Eksen flytter til andre siden av landet

[AnonymBruker]

Eksen min har "funnet kjærligheten" på nytt for bare noen måneder siden og har allerede klart å smelle henne på tjukken. Så nå skal han flytte til henne, på andre siden av landet.

Vi har et barn sammen, og han sier han vil fortsette å ha samvær med henne. Det tar minst 6-7 timer å kjøre, og han sier vi må finne ut av hvordan vi skal løse dette. Det kommer ikke på tale at jeg skal kjøre og hente på halvveien, så da blir det vel fly eller tog.

Hvem skal ta kostnadene for dette liksom? Jeg nekter å betale når det er han som flytter. Jeg har heller ikke lyst at jenten min skal fly alene så mye.

Hvilke rettigheter har jeg? Kan jeg nekte ham samvær hvis han flytter, eller kreve at samværet gjennomføres nærmere her vi bor? Jeg er hovedomsorgsperson, han har vanlig samvær.

Anonymous poster hash: 243e8...bce

[Gjest Murica]

Unnskyld meg, men du nekter ?

Du er klar over at dette handler om ungen din, ikke din konflikt med han.

Dere skal begge gjøre det dere kan for at far og mor skal få samvær.

Om det betyr at du må kjøre 3 timer til og fra nå og da, så får du bite tenna sammen å gjøre det.

Å nekte han samvær er en jævla egoistisk ting å gjøre, alt skal ikke skje på dine premisser.

[jomfrua]

Eksen min har "funnet kjærligheten" på nytt for bare noen måneder siden og har allerede klart å smelle henne på tjukken. Så nå skal han flytte til henne, på andre siden av landet.

Vi har et barn sammen, og han sier han vil fortsette å ha samvær med henne. Det tar minst 6-7 timer å kjøre, og han sier vi må finne ut av hvordan vi skal løse dette. Det kommer ikke på tale at jeg skal kjøre og hente på halvveien, så da blir det vel fly eller tog.

Hvem skal ta kostnadene for dette liksom? Jeg nekter å betale når det er han som flytter. Jeg har heller ikke lyst at jenten min skal fly alene så mye.

Hvilke rettigheter har jeg? Kan jeg nekte ham samvær hvis han flytter, eller kreve at samværet gjennomføres nærmere her vi bor? Jeg er hovedomsorgsperson, han har vanlig samvær.

Anonymous poster hash: 243e8...bce

Nei, du kan ikke nekte han å flytte.

Dere skal dele på transportutgifter.

Verken du eller far har rettigheter - barnet har rettigheter.

Nei, du kan ikke nekte han samvær.

Dere burde sette dere ned og se på hvordan dere best mulig kan finne en løsning som ditt barn kan trives meg. Det sier seg selv at samvær annenhver helg blir lite praktisk for ditt barn. Så dere må tenke i andre baner. Kanskje lengre samvær i forbindelser med ferier osv.

Life sucks sometimes

Synd at far velger bort sitt barn - men uansett så må dere gjøre det beste ut av det.

Lykke til!

[AnonymBruker]

HVORFOR SKAL JEG få økte utgifter fordi HAN bestemmer seg for å flytte så langt? Datteren vår kan jo ikke være så innmari viktig for ham uansett når han prioriterer den nye damen (som han har kjent i et halvt år) og det nye barnet over henne. Han ødelegger jo hele forholdet sitt til datteren vår når han kun skal se henne en gang i blant. Ja, annenhver helg er i hvert fall helt utelukket, hun går på skolen og det blir altfor stressende å sende henne land og strand rundt for at hun skal tiilbringe noen timer med sin far og en dame hun ikke kjenner på et fremmed sted.

Jeg skjønner ikke at jeg ikke kan ha noen rettigheter i det her. Jeg har jo ikke en ubegrenset økonomi jeg heller.

Anonymous poster hash: 243e8...bce

[skruf]

Utgifter når det gjelder samvær skal deles ut ifra inntekt, evt samme brøk som bidraget blir regnet utifra.

Ingen kan kreve at Ts annenhver helg skal kjøre 6 timer på fredag og 6 timer på søndag hvis de skal møtes på halvveien.

Er barnet stort nok til å reise alene så må fly være den beste, og kjappeste løsningen. Bestiller en billetter god tid i forveien så blir de ikke så dyre.

Og ja; jeg synes det er egoistisk at en av foreldrene, det være far eller mor, velger å bosette seg mange timer unna sitt eget, mindreårige barn sånn at samvær blir minimalt og dyrt.

[Gjest Murica]

Hva mener du han skal gjøre da?

Bo 6 timer unna den nye babyen og den nye dama si så han kan henge rundt eksen sin istedet?

Det henger jo ikke på greip overhodet.

[skruf]

Det er jo ikke eksen han skal henge rundt Murica, men det barnet han allerede har fra før. Det barnet som han burde hatt i tankene før han flyttet over halve landet og nå venter barn på nytt.

Mødre/fedre som er bostedsforeldre bør ikke flytte langt unna eksen med felles barn nettopp pga det vanskeliggjør samvær, ergo så bør heller ikke den som er samværsforelder flytte langt unna.

[Gjest Murica]

Men han har snart ett barn til, å da må han nesten velge hvor han skal være. Og da antar jeg han vil mye heller være sammen med det nye kvinnfolket sitt, enn halve landet unna så eksen hans ikke trenger å løfte en finger for samvær.

Jeg skjønner han godt, jeg ville valgt å være sammen med den nye kjæresten (og babyen) min i håp om at det skulle funke. Så får man heller løse samvær på en eller annen måte.

Det er jo "mer" for han på andre siden av landet.

[Gjest Gjest]

Vel, men det er jo rart at den som ikke sitter med barnet til daglig skal kunne flytte uten at noen har noe de skulle ha sagt, mens den som har barnet må spørre om lov til å gjøre det samme.

[AnonymBruker]

Men han har snart ett barn til, å da må han nesten velge hvor han skal være. Og da antar jeg han vil mye heller være sammen med det nye kvinnfolket sitt, enn halve landet unna så eksen hans ikke trenger å løfte en finger for samvær.

Jeg skjønner han godt, jeg ville valgt å være sammen med den nye kjæresten (og babyen) min i håp om at det skulle funke. Så får man heller løse samvær på en eller annen måte.

Det er jo "mer" for han på andre siden av landet.

Da får vi jo håpe at dette tilfellet ikke oppstår hos deg, for dine barns del. Du sier jo rett ut at du ville valgt bort ditt førstefødte barn for din nye kjæreste, og det sier jo en del.

Utenom det, TS. Ja, det er kjipt, og bittert, og ikke noe gøy å få uventa kostnader, men om du prøver å tenke langsiktig, så er dette kostnader for ditt barn, som faktisk har en far. Da må dere jo finne en best mulig løsning på samvær. Det blir jo ikke mulig med mye hyppig samvær, men samvær i seg selv er bedre enn ingenting.

Er det ingen muligheter for at de begge, med baby enten flytter nærmere deg, eller til samme plass? Hun nye dama burde jo (som snart blir mor selv) forstå at dette er en kinkig situasjon, men at det beste er å bo i nærheten av hverandre. Det blir jo da også søsken som ikke får sett hverandre så mye om bosituasjonen skal være slik. Om det ikke er mulig pr dags dato, kanskje i fremtiden så ting blir lettere for alle?

Uansett, du bør prøve bite i det sure eplet, og heller få til dette best mulig for barnet sin del. En eller annen løsning må dere jo komme frem til ang kostnader, reise etc...

Anonymous poster hash: 1a0cf...6f1

[AnonymBruker]

Vel, men det er jo rart at den som ikke sitter med barnet til daglig skal kunne flytte uten at noen har noe de skulle ha sagt, mens den som har barnet må spørre om lov til å gjøre det samme.

Den som har hovedomsorgen og har barnet til daglig trenger faktisk ikke å spørre om lov. Har du hovedomsorgen, til tross for delt foreldreansvar, så kan du flytte hvor du vil, i landet. Du må bare gi en varsel på 6 uker!

Har du hovedomsorg, med delt foreldreansvar, så kan du derimot ikke flytte til utlandet, uten samtykke.

Anonymous poster hash: 1a0cf...6f1

[Gjest Murica]

Da får vi jo håpe at dette tilfellet ikke oppstår hos deg, for dine barns del. Du sier jo rett ut at du ville valgt bort ditt førstefødte barn for din nye kjæreste, og det sier jo en del.

Utenom det, TS. Ja, det er kjipt, og bittert, og ikke noe gøy å få uventa kostnader, men om du prøver å tenke langsiktig, så er dette kostnader for ditt barn, som faktisk har en far. Da må dere jo finne en best mulig løsning på samvær. Det blir jo ikke mulig med mye hyppig samvær, men samvær i seg selv er bedre enn ingenting.

Er det ingen muligheter for at de begge, med baby enten flytter nærmere deg, eller til samme plass? Hun nye dama burde jo (som snart blir mor selv) forstå at dette er en kinkig situasjon, men at det beste er å bo i nærheten av hverandre. Det blir jo da også søsken som ikke får sett hverandre så mye om bosituasjonen skal være slik. Om det ikke er mulig pr dags dato, kanskje i fremtiden så ting blir lettere for alle?

Uansett, du bør prøve bite i det sure eplet, og heller få til dette best mulig for barnet sin del. En eller annen løsning må dere jo komme frem til ang kostnader, reise etc...

Anonymous poster hash: 1a0cf...6f1

Har ikke tenkt å få barn, så den hersketeknikken kan du droppe.

Og er den førstefødte mer spesiell enn unge nr 2? Jeg sa jeg ville valgt å bo der jeg har mest. Altså kjæreste og baby, enn en eks og en unge.

Nå er "ulykken" ute, så barn nr 2 er på vei uansett hva mor nr 1 føler om det.

Hvorfor skal de flytte til der TS er? Hvorfor foreslår du ikke at TS flytter dit de er?

Beklager at jeg slår meg vrang, men jeg er litt lei innstillingen at far alltid må følge mors ønsker.

[Gjest Gjest]

Beklager at jeg slår meg vrang, men jeg er litt lei innstillingen at far alltid må følge mors ønsker.

Argumenter for at far alltid må det.

[AnonymBruker]

Har ikke tenkt å få barn, så den hersketeknikken kan du droppe.

Og er den førstefødte mer spesiell enn unge nr 2? Jeg sa jeg ville valgt å bo der jeg har mest. Altså kjæreste og baby, enn en eks og en unge.

Nå er "ulykken" ute, så barn nr 2 er på vei uansett hva mor nr 1 føler om det.

Hvorfor skal de flytte til der TS er? Hvorfor foreslår du ikke at TS flytter dit de er?

Beklager at jeg slår meg vrang, men jeg er litt lei innstillingen at far alltid må følge mors ønsker.

Ikke herseteknikk, men mer min meining om ditt syn på hvor "enkle" ting er.

Nei, den førstefødte er ikke mer spesiell enn nr 2, men det er noe annet når du har et barn fra før. Kall det førstefødte, eller ditt andre barn. Det er fremdeles noe BF må ta hensyn til, mener jeg. Så når han vet han har et barn fra før (førstefødte), bør han gjerne ta avgjørelser utfra dette.

Hvorfor TS ikke bør flytte? For det er hverken TS eller BF dette står på. Dette går på barnet(barna i dette tilfelle), og når barnet muligens er mer etablert der det allerede bor, med kjennskap til eventuell familie, venner, nærmiljø, barnehage ol, så blir det for meg, feil å flytte barnet fra bostedet.

Derfor er det kanskje ikke like lett for TS å flytte.

Så tenker da, hvorfor ikke la BF, med dame og baby (en baby som ikke er begynt i etableringsfasen, har kjennskap til diverse saker, som er relativt ny i verden) flytte, OM de har mulighet, nå eller senere?

Og ja, det er ikke bare bare...men om man vil, og tenker løsninger så ordner det meste seg.

Jeg ble kjent med ny dame på østlandet når jeg kjørte langtransport. Dette utviklet seg til enda et barn, har nå to. Vi flyttet nærmere BM og mitt førstefødte, rett og slett fordi det var mer rimelig at vi eldre som har hatt en barndom rikket på oss, enn et barn som fremdeles er i en barndom der ting skal være trygt og stabilt.

Så er det vel ikke alltid far som MÅ gå med på mors termer, eller omvendt, men å gå med på barnets termer som til tider er et absolutt i mitt syn.

