, noe som var utrooolig slitsomt Så fikk jeg ny time, da med psykiater med noe spesialfelt innen nevrologi om jeg forsto det riktig. Han leste gjennom papirene og fikk referat fra første møte, også han var sikker i sin sak bare minutter etter første møte med meg. Men han måtte gjennom det kjedelige papirarbeidet likevel, det var han jo pliktet til selv om han var sikker. Det ble igjen papirarbeid og samtale, og resultatet ble altså en diagnose. Det føltes veldig rart da jeg ikke trodde selv jeg hadde det, men samtidg forklarte det jo sååå mye! Det beste var å fortelle det til mine foreldre, som da måtte ta tilbake sine antagelser om at jeg hadde vært lat på skolen...for det var jo det de trodde. Nå skjønte de at jeg faktisk hadde snakket sant da jeg sa jeg slet, men de hadde likevel ikke trodd det dreide seg om noe så "enkelt" som ADHD Men så er ADHD ofte annerledes for jenter visstnok, ikke den typiske "klatre-på-veggen" sorten De fleste tror også ADHD er å være den type hyperaktiv, men det stemmer visst ikke. Hyperaktiv kunne være flere ting, i mitt tilfelle var det visstnok en hyperaktiv hjerne...altså jeg tenker ekstremt mye i forhold til hva som er "normalt". Nå sitter jeg her, 31 år gammel og tar 2 ritalin kapsler daglig og har fått et helt nytt liv! Jeg kan endelig si jeg har et stabilt liv og med medisiner utgjør jeg ikke lenger en fare for de rundt meg p.g.a. ekstreme raserianfall. Jeg har knapt hatt et eneste utbrudd siden medisineringen og de få jeg har hatt har ikke vært voldsomme Symptomene er ikke helt borte, men øker jeg dosen på medisinen blir bivirkningene ubehaglige. Men så lenge jeg slipper det grusomme sinnet skal jeg heller leve med at jeg er litt rastløs Ellers er jeg jo mer fokusert/konsentrert enn jeg var og ikke så forferdelig intens (type aaaaltfor mye energi), men skulle jo gjerne hatt litt mer effekt av medisinen da...uansett, bedringe er jo bedre enn ingenting Beklager laaaangt innlegg, men blei revet med...blir jo så glad når jeg ser jeg ikke er "alene" om dette :D Anonymous poster hash: aecda...b4c
Yesterday Skrevet 7. august 2013 #10 Skrevet 7. august 2013 Beklager laaaangt innlegg, men blei revet med...blir jo så glad når jeg ser jeg ikke er "alene" om dette :D Anonymous poster hash: aecda...b4c Hehe, har samme "problemet"
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå