Trives ikke i jobben

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg avsluttet studiet for ett år siden og har siden fått det jeg trodde skulle være "drømmejobben"- men ofte begynner jeg å tvile på dette...

I studietiden var jeg ikke den mest sosiale, men hadde et par nære venner. Jeg hadde ikke problemer med å snakke med folk, men jeg likte å studere alene mens andre jobbet sammen i "kollokvie grupper". Det siste året på studiet var jeg mest alene da det var ganske intenst for alle, og da jeg i utgangspunktet leste best alene ble det også til at jeg holdt meg mye alene dette året.

Så fikk jeg "drømmejobben" etter studiet og har nå vært der snart et år. Jeg har kontrakt i 2 år til. Det var utfordrende å begynne å jobbe- spesielt på dette stedet som krever mye av meg. Siden jeg liker å jobbe alene, blir jeg sittende mye alene også i lunsjpausene (spiser hele tiden på kontoret mitt alene), og snakker bare sporadisk med de andre. De andre på jobben eldre og mer erfarne stort sett, men det er noen jevnaldrende der også. Jeg skulle så gjerne ønske at jeg var mer sosial på jobben og at jeg kunne ha venner der...Som kunne tatt lunsjpause med meg og som det føltes trygt å snakke med. Jeg vet at mye er min egen skyld siden jeg isolerer meg når jeg skal jobbe- men det gjør jo de andre og. Forskjellen er at de blir supersosiale når lunsjtid/ arrangementer/pauser kommer mens jeg forblir den samme stille personen...

Det hjelper heller ikke på selvtilliten at en av mine overordnede er asosial eller direkte frekk innimellom- og får meg til å føle meg dum. Jeg tar sånt veldig personlig dessverre selvom jeg skulle ønske jeg kunne overse det. Min nærmeste overordnede er brutal i måten han kommuniserer på og aggressiv i fremtoningen og jeg kan telle på fingrene hvor ofte jeg har grått pga. han i løpet av dette året.

Jeg føler meg totalt sett som en dum, mindreverdig asosial person på jobb - selv om selve arbeidet jeg gjør er noe jeg liker! Jeg er sikker på at hvis miljøet på jobben kunne bedret seg, så ville jeg trives så myer mer!

Vil gjerne høre hva andre her inne tenker om saken, for jeg begynner å bli utmattet av det hele...

PS: er egentlig veldig glad i mennesker. Jeg har samboer som jeg elsker, og blir alltid glad når mine nære venner fra studietiden tar kontakt.

Anonymous poster hash: 74fe6...034

[Gjest Zek]

Vanskelig å gi råd uten å vite mer om hva du jobber med, men noen ganger er det slik at jobbytte er det smarteste. Nå har du jo erfaring og kan oppgi din nåværende jobb som referanse, så kanskje du skal tenke på å finne en annen jobb når kontraktsperioden er over?

På den andre siden kan man øve seg opp til å være mer sosial, det er som med alt annet. Man blir flinkere om man plasserer seg selv i ubehagelige situasjoner og bare tør. Men som sagt, litt vanskelig å si når jeg ikke kjenner yrket ditt eller deg. Kanskje du kunne tatt kontakt med psykolog for å få hjelp?

[Bolus]

Vanskelig å gi råd uten å vite mer om hva du jobber med, men noen ganger er det slik at jobbytte er det smarteste. Nå har du jo erfaring og kan oppgi din nåværende jobb som referanse, så kanskje du skal tenke på å finne en annen jobb når kontraktsperioden er over?

På den andre siden kan man øve seg opp til å være mer sosial, det er som med alt annet. Man blir flinkere om man plasserer seg selv i ubehagelige situasjoner og bare tør. Men som sagt, litt vanskelig å si når jeg ikke kjenner yrket ditt eller deg. Kanskje du kunne tatt kontakt med psykolog for å få hjelp?

Ja, enig med zek. Sett deg selv i ubehagelige situasjoner!

Endret 1. august 2013 av Bolus

[AnonymBruker]

Vanskelig å gi råd uten å vite mer om hva du jobber med, men noen ganger er det slik at jobbytte er det smarteste. Nå har du jo erfaring og kan oppgi din nåværende jobb som referanse, så kanskje du skal tenke på å finne en annen jobb når kontraktsperioden er over?

På den andre siden kan man øve seg opp til å være mer sosial, det er som med alt annet. Man blir flinkere om man plasserer seg selv i ubehagelige situasjoner og bare tør. Men som sagt, litt vanskelig å si når jeg ikke kjenner yrket ditt eller deg. Kanskje du kunne tatt kontakt med psykolog for å få hjelp?

Takk for raskt svar!

Jeg vil helst ikke oppgi yrket mitt for å verne om meg som privatperson..Det er imidlertid en kontorjobb der man stort sett jobber mye alene. Ja, jeg har bestemt meg for å holde ut de neste 2 årene, og så skal jeg videre. Gleder meg så sinnsykt! Det er forferdelig å ikke føle seg trygg på jobb...

Ja, jeg skal bli flinkere å sette meg selv i ubehagelige situasjoner. Har gjort det noen ganger før, og føler meg veldig flink etterpå!

Jeg har ikke råd til psykolog- hjelp nå,selv om jeg hadde trengt det...de tar jo flere tusen kroner hvis du skal ha litt oppfølging:(

Anonymous poster hash: 74fe6...034

[Gjest Zek]

Kanskje det er en idé å prioritere økonomien slik at du kan gå til psykolog en periode? Det er ikke alltid så lett å vite hvor man skal begynne når man har et snev av sosial angst, slik det virker som du kanskje har. Mulig du bare er introvert og liker å jobbe alene, men det høres leit ut å ikke få til å delta i det sosiale livet på jobben.

Jeg har selv øvd meg opp til å bli tøffere i sosiale sammenhenger og belønningen er enorm når man først merker at man får det til. Det er som regel slik at en overanalyserer det man sier og gjør og føler seg dum uten at det egentlig er slik. Tør man å hoppe i det går det som regel bra.

[Bolus]

Kanskje det er en idé å prioritere økonomien slik at du kan gå til psykolog en periode? Det er ikke alltid så lett å vite hvor man skal begynne når man har et snev av sosial angst, slik det virker som du kanskje har. Mulig du bare er introvert og liker å jobbe alene, men det høres leit ut å ikke få til å delta i det sosiale livet på jobben.

Jeg har selv øvd meg opp til å bli tøffere i sosiale sammenhenger og belønningen er enorm når man først merker at man får det til. Det er som regel slik at en overanalyserer det man sier og gjør og føler seg dum uten at det egentlig er slik. Tør man å hoppe i det går det som regel bra.

jeg synes du bør satse på psykologhjelp! Kanskje du kun trenger å få utløp for litt frustrasjon ved en innføringstime?

Endret 1. august 2013 av Bolus

[AnonymBruker]

jeg synes du bør satse på psykologhjelp! Kanskje du kun trenger å få utløp for litt frustrasjon ved en innføringstime

Ja, jeg har litt sosial angst tror jeg..men samtidig har jeg ikke problemer med å snakke med folk "overfladisk" innimellom....samtidig er jeg introvert ved at jeg liker å være alene. Jeg får energi av å være alene....skulle tro at denne egenskapen var perfekt i denne jobben hvor man sitter mye alene og krever selvstendighet.- Men det er grusomt å ikke kunne føle at man har "venner" på jobben. At alle er konkurrenter på et vis (jobben min er veldig konkurransebasert, selv om samarbeid er viktig.ironisk nok...)

Anonymous poster hash: 74fe6...034

[Gjest Zek]

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver, jeg har aldri vært en fan av kollokviegrupper selv og får energi av alenetid. Jeg tror ikke du skal kritisere deg selv for mye for den personligheten du har, men man må finne løsninger slik at livet ikke blir så tøft. Om jobben tapper deg for krefter og du mistrives må du foreta noen grep, ellers brenner du deg ut sakte, men sikkert.

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: 74fe6...034

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver, jeg har aldri vært en fan av kollokviegrupper selv og får energi av alenetid. Jeg tror ikke du skal kritisere deg selv for mye for den personligheten du har, men man må finne løsninger slik at livet ikke blir så tøft. Om jobben tapper deg for krefter og du mistrives må du foreta noen grep, ellers brenner du deg ut sakte, men sikkert.

Ja, jeg vet. Hadde 3 uker ferie denne sommeren, og merket at jeg gruet meg til å gå tilbake på jobb. Følte at jeg ikke fikk nok søvn selv om jeg sov 10 timer hver dag. Var redd for å være utbrent allerede. Har du noen konkrete tips til hvordan jeg kan sette meg selv i ubehagelige situasjoner slik at jeg vil føle meg bedre etterhvert? Ting jeg kan gjøre daglig feks?

Anonymous poster hash: 74fe6...034

[Gjest Naria]

Du må gi av deg selv og slenge deg med. Du kan ikke forvente at folk skal komme inn på kontoret ditt for å dra deg med.

[Gjest Zek]

Ja, jeg vet. Hadde 3 uker ferie denne sommeren, og merket at jeg gruet meg til å gå tilbake på jobb. Følte at jeg ikke fikk nok søvn selv om jeg sov 10 timer hver dag. Var redd for å være utbrent allerede. Har du noen konkrete tips til hvordan jeg kan sette meg selv i ubehagelige situasjoner slik at jeg vil føle meg bedre etterhvert? Ting jeg kan gjøre daglig feks?

Anonymous poster hash: 74fe6...034

Ja. Neste gang folk samles på lunsjrommet så går du inn sammen med dem. Du trenger ikke si så mye, men delta i det sosiale, le sammen med dem når de ler osv. Det høres veldig banalt ut når jeg skriver det på denne måten, men du må bare begynne å delta. Og jeg vet at akkurat det kan være det vanskeligste.

[AnonymBruker]

Du må gi av deg selv og slenge deg med. Du kan ikke forvente at folk skal komme inn på kontoret ditt for å dra deg med.

Jeg skal forsøke å delta på felleslunsjer (hvertfall når NOEN jeg kjenner er der i det minste. det blir verre hvis jeg skal delta i lunsjer der jeg ikke kjenner noen i det hele tatt). Hva annet kan jeg gjøre tror du?

Takk for tips! Du aner ikke hvor mye det betyr for meg at folk svarer på dette

Anonymous poster hash: 74fe6...034

[AnonymBruker]

Zek, jeg føler meg jo bare stiv som en stokk og dum når jeg sitter sammen med dem. Jeg føler at alt jeg sier er uintelligent- Spesielt hvis han "asosiale"-til tider frekke gruppelederen sitter der....Skal jeg begynne å konversere med han eller skal jeg la være og istedet rette oppmerksomheten mot andre? Jeg vet at han kan være sånn mot andre medlemmer også....

Anonymous poster hash: 74fe6...034

[Gjest Naria]

Jeg skal forsøke å delta på felleslunsjer (hvertfall når NOEN jeg kjenner er der i det minste. det blir verre hvis jeg skal delta i lunsjer der jeg ikke kjenner noen i det hele tatt). Hva annet kan jeg gjøre tror du?

Takk for tips! Du aner ikke hvor mye det betyr for meg at folk svarer på dette

Anonymous poster hash: 74fe6...034

Start med å spørre noen du kjenner litt om du kan spise lunsj med dem. Under lunsjen må du delta i samtalen slik at du blir du kjent med flere. På en måten vil nettverket ditt på arbeidsplassen utvikle seg og du vil skape flere kontakter.

Jeg forstår veldig godt at du føler at det er skummelt, men den eneste måten vi mennesker kan utvikle oss på er å presse egne grenser og tråkke utenfor komfortsonen vår fra tid til annen.

Lykke til!

[AnonymBruker]

Start med å spørre noen du kjenner litt om du kan spise lunsj med dem. Under lunsjen må du delta i samtalen slik at du blir du kjent med flere. På en måten vil nettverket ditt på arbeidsplassen utvikle seg og du vil skape flere kontakter.

Jeg forstår veldig godt at du føler at det er skummelt, men den eneste måten vi mennesker kan utvikle oss på er å presse egne grenser og tråkke utenfor komfortsonen vår fra tid til annen.

Lykke til!

Tusen takk!

Anonymous poster hash: 74fe6...034

[Gjest Zek]

Zek, jeg føler meg jo bare stiv som en stokk og dum når jeg sitter sammen med dem. Jeg føler at alt jeg sier er uintelligent- Spesielt hvis han "asosiale"-til tider frekke gruppelederen sitter der....Skal jeg begynne å konversere med han eller skal jeg la være og istedet rette oppmerksomheten mot andre? Jeg vet at han kan være sånn mot andre medlemmer også....

Anonymous poster hash: 74fe6...034

Her må du presse deg litt, for det er garantert ingen som tenker at du er dum om du deltar. Hvis du vet at han er sånn mot flere er det iallfall ikke rettet mot deg personlig og den tanken må du holde på når du føler at han er ekkel mot deg.

Som sagt holder det å være med, etter hvert kan du jo delta litt i samtalen, men forsøk å press deg til å gå til lunsjrommet og spise sammen med de andre.

[AnonymBruker]

Her må du presse deg litt, for det er garantert ingen som tenker at du er dum om du deltar. Hvis du vet at han er sånn mot flere er det iallfall ikke rettet mot deg personlig og den tanken må du holde på når du føler at han er ekkel mot deg.

Som sagt holder det å være med, etter hvert kan du jo delta litt i samtalen, men forsøk å press deg til å gå til lunsjrommet og spise sammen med de andre.

Takk for gode råd:) Jeg skal definitivt forsøke det neste gang jeg er på jobb!

Anonymous poster hash: 74fe6...034

[Gjest Zek]

Stå på, TS, du finner utav dette etter hvert.

[AnonymBruker]

Takk!

Jeg håper det...(i frykt for å bli utbrent)

Anonymous poster hash: 74fe6...034

[Kajal]

Du vil jo ikke trives noe bedre i en ny jobb hvis du heller ikke der deltar i lunsjene og det sosiale Her må du være modig og prøve å engasjere deg litt mer. Det blir bare enklere etter hvert! Gjør ikke noe om du er litt stille i begynnelsen for de andre, men for din egen del kan det hjelpe å prøve å delta i samtalene så du slipper og sitte der og fokusere på deg selv hele tiden Hiv deg gjerne med noen du kjenner litt fra før, og prøv å ikke sette deg ved siden av denne lederen som du ikke har blitt behandlet så bra av. Dette klarer du!