Anonymous poster hash: 1a0cf...6f1

[jomfrua]

HVORFOR SKAL JEG få økte utgifter fordi HAN bestemmer seg for å flytte så langt? Datteren vår kan jo ikke være så innmari viktig for ham uansett når han prioriterer den nye damen (som han har kjent i et halvt år) og det nye barnet over henne. Han ødelegger jo hele forholdet sitt til datteren vår når han kun skal se henne en gang i blant. Ja, annenhver helg er i hvert fall helt utelukket, hun går på skolen og det blir altfor stressende å sende henne land og strand rundt for at hun skal tiilbringe noen timer med sin far og en dame hun ikke kjenner på et fremmed sted.

Jeg skjønner ikke at jeg ikke kan ha noen rettigheter i det her. Jeg har jo ikke en ubegrenset økonomi jeg heller.

Anonymous poster hash: 243e8...bce

Livet er ikke rettferdig, sorry to say

Jeg har slitt i alle år med en x som gjør som han vil og tar ansvar når det passer han. Og han har hatt anledning til det. Sånn er det bare......j.... surt. Men systemet er lagt opp slik. Og systemet kan du ikke bekjempe.

Så mitt råd er: gjør det beste ut av det, ikke fokuser på at det er urettferdig, vær trygg på det kommer flere kameler å svelge også

Så for din egen del. Fokuser på hjemmebane; ditt liv og din datter. Vær samarbeidsvillig når din x kommer med forslag som er reelle. Utover det må du bare holde stø kurs selv.

Det er din x som taper på dette. Ditt barn vil kanskje gå gjennom savn og såre ting i forbindelse med dette - men det skyldes din x. Og det får du ikke gjort noe med - er det ikke mer å hente av ansvarsfølelse - så er det ikke det. Da må du bare ta det derfra.

Du er overhodet ikke den eneste som har fått en slik kamel............og det beste du kan gjøre er å ikke bruke masse energi på frustrasjoner over din x, men fokusere på DIN hjemmebane

Lykke til!

[AnonymBruker]

Nå har ikke jeg lest igjennom hele tråden. Men desverre er det slik man skal dele på reiseutgiftene også. Hadde selv syntes det hadde vært kjipt vist jeg var deg. Men sånn er det.

Og vist hun ny dama ikke har barn fra før og har en ex med samvær, så synes jeg hun som burde ha flyttet til han som har et barn. Ta litt hensyn til barnet.

Anonymous poster hash: 34956...dcb

[Alja]

Jeg flyttet til andre siden av landet. Jeg har samvær en helg i mnd og annenhver ferie (jul, påske, sommer, høst), gutten tar fly. Det går helt fint. Vi betaler en vei hver.

[jomfrua]

Jeg flyttet til andre siden av landet. Jeg har samvær en helg i mnd og annenhver ferie (jul, påske, sommer, høst), gutten tar fly. Det går helt fint. Vi betaler en vei hver.

Hvem bærer de emosjonelle kostnadene tror du?

[navnet]

Hvem bærer de emosjonelle kostnadene tror du?

Det er alltid så mye drama. Ja det er trist, men nå har det da skjedd. Må bare gjøre det beste utav det.

Jeg fløy til og fra alt fra meget ung alder å jeg tok da ikke skader emosjonelt av det (herregud snakk om å pakke inn ungen i bomull)

Med den tankegangen så er det bare a4 unger med mamma å pappa i samme hus hele livet, å mamma jobber 40pst stilling i barnehage å pappa jobber på kontor som er ok, alle andre får mentale skader...

[jomfrua]

Det er alltid så mye drama. Ja det er trist, men nå har det da skjedd. Må bare gjøre det beste utav det.

Jeg fløy til og fra alt fra meget ung alder å jeg tok da ikke skader emosjonelt av det (herregud snakk om å pakke inn ungen i bomull)

Med den tankegangen så er det bare a4 unger med mamma å pappa i samme hus hele livet, å mamma jobber 40pst stilling i barnehage å pappa jobber på kontor som er ok, alle andre får mentale skader...

Nå er jeg av den formening at med ansvar for ett barn (begge foreldre har ansvar) - så gjør man ikke det beste ut av det ved å flytte langt unna barnet

Det burde dreie seg om å tilrettelegge for barnet i første omgang - ikke seg selv.

Endret 2. august 2013 av jomfrua